Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

Nei, aldri.

Tre ganger for en god del år tilbake, men alle var muligens basert på alder - evt. en kombinasjon av alder og kjønn.

De to første tilfellene var to mannlige studenter som uavhengig av hverandre nektet å ta i mot beskjeder fra meg som lableder. De var meget ufine og kom med trusler. Den ene var en godt voksen student (50-årene) og den andre var en fyr i 30-årene. Jeg var i midten av 20-årene. Den ene fikk trusler om utvisning og jenket seg - den andre ble utvist og fikk ikke ta eksamen.

Det siste tilfellet var da jeg som forholdsvis nyansatt leder på 27 år dro på ledersamling med de andre lederene på 50+ i en statlig stiftelse. Adm. dir. tok runden rundt bordet og presenterte alle ved ettenavn og avsluttet med meg: Pettersen, Nilsen, Hansen, Johnsen, Olsen og Veronal.

Har aldri opplevd noe rusk i min nåværende stilling (stor privat bedrift).

Jeg holdt på å si "Nei, aldri!" for jeg har virkelig tilgode å oppleve dette i jobbsammenheng. Har utelukkende hatt greie sjefer og kollegaer, og de som har vært litt lunefulle har jeg bare avskrevet med at "sånn er DERES personlighet".

Men så kom jeg til å tenke på pasientene, og der har jeg opplevd mye rart. Skepsis til alt fra kjønn, alder til utseende. Men det er vel ikke så mye hersketeknikker som ren sutring

Ikke nevneverdig, men jeg har vært utsatt for enkeltepisoder. Da har jeg vært VELDIG tydelig på at det er uakseptabelt.

Det har også vært et par enkeltepisoder der diskrimineringen har kommet fra gamle menn, altså langt over pensjonsalder. Da har jeg ristet det av meg og flirt, mens (de mannlige) sjefene mine har vært sjokkerte og sinte på mine vegne. Verden går fremover.

Nei - det kan jeg ikke huske

De siste tre årene har jeg jobbet som leder i et veldig mannsdominert miljø (vi er 4 damer og ca 40 menn).

Jeg har ikke blitt herset med, men en gang kalte en mellomleder meg lille venn. Da ble jeg sint.

Mannen min er med på ansettelser på sin jobb. Scene fra den arbeidsplassen:

Sjef: Hun virker jo absolutt kvalifisert, men 5 unger, herregud, hun kommer vel knapt til å være her.

Nolomann: 5 unger? Hun må jo være et geni på organisering. Jeg syns vi skal gå for henne.

Spak sjef: Eh, ja, du har jo 5 sjøl, vi ringer henne og spør om hun vil ha jobben.

Jeg er ikke plaget av det på jobb, men så er jeg en juniorressurs og ingen trussel. Sjefen min, derimot ... Oi oi oi. Hun blir til tider utsatt for hersketeknikker av en annen verden. Hun er tøff, og håndterer det bra. Men jeg blir sjokkert over hvor problematisk en del menn opplever kvinnelige ledere.

Jeg har jobbet som lydtekniker, IT-support, programmerer og kirurg.
Klart jeg har blitt utsatt for forskjellsbehandling i forhold til mine mannlige kolleager. Ikke hver dag, men ihvertfall hver uke.

Alt i fra ren skepsis fra pasienter/brukere til at vi få kvinnene alltid får de dårligste kontorene, ikke får posthylle, ikke blir ringt opp fra operasjon, ikke får dosimetre (for å kontrollere røntgenstråling) må gå mer visitt, får mer papirarbeid pluss alle de vanskeligste pasientene "fordi vi er så flinke med følelser og sånt".

På min tidligere arbeidsplass innrømmet min daværende leder at lønnsfastsettelsen var kvinnediskriminerende...

Mye kan sies om min nåværende arbeidsplass, men jeg har ikke opplevd noen hersking/trakassering pga kjønn, hverken internt eller mot kunder.

Aldri på arbeidsstedet, men opplevde en episode under jobbintervjuet. Mannsdominert bedrift.

Mann: Så ungen din er halvannet år?

-Ja

Mann: Hvordan takler du å komme på jobb hvis ungen er våken hele natten?

