Abort og reservasjonsrett og å selge sjela si og sånn

Jeg er enig med Appelsin når det gjelder tidligaborter egentlig, for det er såpass etablert praksis nå at alle som går inn i gynekologyrket vet at det er medaljens bakside. Men så kan det endre seg slik at det blir fri abort frem til uke 18 eller 22. Hva så?

I mange spesialiteter er det etiske grenseoppganger. Jeg mener det må være lov til å si stopp når det er noe som strider mot samvittigheten på et grunnleggende nivå. Det er ikke svart-hvitt, man kan ikke si på forhånd hva man kommer oppi. Det er ikke profesjonelt å bli nikkedukke uten etisk ryggrad heller. Cure sometimes, treat often, comfort always. First, do no harm.

Men hvorfor er leger så spesielle at noen av dem ikke engang kan skrive ut et skarve papir? Det finnes helt sikkert noen som av religiøse grunner er sterkt i mot skilsmisser fordi ekteskapet er innstiftet av Gud og å skille seg er synd. Skal man da som veileder på et offentlig kontor kunne nekte å informere om stønader for enslige forsørgere? Det er jo ikke veilederen som kanskje skal skille seg. Det er heller ikke veileder som skal behandle søknadsskjema om stønad, det er det noen andre som gjør.

Éowyn skrev:

Men hvorfor er leger så spesielle at noen av dem ikke engang kan skrive ut et skarve papir? Det finnes helt sikkert noen som av religiøse grunner er sterkt i mot skilsmisser fordi ekteskapet er innstiftet av Gud og å skille seg er synd. Skal man da som veileder på et offentlig kontor kunne nekte å informere om stønader for enslige forsørgere? Det er jo ikke veilederen som kanskje skal skille seg. Det er heller ikke veileder som skal behandle søknadsskjema om stønad, det er det noen andre som gjør.

Jeg skjønner heller ikke hva som er problemet med den henvisningen. Når det gjelder aktive handlinger blir det annerledes.

Katta skrev:

Men så kan det endre seg slik at det blir fri abort frem til uke 18 eller 22. Hva så?

Jeg er vel der at jeg håper det aldri skjer.
😮

Appelsin skrev:

Jeg er vel der at jeg håper det aldri skjer.
😮

<avsporing>Det er jo en vanskelig jobb vi har sånn sett. Når begynner livet? Når er det riktig å avslutte? Fortsette behandling? Trekke seg? Når er det ikke riktig å fortsette et svangerskap? Når er et foster levedyktig? Hvor tidlig skal vi pushe for å prøve å få igjennom et for tidlig født barn? Betyr prognosen noe eller er livet hellig uansett? Eller er livet hellig først når det kan overleve i seg selv?

Jeg synes det er tungt og fantastisk fint på samme tid å jobbe med disse grenseoppgangene. Enkelt blir det aldri. Og jeg er glad jeg ikke er gynekolog.

Dere får jo resultatene etterpå. Det kan ikke være bare enkelt det heller selv om jeg setter veldig pris på de gjennomgangene vi får.</avsporing>

Jeg tenker at reservasjonen mot selve inngrepet er uproblematisk, men klarer virkelig ikke, selv med godvilje å se at det skal være greit å kunnereservere seg fra å henvise. det ser jeg på som en ganske egositisk handling - man overfører ubehaget til men kollega mens man selv kan toe sine hender, liksom. hva er hensikten med det, annet enn å kunne slå seg på brystet og hevde seg uten skyld/synd/hvahardu?

pøbelsara skrev:

Jeg tenker at reservasjonen mot selve inngrepet er uproblematisk, men klarer virkelig ikke, selv med godvilje å se at det skal være greit å kunnereservere seg fra å henvise. det ser jeg på som en ganske egositisk handling - man overfører ubehaget til men kollega mens man selv kan toe sine hender, liksom. hva er hensikten med det, annet enn å kunne slå seg på brystet og hevde seg uten skyld/synd/hvahardu?

Samt påføre pasienten ekstra ubehag.

pøbelsara skrev:

Jeg tenker at reservasjonen mot selve inngrepet er uproblematisk, men klarer virkelig ikke, selv med godvilje å se at det skal være greit å kunnereservere seg fra å henvise. det ser jeg på som en ganske egositisk handling - man overfører ubehaget til men kollega mens man selv kan toe sine hender, liksom. hva er hensikten med det, annet enn å kunne slå seg på brystet og hevde seg uten skyld/synd/hvahardu?

Huff, nei. Jeg får helt vondt i magen bare ved tanken på hvor jævlig det må være. Her er man høyst sannsynlig allerede midt i en av livets store kriser, med alle de følelsene det medfører, og så skal man få det der i fanget av legen på toppen? 🙁

Guava skrev:

Vil det være mer OK å reservere seg mot å delta på aktiv eutanasi? Evt. henvise til eutanasi?
Der vil det nok være flere leger som av overbevisningsmessige grunner, både religiøse og ikke-religiøse vil kjenne at det er vanskelig å delta i prosessen.

Jeg synes det er klart at aktiv eutanasi må man kunne reservere seg mot. Jeg hadde gjort det, også om jeg hadde måttet bytte jobb.

