Karens of the world - si fra!

him skrev:

For oss som ikke er inne i fotball - hva har han sagt, Tjorven 😊

En på tribunen ropte homo gjentatte ganger. Og Patrick Berg var særdeles tydelig på «sånt sier vi ikke». Og gjorde det med utestemme.

Eg er yrkesskadd, så å gi beskjed fell seg eigentleg ganske naturleg. Men eg kjenner også at det er eit overskotsprosjekt, så akkurat no er eg der i livet at humla får suse. Det er litt dumt, for eg trur at om alle som kan hjelper til med litt justering i samfunnet (svulstig sagt) så vil det gjere ein skilnad.

Jeg lurer egentlig mest på om vi har et navn til den mannlige "Karen", eller er det kun damer i sin beste alder som driver med slikt?

Madicken skrev:

Jeg lurer egentlig mest på om vi har et navn til den mannlige "Karen", eller er det kun damer i sin beste alder som driver med slikt?

Hvis ikke kunne vi kalle dem opp etter han som stakk meg med paraplyen sin fordi jeg syklet på fortauet. Men dessverre vet jeg ikke hva han heter.

Karen og Umbrella Man klinger da bra det, My.

Pøblis skrev:

Nå blir jeg både sint og lei meg. Jeg mener at man skal si «kan jeg få sitte?» - jeg har vel for søren ikke sagt at man skal være noen slags politi. Snakk om å bli tatt til inntekt for nøyaktig hva jeg IKKE mente.
Takk til alle som faktisk leste hva jeg skrev og hjelper til med å forklare.

I dag spurte jeg hun som lente seg inntil hele holdestangen på toget og jeg kunne få holde meg fast, og det fikk jeg. Toget var stappfullt, jeg var høflig og jeg har betalt billett akkurat som alle andre. Å bli kalt snipere når jeg oppfordrer til raushet og til å IKKE snakke bak, men foran, var uventet. Og jeg ble faktisk lei meg, og lurer på om noen misforstår med vilje?

Herregud. 🙁

Ja, altså, vis du mener med «å si ifra» og henspeiler humoristisk til Karen mener å spørre pent om noe skjønner jeg jo at vi snakker om forskjellige ting. Du må gjerne bli fornærmet, men en person i mot deg og 10 mot meg? Beklager, men altså..

Madicken skrev:

Jeg lurer egentlig mest på om vi har et navn til den mannlige "Karen", eller er det kun damer i sin beste alder som driver med slikt?

Det er en ting som irriterer meg litt: Det er alltid (de middelaldrende) kvinnene som får kjeft, blir latterliggjort og hengt ut for å være nægete. Og egenskapen får et kvinnelig navn. I de nabolagsgruppene jeg frekventerer er mennene like snipete, nægete og brysomme.

Og når vi snakker om lei seg. Jeg må faktisk forlate dette forumet for en stund jeg. Vi snakkes.

Madicken skrev:

Jeg lurer egentlig mest på om vi har et navn til den mannlige "Karen", eller er det kun damer i sin beste alder som driver med slikt?

Richard/Dick.

My skrev:

Hvis ikke kunne vi kalle dem opp etter han som stakk meg med paraplyen sin fordi jeg syklet på fortauet. Men dessverre vet jeg ikke hva han heter.

På Marienborg? Der har jeg også blitt skjelt ut som "råsyklist" - vi middelalderne damer tok det som et kompliment

him skrev:

På Marienborg? Der har jeg også blitt skjelt ut som "råsyklist" - vi middelalderne damer tok det som et kompliment

Nei, det var i Olav Tryggvassons gate, utenfor Søstrene Grene og Dromedar (så ikke så mange andre steder å sykle, siden bussen kjører i veien), og jeg syklet i gangfart.

Men det var vel i Marienborgområdet at en kvinnelig norgesmester i landeveissykling, som trente til VM, ble presset av veien og ut i grøfta, og skadet slik at karrieren ble ødelagt. Vitner så at bilisten åpenbart gjorde det med vilje (kjørte forbi, bråbremset foran syklisten og speedet opp og kjørte videre i stor fart, til tross for at syklisten kjørte av). Dessverre ble bilføreren aldri tatt. Sikkert ikke samme person, men tydeligvis flere som har et horn i siden til syklister langs Osloveien.