-Sikkert på samme måte som alle mennene som jobber her og som har barn

Mann: He, he, ja, over til noe annet

Nå teller kanskje ikke min stemme, siden jeg både er ganske fersk i arbeidslivet, og har et yrke i et kvinnelig dominerende miljø. Men jeg stemte (kanskje ikke å overraskende) nei, aldri. Det satt kun kvinner der da jeg hadde jobbintervju, og selv om jeg var gift, hadde et barn fra før og var 24 år ble jeg verken spurt om jeg planla å få flere barn eller noe hinting om å bli mye borte pga sykt barn.

Det jeg derimot er mer usikker på er videre jobb her, da jeg kun har årsvikariat og har termin i juli. Men da vil det i så fall ikke bli diskriminering pga kjønn, men svangerskap. Men det er jo litt kjønnsbetinget det og.

Jeg blir kalt søte lille venn flere ganger i uken.
:ung og lovende kvinne i mannsdominert bransje:

Esme skrev:

Jeg har jobbet som lydtekniker, IT-support, programmerer og kirurg.
Klart jeg har blitt utsatt for forskjellsbehandling i forhold til mine mannlige kolleager. Ikke hver dag, men ihvertfall hver uke.

Alt i fra ren skepsis fra pasienter/brukere til at vi få kvinnene alltid får de dårligste kontorene, ikke får posthylle, ikke blir ringt opp fra operasjon, ikke får dosimetre (for å kontrollere røntgenstråling) må gå mer visitt, får mer papirarbeid pluss alle de vanskeligste pasientene "fordi vi er så flinke med følelser og sånt".

Ja, esme, jeg leste også i den andre tråden at du opplevde slike ting, og jeg må innrømme at jeg ble sjokkert. Det er så utrolig langt fra min hverdag, som jo også er i "kompetansebransjen", hvis man kan si det sånn. Det virker så rart at antatt rasjonelle og intelligente mennesker oppfører seg sånn! Er dette verst på sykehusene, eller er det også sånn i for eksempel fastlegekontorer (med mange leger), farmasøytisk industri, etc.? Har det noe med at sykehus generelt er veldig "politiske" organisasjoner å gjøre?

Dere som skriver at dere har sagt i fra- hva sa dere? Jeg er redd jeg ville blitt helt paff og ikke fått fram et ord.

Polyanna skrev:

Ja, esme, jeg leste også i den andre tråden at du opplevde slike ting, og jeg må innrømme at jeg ble sjokkert. Det er så utrolig langt fra min hverdag, som jo også er i "kompetansebransjen", hvis man kan si det sånn. Det virker så rart at antatt rasjonelle og intelligente mennesker oppfører seg sånn! Er dette verst på sykehusene, eller er det også sånn i for eksempel fastlegekontorer (med mange leger), farmasøytisk industri, etc.? Har det noe med at sykehus generelt er veldig "politiske" organisasjoner å gjøre?

Jeg vet ikke hvordan det er på fastlegekontorer eller i farmasøytisk industri. Jeg tror nok at min spesialitet er en av de aller verste, det er klart at de kvinnelige gynekologene opplever dette mye sjeldnere, og det er også grundig vist at det er en av grunnene til at mange kvinner hopper av de andre kirurgiske fagene og går over til gynekologi.
Å være i min spesialitet er som å leve på 60-tallet.

Nei, ikke basert på kjønn

Lille Ru skrev:

Jeg blir kalt søte lille venn flere ganger i uken.
:ung og lovende kvinne i mannsdominert bransje:

Riktignok skjer dette bare annenhver uke. Den andre uken er jeg tillitsvalgt, og der får jeg bare masse skryt for å være ung, lovende og kvinne.
Så det veies litt opp.

Ja, absolutt. Jeg har opplevd ganske mye dritt på en spesifikk arbeidsplass i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Esme skrev:

Jeg vet ikke hvordan det er på fastlegekontorer eller i farmasøytisk industri. Jeg tror nok at min spesialitet er en av de aller verste, det er klart at de kvinnelige gynekologene opplever dette mye sjeldnere, og det er også grundig vist at det er en av grunnene til at mange kvinner hopper av de andre kirurgiske fagene og går over til gynekologi.
Å være i min spesialitet er som å leve på 60-tallet.

Æsj, skulle ønske jeg ikke hadde startet denne tråden. Nå sitter jeg her og er sur.

Ja, eg har opplevd fleire gongar å bli sett ned på og fått min kompetanse underkjent på grunn av alder og kjønn.