Nynorsk, forskjellen på de, dykk og dei?

Jeg skjønner ikke dette, og skjønner lite av forklaringene jeg finner på den store verdensveven også. Kan nokon eller noen eller noen helt andre forklare meg forskjellen?

Er f.eks. denne setningen riktig?
Kanskje de kan la dei lese høgt for dykk?

De = dere (2. person), subjektsform (sånn som «jeg»).
Dykk = dere (2. person), objektsform (sånn som «deg»).
Dei = de/dem (3. person), subjekts- og objektsform.

Så forvirringen skyldes antagelig at nynorsk skiller mellom subjekts- og objektsform i 2. person flertall, mens bokmål skiller mellom subjekts- og objektsform i 3. person flertall.

Setningen din skjønte jeg ikke i det hele tatt, men det var på grunn av verbvalget, tror jeg?

Kanskje dere (foreldrene) kan la dem (ungene deres) lese høyt for dere, står det i setningen min.

Kanskje kan dykk lata dei lesa høgt for dykk?

Aha! Jeg er skrekkelig forkjølet og har noe redusert hjernekapasitet. Alt riktig der!

Perhonen skrev:

Kanskje kan dykk lata dei lesa høgt for dykk?

Poenget var å skrive en setning som inneholder de, dykk og dei, ellers hadde jeg skrevet omtrent slik du foreslår.

Input skrev:

Er f.eks. denne setningen riktig?
Kanskje de kan la dei lese høgt for dykk?

Fin og riktig nynorsk i mine øyne.
Nå får man visst lov til å skrive det på andre måter også, men den måten du gjør det på der er sånn jeg bestandig har gjort det.

Toffskij skrev:

Aha! Jeg er skrekkelig forkjølet og har noe redusert hjernekapasitet. Alt riktig der!

Supert! Og takk for forklaringa, det er den mest forståelige jeg har fått til nå.

Appelsin skrev:

Fin og riktig nynorsk i mine øyne.
Nå får man visst lov til å skrive det på andre måter også, men den måten du gjør det på der er sånn jeg bestandig har gjort det.

Ja, så vidt jeg kan forstå kan du nå droppe skillet mellom subjekts- og objektsform i 2. person flertall, men bare ved å bruke dokker. Så enten

De vaska dykk.

eller

Dokker vaska dokker.

Det der har jeg lest noe om, men så lenge det bare er sidestilte måter (?) velger jeg å late som om jeg ikke har sett det, for jeg synes det ser så teit ut.

Setninga di er heilt fin, med korrekt bruk av de, dei og dykk, men du kan som sagt over også skrive: Kanskje dokker kan la dei lese høgt for dokker. Sjølv ville eg valgt din variant:Kanskje de kan la dei lese høgt for dykk.

«Ser teit ut» er jo et utmerket og mye brukt kriterium for å orientere seg i valfridomen!

Perhonen skrev:

Kanskje kan dykk lata dei lesa høgt for dykk?

Dette er ikkje korrekt bruk av de/dykk, og har ein ikkje lata i dialekta så dropp det.

Perhonen skrev:

Kanskje kan dykk lata dei lesa høgt for dykk?

Her bruker du de/dykk feil, altså. Det må i det minste være "Kanskje kan de lata dei lesa høgt for dykk?" (Jeg ville heller ikke brukt a-infinitiv, men det er en annen diskusjon.)

ETA: Og så leser man tråden ferdig og ser at feilen allerede er påpekt.

Selvsagt.

Setningen din hørtes helt riktig ut for meg. "Kan dykk lata" høres litt sånn übernynorsk ut, tror det er lett å dra på litt for mye.

Men kan man virkelig skrive lata på nynorsk?

Jeg skriver min første høyskoleoppgave. På nynorsk.

Man kan skrive enten la, late eller lata.

Det er gøy å skrive nynorsk, da. Tenk på det som et fremmedspråk – det er et sett grunnregler som du må kunne og bruke.

Jeg synes det er kjempegøy å skrive nynorsk, og etter at jeg tok for meg boka Nynorsk på 1-2-3 og oppdaget at jeg egentlig er ganske habil i nynorsk, er det enda mer gøy. Men jeg ble også ganske skremt da jeg oppdaget hvor ufattelig enkelt det der med -ar og -ane vs -er og -ene i substantivbøying egentlig er. Jeg fortalte det til kjæresten min, som ble helt sånn og lurte på hvorfor i all verden ikke hans lærere (for 10-15 år siden) kunne forklart det så enkelt som jeg gjorde det. Vi har slitt veldig med det der begge to, helt grunnløst.

Det jeg er mest redd for er egentlig å overdrive. Det ville føles veldig overdrevent å skrive lata, mens det samtidig er mest naturlig å skrive ynskjer.