Middag borte med barn (5-10 år)

Vanskelig å finn en god overskrift. Men, det jeg lurer på er hvordan dere som har mindre barn, sånn ca mellom 5-10 år, synes det er å bli invitert hjem til hus hvor det ikke bor barn i samme alder.

Jeg har lyst til å invitere et par med barn i den alderen til hverdagsmiddag. Men jeg innbiller meg at det kan oppleves som pes for de voksne og dø-kjedelig for ungene.

Jeg spør her fordi vi ikke kjenner hverandre godt nok til at jeg vet om de er typene til å svare ærlig hvis jeg spør.

Er en slik setting mer pes enn hygge? Og er det mulig å tilrettelegge slik at det blir hyggelig for både store og små inviterte?

Det syns jeg virker helt uproblematisk. Jeg har ofte både vært på besøk med barn hos folk som ikke har barn eller har barn i andre aldre, og vi har ofte besøk av folk med småbarn nå som at vi ikke har det selv. Barn kan da (og bør kunne) være sammen med både voksne, eldre barn og yngre barn, og ikke være totalt avhengige av jevnaldrende for å ha det ok?

Hvorfor er det pes for de voksne?

Det må vel være greit. Jeg hadde ikke syntes det var pes i hele tatt, skjønner ikke hvorfor det skulle være det.
Hadde jeg invitert unger på annen alder enn de som bor i huset ville jeg nok sørget for aktiviteter til dem, spill/tegneserier/tegnesaker... Ofte blir vanlige hverdagsaktivteter mye mer gøy og spennende når man bedriver det i ukjent hus.

Det er alltid hyggelig å bli invitert på middag. At dere ikke har barn i samme alder er ingen hindring. Enkle aktiviteter som tegning er det greit å legge til rette for. Og så har man alltids tv som kan holde barna aktivisert en stund. Foreldrene vet jo at dere ikke har barn i samme alder og har muligens med litt egne leker også.

Tja,tjo, det kommer egentlig litt an på hvordan vertskapet er. Jeg har barn som kan være utfordrende, og da kan det være litt pes eller hva man skal kalle det og være på middag uansett.

At det ikke er barn der eller at barna er i en annen aldersgruppe er problemfritt, det er derimot en stor fordel om det finnes noe for barna å leke med (det trenger ikke være noe avansert). Å dra på besøk til noen som ikke har noe som helst barna kan aktivisere seg med kan være utfordrende.

Filifjonka skrev:

Hvorfor er det pes for de voksne?

Jeg tenker på om det kan bli kjedelig for ungene og dermed mer mas enn kos for foreldrene.

Klarte ikke helt å se for meg hvordan ungene kunne "aktiviseres", men tegnesaker er jo helt klart en god ide. 5-åring er vel også betydelig enklere å tilfredstille enn 10-åring. Ser vel ikke for meg at 10-åringer vil gi så mye pes, men kan vel fort ha det betydelig mer kjedelig.

Men er det så veldig farlig om et barn kjeder seg litt eller ikke blir aktivisert en liten stund? Jeg hadde latt dem ta med bok, noen leker, iPad eller noe alt etter som, om vi skulle på besøk til bare voksne og være der en stund.

Når vi får småbarn på besøk henter vi fram en lekekasse, og har ellers mange passende filmer om det skulle være aktuelt - dette ordner gjerne tolvåringen isåfall.

Vi har vært de i vennegjengen med yngst barn og det har aldri vært noe problem å bli invitert på middag. Ungene spiser og får gå fra bordet(da de var yngre), enten har de sett en film på TV eller barne-TV. Vi har hatt med leker og spill, DS(hadde det vært nå hadde det vært nettbrett og telefoner), uteklær, akebrett ol.
Aldri noe problem.

Mine er mye mindre, men vi inviteres gjerne til folk uten barn eller med store barn. Det er jo reine avlastningen med ekstra voksne eller store barn som tar seg av dem litt. Vi tar uansett alltid med litt tegnesaker og leker når vi skal til andre som ikke har små barn.

Vi er på sånt besøk innimellom med våre, og det er helt uproblematisk. Mine gutter leker med hverandre, men vi har også gjerne med tegnesaker, en film, kortstokk, iPad, eller evt. uteleker.

Våre barn liker både å ha og være med på middagsbesøk. Vi har iPad om de kjeder seg, eller de kan se litt tv.

