Middag borte med barn (5-10 år)

Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Det sier meg at jeg bare skal kline til og invitere. Tegnesaker og spill er notert. Har ikke tenkt type finmiddagselskap, mer lavterskell hverdagsmiddag.

Libra skrev:

Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Det sier meg at jeg bare skal kline til og invitere. Tegnesaker og spill er notert. Har ikke tenkt type finmiddagselskap, mer lavterskell hverdagsmiddag.

Det tenker jeg er helt uproblematisk. Noen tegnesaker og en tv er jo alltid greit til etter maten, men ellers tenker jeg at lavterskel hverdagsmiddag klarer de fleste barn, særlig når de nærmer seg 10.
Å spille kort med barna ved bordet er ganske fremmed for meg egentlig. Da får barna heller gå fra ved bordet og finne på noe annet.

Å spille kort med barna ved middagsbordet er superkoselig. 🙂

Zoë skrev:

Å spille kort med barna ved middagsbordet er superkoselig. 🙂

Mens dere spiser? Jeg tenker at det sikkert er hyggelig, men jeg ville aldri brukt det som et middel for å få barna til å sitte lenger ved bordet? Da blir det vel mer som å spille et spill etter måltidet?
Det er i alle fall ikke noe jeg ville forventet eller hatt spesielt lyst til å ønske å initiere under måltidet borte hos folk bare fordi jeg selv hadde med barn.

apan skrev:

Mens dere spiser? Jeg tenker at det sikkert er hyggelig, men jeg ville aldri brukt det som et middel for å få barna til å sitte lenger ved bordet? Da blir det vel mer som å spille et spill etter måltidet?
Det er i alle fall ikke noe jeg ville forventet eller hatt spesielt lyst til å ønske å initiere under måltidet borte hos folk bare fordi jeg selv hadde med barn.

Vi bruker det ikke som et middel til noe - vi koser oss med det. Kortspill, småprat, quizbok, vitser, lotto - det vi har lyst til, stort sett!

(Men vi gjør det ikke hos andre, da - bare hjemme en gang i blant.)

Zoë skrev:

Vi bruker det ikke som et middel til noe - vi koser oss med det. Kortspill, småprat, quizbok, vitser, lotto - det vi har lyst til, stort sett!

(Men vi gjør det ikke hos andre, da - bare hjemme en gang i blant.)

Ja sånn ja. Ja, det skjønner jeg jo, men her ble det påpekt at når barna syntes det var kjedelig å sitte lenger ved bordet begynte man å spille kort.

Jeg har barn midt i den aldersgruppen og vi inviteres gjerne på middag. Ungene er relativt flinke til å sitte ved bordet så lenge noen prater med dem. Det skjønner jeg egentlug godt, for jeg synes også det er kjedelig å bare sitte der og være stum.

Min minstemann er forskrekkelig kresen, men så lenge han ikke blir presset til å spise grønnsaker så finner vi som regel ut av det og han får i seg nok mat. Særlig hvis ingen "fremmede" maser på ham.

Det går bra. Pleier ta med litt sysselsettingsting. Ipad, en DVD eller kanskje et spill. 🙂 Under middagen trenger han ikke underholdes. Han tar ordet!

Zoë skrev:

Vi bruker det ikke som et middel til noe - vi koser oss med det. Kortspill, småprat, quizbok, vitser, lotto - det vi har lyst til, stort sett!

(Men vi gjør det ikke hos andre, da - bare hjemme en gang i blant.)

Ikke noe middel her heller, heller en mulighet til å spille - som vi er glad i både ved middagsbordet eller senere på kvelden. Det blir ofte stående monopol f.eks fremme fordi vi ikke alltid rekker å bli ferdig da hverdagen ofte er mye annet også. Lett å bare sette seg ned å spille til middagen 🙂
Borte har vi ikke med spill da :P

Jeg ser ikke helt for meg å spille spill mens en spiser middagen, men etterpå ved samme bordet er selvfølgelig hyggelig. Gjerne etter at maten er ryddet vekk, hvis jeg kan velge. 🙂

Å spille spill under middagen, er spesielt enn hyttetradisjon hos oss. Jovisst kan det være litt kronglete, men det er så utrolig hyggelig - og spillet fortsetter etter middagen også.

Nå har vi bevisst veldig få regler for hva man kan og ikke kan så lenge adferden oppleves høflig og inkluderende, da. Om det bringer glede - bring it on!

Det er ikke en REGEL hos oss å ikke spille spill samtidig som vi spiser - det er bare noe jeg for min egen dei ikke har lyst til. Vil heller konsentrere meg om en ting om gangen.

Filifjonka skrev:

Det er ikke en REGEL hos oss å ikke spille spill samtidig som vi spiser - det er bare noe jeg for min egen dei ikke har lyst til. Vil heller konsentrere meg om en ting om gangen.