Tjorven skrev:

Jeg synes Patrick Berg (kapteinen til Bodø Glimt) er et strålende eksempel på at man kan bør si ifra.

Enig.

Det koster meg så utrolig lite å si fra, både på en fin måte, men også skikkelig syrlig.
Jeg plukka søppel på parkeringa til et tur/hundeområde og kasta søpla i hundeklubbsøpla, da en hundedame påpekte at dette ikke var for hvemsomhelstsittsøppel. Jeg kosa meg da jeg skikkelig smilesur kunne fortelle henne at mesteparten av søplet var hundematesker, hundebæsjposer, fakturaer på hundestevneutstyr, med navn, og ellers lett gjenkjennelig hundegreier.
Kosa meg skikkelig, faktisk.
Hver gang jeg sier fra om sånne ting håper jeg de husker meg neste gang de er i ferd med å gjøre det.

Jeg hater å si fra og hater å bli sagt fra til. Det vil si at når det er min rolle som lærer eller mamma, så er det uproblematisk. Å si fra til fremmede, kommer jeg aldri til å gjøre. Hvis de ikke skjønner av seg selv hva som er dumt å gjøre, orker dessverre ikke jeg å ta belastningen med å si fra. Jeg prøver også alt jeg kan å oppføre meg slik at andre skal oppleve meg som høflig og blir da dessverre lei meg av å få (sure) kommentarer på ting. Et godt eksempel er å få kommentert litt støv på toppen av en gulvlist da vi skulle overlevere en studentleilighet en gang. Ingenting annet var galt, men jeg måtte komme og vaske lista om igjen neste dag. Da ble jeg sur (inni meg) og syntes det er unødvendig selv om de sikkert hadde retten på sin side.

Jeg får dosen min med oppdragelse av andre på jobb; kan du kaste søppelet ditt, kan du flytte deg så jeg får låst opp døra osv. Det hender jeg sier fra ellers også, men mest om det jeg reagerer på går ut over svakere grupper, sjelden meg selv. Er gift med en som sniper mye om andre (ikke offentlig) og det prøver jeg å møte med at han kan tenke hva han vil, men det hjelper lite å si det til meg. Jeg er nok rausere mht å prøve å forstå andres beveggrunner. Ellers vet jeg at jeg ikke alltid trenger å si så mye til ungdommene på jobb, jeg har et litt for tydelig blikk. Ellers enig i at den gode, gamle nabokjerringa trengs.

Jeg kan finne på å si fra dersom jeg ser grove overtramp, men jeg har også full forståelse for de som ikke orker/ikke øyner håp for voksne mennesker som ikke allerede har fått med seg et greit sett med sosiale "regler".

Eg har "embraca" min indre Karen for lengst og vil gi Pøblis full støtte for innlegget. For meg er dette litt nabokjerringa som Gro snakka om ein gong, vi skal aldri slutte bry oss!

Det er jo ikke "Karen" å si fra med hyggelig stemme at man vil sitte på et sete som faktisk er ledig, eller at køen begynner et annet sted enn der vedkommende som vil være "smart" tror den er. Sånne korrigeringer trenger samfunnet. Det betyr ikke at alle trenger å gjøre det, men at man ikke skal få kjeft eller bli mumlet "ok, Karen" til når man gjør det.

Å stikke paraply eller kjepper i hjulene for syklister er ikke ok. Å kjefte ned ungdom som gjør sitt beste i ny jobb er ikke ok. Det er de som burde vært kalt Karen eller Dick eller hva slags kallenavn vi velger å gi dem (ignorante idioter burde jo egentlig være dekkende for sånn oppførsel).

Adrienne skrev:

Å kjefte ned ungdom som gjør sitt beste i ny jobb er ikke ok. Det er de som burde vært kalt Karen eller Dick eller hva slags kallenavn vi velger å gi dem (ignorante idioter burde jo egentlig være dekkende for sånn oppførsel).

Ja, det er virkelig så mange voksne som behandler ungdom skikkelig dårlig.

Myria skrev:

Enig.

Det er neppe gøy å ha et navn som andre bruker som skjellsord så det kan synes jeg alle som bruker det slik godt kan slutte med. Det får være det jeg sier fra om i dag, i trådens ånd.

Og det ble vel også sagt fra om i innlegg #4.

(Nå skal jeg lese resten av tråden).