Hva er ditt forhold til å gå på ski?

vi går ikke på ski.
ungene har fått ski i gave/arvet ski kun for å kunne delta i aktiviteter via bhg og skole.
Jeg hater vintersport selv, men er gjerne med å ser på og heier når de prøver seg.

Vi går på ski, og det har vært litt selvsagt, men samtidig hadde det sikkert vært helt annerledes om barna hatet det. Jeg tror neppe jeg hadde tvunget barna ut i skiløypa, men enn så lenge synes de det er gøy, og da er det koselig for oss voksne også.

Jeg gikk en del på ski som barn, men mistet interessen i tenårene og gikk knappast på ski fra jeg var 15 til jeg ble 30. Jeg er sjikkli dårlig på ski, og Lillemor har passert mine skiferdigheter for lengst. Men jeg går fordi jeg ønsker at barna mine skal bli sånn høvelig habil i skiløypa, fordi mannen min setter pris på at jeg også blir med og fordi man nesten må ha ski på beina om man skal komme seg ut på vinterstid.

Jeg kunne derimot ikke stemme at "vi" går på ski for barnas skyld. JEG gjør det, men mannen min elsker skiturer uansett.

Tvangsskiet som barn og mislikte ski sterkt, men som voksen og selvbestemmende synes jeg det er fine greier så fremt jeg får bestemme tempo og mengde selv. Nå skal jeg gå Holmenkollmarsjen og greier!

Ungene synes det er gøy, særlig alpint, og presses sånn light til å drive med det. Mest fordi de er late og trenger fysiske aktiviteter også om vinteren.

Vi går på ski kun fordi vi har barn, og ønsker å lære dem det slik at de ikke faller utenfor.

Dette alternativet passet best på oss. Selv om det ikke er bare fordi Ullungen skal bli vant til å gå på ski at vi går. Men det at mannen og jeg gikk på ski sammen for første gang i fjor vinter sier vel sitt. (Vi har vært sammen siden 1997.)

Vi går på ski de fleste helger om vinteren. Her vi bor er det nesten viktigere å kunne gå på ski enn å kunne sykle. Langrennstreningene samler rundt 100 unger fra tredje og fjerde klasse...

Jeg liker å gå på ski, men jeg er ikke flink til å gå på ski. Jeg GÅR på skiene, ikke glir...

Jeg liker det ikke, jeg kan det egentlig ikke, men jeg biter det i meg og går sammen med ungene sånn dann og vann.

Skøyter derimot er jeg dritgod på, spilte hockey da jeg var yngre.

Jeg går på ski, turgåing, og elsker det. Mannen også. Ungene er med foreløpig og jeg håper vi klarer å gi dem skiglede. Hva som skjer når de blir ungdommer får tiden vise.

Vi er glade i å gå på ski og går gjerne sammen med barnene. Vi bor på Vestlandet, så det blir ikke veldig ofte, men noen turer hver sesong blir det, i tillegg til noen dager i slalåmbakken hele familien.

Jeg synes at det er viktig at barnene har utstyr og kan gå og stå godt nok til at de kan være med på lik linje med andre på skoleaktiviteter og eventuelt med venner når de blir eldre.

Født og oppvokst på vestlandet, gift med en engelskmann. Say no more.

Vi har faktisk ski da, har kjøpt sånne skipakker på Obs.

Og jeg klarte noe så ca umulig som å brekke ryggen på omtrent flat mark sist gang jeg gikk på ski for 2 vintrer siden. Sliter med ryggen enda, og det skal bli en stund til neste gang jeg har ski på beina....

Ungene liker godt å gå på ski. Flinke er de også, når man tar i betraktning hvor sjeldent de har ski på beina.

Jeg er vår og sommermenneske!

Jeg har skitraumer fra barndommen (skoleskidager ) og har ikke hatt ski på beina på over 20 år, men har stadig ambisjoner om å lære meg å gå på langrenn igjen, både fordi det virker så koselig med skitur og fordi jeg vil kunne gå med ungene og bidra til at de lærer seg det. Nå bor vi sånn til at ski ganske sikkert blir viktig i en eller annen form, så jeg håper vi får gjort noe med intensjonene til neste vinter. Mannen står snowboard, men er ikke mot langrenn han heller, så det er håp for oss.

Jeg er så tvangsskiet at jeg må ta meg kraftig sammen for at barna skal bli vant til ski. Jeg kommer til å motarbeide enhver tendens til å ville drive med det som idrett dog.

Fant ikke noe passende alternativ.

Men vi har ski, fordi barna synes det er gøy, og da vil de at vi voksne også skal bli med. 😉
Jeg gikk som barn aktivt på ski, og synes det er litt koslig også.

Jeg likte godt å gå på ski da jeg var yngre. Min samboer har ikke de interessene så det blir dårlig med skigåing på oss. Latskap osv.

Ungene går på ski. Eldste er med i skiklubb og går aktivt. Det regner jeg med at jentene kommer til å begynne med også.

Jeg har lyst til å kjøpe meg ski igjen.

Vi hat ski alle sammen og alle går på ski. Hele familien synes det er gøy men mest trives vi på slalomski 🙂

Jeg skulle egentlig ønske jeg likte det bedre enn jeg gjør. Men vi prøver å lage positive opplevelser rundt langrennski for barna. Men jeg synes fortsatt det aller beste ved en skitur er å komme hjem.

Skulle jeg gått på ski her, måtte det blitt rulleski. *Bor nær Stavanger med snø et par dager i året*

Hadde vi hatt interesse for det, hadde vi nok reist opp i fjellet eller noe, men vi har ikke det, og har ikke brydd oss om å investere i dyrt skiutstyr når vi nesten ikke kan bruke det. Det er heller ikke særlig tradisjon for skidager på skolene her pga. manglende snø, jeg tror jeg hadde 1-2 skidager i løpet av alle skoleårene mine og eldste som går i 4. klasse har ikke hatt skidag enda. De må jo kjøre et stykke for å finne snøen

Noe av det mest harry jeg vet, er folk som hardnakket insisterer på at skigåing er superviktig i barndommen. Blir faktisk litt irritert.

Jeg avskyr ski, og gjør ingen spesiell innsats for at barna skal like det

Vi elsker å gå på ski begge to og jeg innbiller meg at det er overførbare til barna. Det forutsetter selvfølgelig at vi ikke praktiserer for mye tvang, men jeg lokker dem gjerne med ut på tur. Jeg innbiller meg at det er mye morsommere å gjøre noe man er flink til å gjøre, så enhver skitur med barna legges opp på deres premisser og vi trekker, bruker pulk og bestikker med kakao og sjokolade over en lav sko for å gjøre det til noe lystbetont.