Hva er ditt forhold til å gå på ski?

Jeg savner det, faktisk! Gikk masse på ski i barndommen, bodde jo på landet og hadde fine snøvintre.

Jeg liker ski. Snuppa liker ski. Mannen hater ski! Vi bor i en snørik del av landet og ski er en fin (ofte eneste) mulighet til å bevege seg ute i naturen med på vinteren. Derfor har jeg satt storfoten ned: Mannen blir ikke tvunget ut på ski, men har ikke lov å ytre et ord som ved minste tvil kan oppfattes som negative om skigåing. Skigåing skal være kos i mine øyne. Jeg tror jeg selv alltid har likt ski selv fordi det aldri var noe press og styr når jeg var på tur sammen med min far.

Vi voksne går ikke mye på ski, men får til noen turer om vinteren. Ungene går masse på ski, både på skolen og på fritiden.

Vi elsker å gå på ski, og vi er på skiturer omtrent hver helg i vinterhalvåret. De to største er med på langrennstrening - 1 gang i uka for 7-åringen, og 2 ganger i uka for 10-åringen. De konkurrerer i tillegg. Vi er gjerne i skiløypene på fjellet 3-4 ganger i uka i vinterhalvåret.

Jeg har alltid likt å gå på ski, og gjør det fortsatt. Mannen er mer lunken, men blir med om vi tar med jenta. Hun fikk ski i fjor, så det har ikke blitt mye gåing. Håper hun også vil like det, men det er ingen tvang.

Vokst opp i Trondheim og gikk mye på ski med familien. Også kurs på Skistua som barn og gikk noen renn. I dag har jeg ikke teknikk til å gå Birken, hadde vel kommet i mål. Og når pappa alltid har renset, glidet og smurt ski, er det litt ork å sette seg inn i.

Barna er bare 4 og 6 år, de går på ski i løyper på et jorde og er fornøyd med det.

Fant ikke noe valg som passet i pollen.

Selv brant jeg skiene mine etter leirskole da jeg var 11 og har ikke eid ski siden. Lånte dog ski til obligatoriske skoleturer så lenge det var aktuelt, men har ikke hatt ski på beina de siste drøyt 20 årene.

Pappaen til vesla har et mer normalt forhold til ski og har prøvd å introdusere henne for slalom. Langrennsopplæringen har foregått i barnehagen, hvor hun gikk i tur-barnehage og faktisk har blitt ganske flink. Når hun vil, that is. Samboeren min er glad i å gå på ski, så jeg satser på at han og pappaen hennes tar seg av skioppdragelsen framover.

Jeg liker ski, men er ikke flink og skulle ønske jeg var flinkere.

Jeg stusser av og til litt når folk som framstiller skiturer som ren tortur. Helt greit å ikke like det, men så ille kan det da ikke være? Er det så mye verre og gå en skitur i marka enn en fottur i marka?

Cuyahoga skrev:

Jeg stusser av og til litt når folk som framstiller skiturer som ren tortur. Helt greit å ikke like det, men så ille kan det da ikke være? Er det så mye verre og gå en skitur i marka enn en fottur i marka?

Min søster og mann har slike minner. Yngst i søskenflokken, alltid bakerst på familietur og mener de alltid hadde dårligst feste. I begge familiene gikk de lange, mange timer på tur fra barna var ca 7 år.

Jeg kan ikke huske å ha blitt tvunget med på ski noen gang. Vi var på ski " i sesongen" i oppveksten ja, men ikke tvang.

Jeg har gått lite på ski etter at jeg ble voksen, min mann har ikke ski. Jeg har, de er hjemme hos mamma og pappa. Vi gikk på ski de påskene vi var hos dem, frem til vi fikk barn. Så gikk vi ikke det året Knerten var liten, han var i minste laget for pulk og været var elendig. Så var vi hos svigers neste påske, og der går vi ikke på ski. Neste gang vi var hos mine foreldre var vel jeg gravid med bekkenløsning. Og den neste gangen hadde vi omgangssyke en etter en.

Men nå har vi flyttet til mine hjemtrakter. Jeg regner derfor med at det skal bli mulig med noen skiturer i vinter, utpå nyåret engang. Det er ikke det at jeg ivrer så veeeeeldig for lange skiturer, men så har det aldri vært opplegget i min familie heller, vi går et stykke, lager til en "sofa" i snøen, har med oss liggeunderlag som vi har til på sitte på og i ryggen, og ullfell. Så spiser vi, og de som vil gå lenger går en tur mens de andre er igjen der, vi laget ofte skihopp (så rett plass for å lage sofa var altså avhengig av en god hoppbakke) når vi var yngre var det mye å ake med plastpose som "akebrett". Evt rompeakebrett var med noen ganger. Vi brillet pølser på bål, og hadde det egentlig veldig kjekt.

Og ja, jeg synes det er viktig å lære opp ungene. Lære dem å gå på ski, og lære dem til å verdsette det å være ute. Mikro har ikke fått ski enda da, vi får se hva det blir til å år, jeg tipper kanskje pulk for hennes del.

