Shopper alle på storbyferie?

Jeg har på følelsen av at svært mange ser på seriøs shopping som en del av storbyopplevelsen. Jeg shopper så å si aldri når jeg er på ferie, både fordi jeg ikke er spesielt glad i shopping, jeg har lite penger og har vanskelig for å finne klær som passer. Men jeg har alltid følt meg litt utafor og følt at det har vært noe galt med meg som ikke utnytter shoppinganledningen.

Så finnes det flere enn meg der ute som ikke ser på shopping som en naturlig del av en storbyferie?

For meg er det delt. Av og til er det naturlig, av og til ikke. Det kommer helt an på hvem jeg reiser sammen med og hva som er planlagt av utflukter ol. Men, jeg greier som regel å få skvisa inn litt shopping.

Jeg er heller ikke veldig glad i shopping. I alle fall ikke "typisk jenteshopping", det vil si klær og sminke. 🙂 Jeg/vi går riktignok alltid i noen butikker på storbyferie, men det blir mye bokhandler og museumsbutikker, egentlig. Og det hender at jeg kjøper noen klær også, men å "gå og shoppe klær" er ikke noe jeg liker å bruke så mye tid på.

Jeg har nesten sluttet å shoppe; både hjemme og på ferie. Vi skal til London til torsdag, og det er andre ting enn shopping som skal oppta det meste av tiden vår.

Mannen min elsker å shoppe, men jeg synes det er så drepende kjedelig å gå i herrebutikker, så da begrenser det seg for begges del.

Om jeg hadde reist på storbyferie så hadde det nok blitt en del shopping. Men bare om ferien var uten barna, mine barn liker ikke og gå i butikker.

Jeg shopper. Utvalget er jo mye større enn det jeg har omkring meg til daglig. Det er en ypperlig anledning til å oppsøke spesialbutikker og større utvalg på alle måter.

Ikke jeg.

Skilpadda skrev:

Jeg/vi går riktignok alltid i noen butikker på storbyferie, men det blir mye bokhandler og museumsbutikker, egentlig.

Å gå i bokhandel regnes ikke som shopping. 🙂

Ja, jeg går alltid litt i butikker når jeg er i andre (større) byer.

Chiffre skrev:

Å gå i bokhandel regnes ikke som shopping. 🙂

Nei det er klart, "shopping" er bare et litt nedlatende begrep som brukes om kvinners innkjøp av ting menn som regel er uinteressert i.

En mann kan svi av flere ganger så mye som en kvinne bruker på klær på for eksempel stereo, men det er visst greit, for det er jo en "seriøs" interesse.

Altså, jeg går i en og annen butikk, jeg også, altså og titter litt og kanskje kjøper en ting eller to. Men jeg har ikke kart over handlegatene og den og den butikkens åpningstider i lomma før jeg har bestilt flybilletten, lizzom.

allium skrev:

Nei det er klart, "shopping" er bare et litt nedlatende begrep som brukes om kvinners innkjøp av ting menn som regel er uinteressert i.

Min forståelse av "shopping" er omtrent "å gå i butikker og kjøpe ting man ikke har bruk for", uaktet hvilket kjønn kjøperen har. Men hva vet vel jeg.

Vi shopper på storbyferie; det er ikke noe jeg kan/vil prioritere i hverdagen, og da er det greit å få gjort det unna noen timer når det ikke er barn og jobb å håndtere.

Andamannen og jeg er ganske like innstilt - vi har med hver vår bok i respektive vesker, og dersom vi kommer over en butikk den ene eller andre er interessert i, vil du gjerne finne den andre sittende i en stol i butikken med nesa i en bok.

Det er forskjell på å shoppe og å handle/kjøpe, synes jeg. (Hvis man nå skal henge seg opp i språkbruken, og det skal man jo gjerne. ) Å "shoppe rundt" betyr å lete hos mange ulike tilbydere før man bestemmer seg, og jeg bruker ikke "shoppe" om det å gå i én bestemt butikk og kjøpe det man har lyst på der, mer om "butikk-til-butikk"-vandring, der vandringen og "kikkingen" er en ganske stor del av poenget, ikke nødvendigvis listen i lommen/hodet over ting man trenger. Jeg antar jo det er det de fleste mener når de sier at de har shopping som hobby eller at synes det er morsomt å shoppe også.

Jeg synes ikke "shopping" er nedlatende eller at det nødvendigvis bare dekker det kvinner driver med, men jeg kjenner langt flere kvinner enn menn som liker å gå i den ene butikken etter den andre. I alle fall hvis det er klesbutikker det er snakk om. Og i alle fall sammen med noen andre.

Jeg er enig med Skilpadda. Jeg handler/kjøper gjerne, men shopper helst ikke. Jeg ser for meg shopping som x antall timer i x antall klesbutikker der man kommer ut med fjørti handleposer.

Chiffre skrev:

Min forståelse av "shopping" er omtrent "å gå i butikker og kjøpe ting man ikke har bruk for", uaktet hvilket kjønn kjøperen har. Men hva vet vel jeg.

Men man har vel strengt tatt ikke bruk for bøker, så lenge det finnes bibliotek.

Man har lyst på bøker. Akkurat som noen har lyst på på klær, noen på fine biler, og noen på dyr vin.

Man har alltid bruk for bøker. Klær har man jo fra før.

Jeg ser på shopping som ørkesløs vandring i klesbutikker. Det er ikke alltid jeg gidder det.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke "shopping" er nedlatende eller at det nødvendigvis bare dekker det kvinner driver med, men jeg kjenner langt flere kvinner enn menn som liker å gå i den ene butikken etter den andre.

Det er sant.

Jeg hørte en gang en teori om at det kommer av steinaldermennesket. Kvinnene hadde jobben med å samle røtter og bær. Dermed har vi sans for å samle og å lete. Mens menn heller går på jakt.

Det kan være noe i det - jeg synes det er likhetspunkter mellom å finne de skoene jeg ønsket meg på salg, og å finne et område i skogbunnen dekket av traktkantarell.