Vi har i hvertfall den holdningen at vi som voksne ønsker å bygge nettverk, og om alt ikke er 100% knall for ungene hele tiden er det faktisk helt greit. Er dette mennesker du ønsker å bli bedre kjent med og å være mer sammen med tenker jeg at det er kjempefint. Så lenge du ikke er en hyyyyyl-nipsen-min-dame. (Jeg vet du ikke er det altså).

Jeg har ett barn og det har aldri vært noe problem å ha med han på middagsselskap selv om vertskapet ikke har barn. Jeg sørger for å ta med litt underholdning (tidligere Nintendo, nå iPad, bok etc) så overlever han fint hür lenge som helst.

Det er helt uproblematisk å gå på besøk til voksne. Hvis ungene trenger særskilt aktivisering synes jeg det får være opp til foreldrene å ta med sjøl.

Libra skrev:

Vanskelig å finn en god overskrift. Men, det jeg lurer på er hvordan dere som har mindre barn, sånn ca mellom 5-10 år, synes det er å bli invitert hjem til hus hvor det ikke bor barn i samme alder.

Jeg har lyst til å invitere et par med barn i den alderen til hverdagsmiddag. Men jeg innbiller meg at det kan oppleves som pes for de voksne og dø-kjedelig for ungene.

Jeg spør her fordi vi ikke kjenner hverandre godt nok til at jeg vet om de er typene til å svare ærlig hvis jeg spør.

Er en slik setting mer pes enn hygge? Og er det mulig å tilrettelegge slik at det blir hyggelig for både store og små inviterte?

Jeg opplever at de fleste barn synes det er ganske kjedelig å sitte lenge til bords - vi sitter ikke så lenge men løser det ved å spille spill til middagene våre ofte, gjerne bare kort. Det kan jo være en ide og ihvertfall ha ett spill til barna når de er ferdige med maten. Eventuelt at de kan få gå ifra og at det er noe hyggelig for dem å gjøre. Litt hyggeligere enn at de får sette seg med ipad/tv...

Jeg tenkte aldri at det skulle være kjedelig for barna våre å være hos folk uten barn. Og nå når våre er over 18 alle sammen virker det som om folk med små og yngre barn ikke er blitt skremt, vi får ofte nok besøk av småtroll.
Hvordan barna hygger seg/aktiviseres varierer fra barn til barn virker det som. En bok, et spill, intressante temaer å fortelle/snakke om pleier å løse det meste.

Nip skrev:

Jeg opplever at de fleste barn synes det er ganske kjedelig å sitte lenge til bords - vi sitter ikke så lenge men løser det ved å spille spill til middagene våre ofte, gjerne bare kort. Det kan jo være en ide og ihvertfall ha ett spill til barna når de er ferdige med maten. Eventuelt at de kan få gå ifra og at det er noe hyggelig for dem å gjøre. Litt hyggeligere enn at de får sette seg med ipad/tv...

Jeg tror faktisk det blir aller hyggeligst hvis man ikke signaliserer at elektroniske nødløsninger ikke er gode nok. Klart, har man noe opplegg som fenger er det jo kjempefint, men å aktivisere unger i ulik alder kan være ganske krevende, og minste motstandsvei kan være helt genialt innimellom. Man koser seg med maten sammen, og når barna er ferdige får de evt spille litt mens de voksne drikker kaffe og snakker. Fungerer fint.

Vi har gjort det mye, siden vi var av de første i kretsen til å få barn. Stort sett har vi sagt at vi kan fore barna før vi kommer, også får de gjerne noe snacks til en film eller vi har med iPad og bøker. Etter en stund legger de seg mens vi voksne spiser, også kjører vi hjem eller tar en taxi.

Da snakker vi altså om finere voksenmiddager slash fest. Barna hadde sikkert kunnet sittet ved bordet nå uten større viderverdigheter, men det er mye hyggeligere for meg når de er ferdig spist, og de elsker det. Men dette er helt klart noe foreldre har en klar preferanse på, er min erfaring.

Helt uproblematisk. Ofte får faktisk barna mer oppmerksomhet og stortrives hos folk som ikke har barn selv og er opptatt med dem. 😉 Aner jeg at det blir veldig voksenpreg, så snakker jeg med vertskapet først og tar med noe underholdning.