Vi går ikke på ski. Barna har ski men de brukes kun på den obligatoriske skidagen på skolen. Vi står derimot slalom, i allefall jeg og barna.

Vi står på ski, både bortover og nedover, men det blir ikke så mye som vi vil jfr dårlige snøforhold her i lavlandet. Vi håper å få råd til å bygge hytte på tomt vi har kjøpt.
Jeg ble "tvunget" med på ski når jeg var liten og større, jeg har alltid vært lat på kondisjonsfronten og liker å lese bøker, så det ble en del tvang. Jeg gikk noen renn i barneskolealder og hadde god teknikk, men likte ikke å "ta meg ut" kondisjonsmessig. Mine foreldre var IKKE slalåmfolk, så det sto jeg ikke før jeg var tenåring og sto bare sporadisk etter det.
Tvangen medførte at jeg hadde en lengre periode med null langrenn opptil tjueårene, hadde det litt oppi halsen. Men så var jeg igang igjen og nå elsker jeg det. Deilig med kveldsturer med ungene i mørk skog og hvit snø etter jobb og skole. Vi har også hatt noen turer på leid hytte de siste vintrene og ungene elsker nok mer å stå slalåm enn å gå langrenn...

Vi elsker ski og snø, enkelt og greit! Ungene fikk sine første slalomski da de var nesten 3 og nesten 4 år og har stått veldig mye siden da. Begge har snowboard også, men det er mest hun yngste som står på snowboard. De er også flinke på langrenn. Hun eldste trener aktivt og har gjort det i 1 år.

Jeg er ikke så flink i noe av dette men jeg elsker det og er med ungene overalt.

Vi liker å gå på ski alle mann. Eller, mannen er mest glad i nedoverski.
Vi gjør begge deler alle sammen.

Jeg synes det er litt koselig med ski jeg da. Jeg liker aller aller best å gå på ski alene. For da går jeg såpass fort at det blir ei skikkelig treningsøkt.

LoneLone skrev:

Min søster og mann har slike minner. Yngst i søskenflokken, alltid bakerst på familietur og mener de alltid hadde dårligst feste. I begge familiene gikk de lange, mange timer på tur fra barna var ca 7 år.

Jeg har også slike minner (yngst av 5, alltid dårlig utstyr og feil smurning osv osv), men jeg elsker altså å gå på ski nå. Det er mye jeg hatet som barn som jeg har glede av som voksen. Jeg skjønner ikke helt at folk lar dårlige barndomsminner om sånne ting styre hva man gjør som voksen.

Jeg liker å gå på ski, bor på et sted der mange går mye på langrenn. For oss er det helt selvfølgelig at vi tar turer på ski med barna om vinteren. Vi går også på ski på hytta. Det blir slik at vi sykler om sommeren og går på ski om vinteren, helt naturlig. Ingen vil trene aktivt, men mine barn har vært med på noen karusellrenn hver seg, antakelig mye pga god stemning, vafler, saft og premier til alle. Jeg vet ikke hvordan det blir når de blir eldre, men jeg håper de vil holde meg med selskap på en og annen skitur.

Vi har alltid likt å gå på ski, og det er selvsagt at familien skal drive med dette
Faktisk så virkelig elsker jeg å gå på ski og gjør det så ofte anledningen byr seg. Jeg strekker meg langt for å gi barna samme gleden men må innrømme at det også blir en del vennlig pushing for å få det til. Skiglede kommer ikke av seg selv, det må legges endel innsats i det. Men når grunnlaget er lagt så får man så utrolig igjen for det.

noen skrev:

JJeg skjønner ikke helt at folk lar dårlige barndomsminner om sånne ting styre hva man gjør som voksen.

Mens jeg tar det som en selvfølge at vi alle bærer med oss negative og positive opplevelser som preger den voksne vi blir. Noe bringer vi bevisst videre. Noe lover vi oss selv at vi aldri skal gjøre, mens noe er greit nok.

Det med betydning av barndom for resten av livet er en tråd i seg selv egentlig.

Jeg kan ikke fordra å gå på bortoverski, og kjenner iblant litt på den dårlige samvittigheten man er nødt til å ha som NordmannTM fordi jeg ikke fikser å produsere entusiasme rundt dette ift. ungene. Vi har dog ski alle mann, men ungenes skigåing begrenser seg i hovedsak til skidager etc. i regi av skolen.

Jeg sto en del på nedoverski da jeg var yngre, men med en kranglete rygg tar jeg rett og slett ikke sjansen på det nå. Mannen er dog flink og tar med ungene noen turer i bakken i løpet av vinteren.

Jeg er et utpreget sommermenneske, og trives svært dårlig i minusgrader. :frysepinn:

Jeg gleder meg til snøen kommer og vi kan gå litt skikkelig på ski igjen! Gleder meg også til det er ordentlig is ute så vi kan dra frem sparken, da jeg nylig har kjøpt meg vintersko med innebygde brodder, som jeg håper er helt fantastiske å bruke med sparken.

Vi liker å gå på ski, men er ikke spesielt flinke, og går ikke så innmari langt, men vi koser oss.