Ikke en regel hos oss heller, tanken har bare aldri falt meg inn.

Hos oss er det en regel at når vi spiser middag, så gjør vi ikke noe annet. Det er ikke lov til å spille verken på telefon eller andre spill og heller ikke lese. Middagen hos oss skal brukes til å spise og prate sammen.

Under andre måltider er det mer "slack", særlig når det kommer til lesing av aviser og tegneserier. Men det er ikke lov til å holde på med nettbrett. Mest fordi den blir så møkkete.

Det er ikke noe problem å gå på besøk til folk som ikke har barn eller som har store barn, så lenge de har litt forståelse for at femåringer ikke nødvendigvis synes at det er det festligste i verden å sitte til bords i tre timer.

Om det var meg som var forelderen til femåringen og tiåringen ville jeg ha snakket med dem på forhånd om å oppføre seg pent, hjulpet dem med å spørre om det var greit å gå fra bordet når de var ferdige med å spise, og hatt med en bok eller noen tegnesaker slik at de kunne underholde seg mens vi andre spiste ferdig. Jeg er i utgangspunktet negativ til ipad/telefonspilling i selskaper, men ville nok ha godtatt det i en sammenheng der det ikke var andre barn. Mine barn har vært godt i stand til å sitte ved bordet og prate med voksne da de var 10 år, men det forutsetter også at det er voksne som viser litt interesse for å snakke med barn.

Om det var meg som var vertinnen ville jeg ha spurt foreldrene på forhånd om den maten jeg hadde tenkt å servere var noe deres barn likte, sånn at jeg kunne legge til rette for en middag som var god for alle. Jeg ville gjort det klart at det var greit for meg at barnene gikk fra bordet når de var ferdige om de ville det. Og jeg hadde hatt noe leker/tegneserier i bakhånd om det skulle bli et veldig langt bordsete.

Spill ved matbordet driver vi bare med til kveldsmat. Til middagen synes jeg at det høres litt rotete ut. Da er bordet allerede ganske fullt av mat og servise. Vi sitter gjerne lenge ved middagen og prater, men jeg har jo ganske store barn. Til kveldsmat spiller vi ofte kort. Men da lager alle i stand det de selv skal spise på kjøkkenet og tar det med seg inn på spisebordet, så da er det mye mindre ting på bordet. Ofte er det også bare barnene som spiser mens vi voksne eventuelt setter oss ned og prater/spiller kortspill.

Tjorven skrev:

Hos oss er det en regel at når vi spiser middag, så gjør vi ikke noe annet. Det er ikke lov til å spille verken på telefon eller andre spill og heller ikke lese. Middagen hos oss skal brukes til å spise og prate sammen.

Brettspill/kortspill/quiz er en samlende opplevelse. 🙂

Men jeg skjønner godt at det ikke føles naturlig å plassere et helt brettspill blant middagsmaten. Hos oss oppstod det som en idé på hyttetur, og vi likte det så godt at det er er litt høytid å komme på at vi skal gjøre det under en vanlig hverdagsmiddag hjemme.

Jeg tenker at stikkordet er hygge og fellesskap - uansett hva det måtte innebære for den enkelte familie.

Vi går gjerne bort, og gjør det maksimalt vanskelig med en 2-åring og en 9-åring. De spiser det aller meste, men jeg gir dem lov til å gå fra bordet når de er ferdige/evt hvis samtalen går bra, så blir de sittende. Vi har som regel med noe underholdning/bok/blad/iPad/biler/puslespill.

Det er fint å få vite om det er noen spesielle hensyn å ta til "huset", av type, "Vi er litt redd for oljemaleriet etter tante Olga", og hvis det er et sted vi ikke har vært før, "Her er toalett".

Det er stor forskjell på å besøke folk som aldri har hatt barn i hus og de som bare har voksne barn.

Jeg tror spilling ved bordet kan være riktig så hyggelig, kanskje med litt eldre barn enn vi har da. Hjemme hadde vi ofte quiz ved middagsbordet, veldig moro. Vi har som hovedregel at det ikke skal være leker, mobil e.l. når vi spiser middag sammen, men innimellom (dvs en helge-/feriedag i ny og ne) spiser vi middag på stua foran TVen og ser på en barnevennlig film sammen samtidig.

Hvorvidt jeg synes det er pes kommer helt ann på vertskapet. Det er enkelte vi kjenner som inviterer med barna våre, men som egentlig skulle ønske de var hjemme... de legger ikke til rette for barna i det hele tatt, og henvender seg kun til oss voksne. Barna skal liksom sitte stille og spise og deretter holde kjeft. Det provoserer meg.... 😎 de som derimot inviterer oss med barn fordi de har lyst til å treffe barna også, er veldig kjærkomne for oss. Det er helt topp for oss å bli invitert et sted alle sammen! Og barna liker seg veldig godt når de føler seg velkomne. Vi voksne også.