Men jeg kan ikke skjønne at man skulle trengt reservasjonsrett mot å henvise. Jeg merker at jeg har vanskelig for å tro på disse legene at det egentlig ligger noe samvittighetsgreier bak, men at det heller det å gjøre det vanskeligere å få tatt abort som er den egentlige grunnen. Om det er ubevisst eller ei, så tror jeg det er sånn det henger sammen.

Esme skrev:

Jeg synes det er klart at aktiv eutanasi må man kunne reservere seg mot. Jeg hadde gjort det, også om jeg hadde måttet bytte jobb.

Men jeg kan ikke skjønne at man skulle trengt reservasjonsrett mot å henvise. Jeg merker at jeg har vanskelig for å tro på disse legene at det egentlig ligger noe samvittighetsgreier bak, men at det heller det å gjøre det vanskeligere å få tatt abort som er den egentlige grunnen. Om det er ubevisst eller ei, så tror jeg det er sånn det henger sammen.

Nemlig. Akkurat det tror jeg også, og det gjør meg virkelig opprørt.

Jeg tror ikke egentlig at dette handler om et ønske om å gjøre det vanskelig, men at de faktisk synes det er genuint vanskelig og feil. Jeg forstår bare ikke hvorfor, de må se helt nnerledes enn meg på det å henvise.

Jeg greier ikke å se et eneste argument for reservasjonsrett til henvisning.


Jeg er skuffet over Høyre som velger å binde representantene sine. Og egentlig skuffet over at de gikk med på det i det hele tatt.

Jeg håper inderlig vår fastlege ikke reserverer seg. Jeg har vanskelig for å tro at han kommer til å gjøre det - men gjør han det bytter jeg tvert, og kommer til å anbefale alle andre jeg kjenner med samme fastlege til å gjøre det samme.

Jeg tror ikke ønsket om reservasjon henger sammen med å gjøre det vanskeligere. Det ville i så fall være rart tenker jeg. Hvis det å gjøre det vanskeligere for kvinnen er en motivasjon vil det motsatte være mest effektivt, altså å ta i mot den abortsøkende kvinnen, gi veiledning ut i fra sitt verdisyn (innenfor rammene av det lovlige).
Jeg tror nok at reservasjonsretten ønskes ut i fra et ønske om å slippe å være medskyldig i å ta liv , selv om jeg ikke forstår at det oppleves som medskyldighet.

Som sagt så tror jeg at disse legene kommer til å fortsette i jobb uten reservasjonsretten også. De vil kunne forfekte sitt syn på abort utenfor kontoret og de tar i mot abortsøkende kvinner og veileder dem + henviser i arbeidstiden. Det er den løsningen jeg opplever at en del av dere mener er den beste for kvinnen?

Nå tenker jeg med vilje praktisk og ikke ut i fra prinsipper her. Jeg vet bare at disse legene ikke endrer standpunkt bare fordi de må henvise til abort.

Allerede er det flere leger som har sterke synspunkter mot abort, men som mener de gjør bedre arbeid med å ikke reservere seg enn å reservere seg.

Katta skrev:

Jeg tror ikke egentlig at dette handler om et ønske om å gjøre det vanskelig, men at de faktisk synes det er genuint vanskelig og feil. Jeg forstår bare ikke hvorfor, de må se helt nnerledes enn meg på det å henvise.

Man må være kristen og et dypt moralsk og godt menneske for å skjønne hvorfor, antar jeg. Kvinnen tar abort uansett, men det er ikke med fastlegen sin "velsignelse"- det er nemlig veldig viktig for han/hun å vise at de tar avstand fra alt som har med abort å gjøre.

Jeg antar den gamle fastlegen min er en av dem som vil reservere seg mot å henvise til abort når det blir mulig, basert på ting han sa da jeg ville ha prevensjon mens jeg ennå var gift og det at han stadig har permisjoner fra fastlegejobben for å være misjonær. Det er lett å tenke at jeg selvsagt ville byttet fastlege om det var tilfelle, men jeg er ikke så sikker på om jeg ville klart å stå for det i praksis.

Den nye regjeringen kan jo gjøre blemmen sin bra igjen - de kan fjerne henvisningskravet til abort helt, og istedet la de abortsøkende selv ta kontakt direkte med sykehuset slik som praksis er noen steder allerede. Problem solved.

Miss Norway skrev:

Den nye regjeringen kan jo gjøre blemmen sin bra igjen - de kan fjerne henvisningskravet til abort helt, og istedet la de abortsøkende selv ta kontakt direkte med sykehuset slik som praksis er noen steder allerede. Problem solved.

Det brukes jo som et argument at det er praksis noen steder allerede, her jeg bor tror jeg at jeg har lest at 8 av 10 tar kontakt med sykehuset direkte. Noe som jo er greit når man har et sykehus forholdsvis nære bostedet. Ikke fullt så greit om man bor langt unna tenker jeg?

Jeg var forresten ikke klar over at man kunne ta kontakt med sykehuset direkte før jeg så det på nyhetene, det er jo kanskje noe som burde være kommunisert litt mer?

Miss Norway skrev:

Den nye regjeringen kan jo gjøre blemmen sin bra igjen - de kan fjerne henvisningskravet til abort helt, og istedet la de abortsøkende selv ta kontakt direkte med sykehuset slik som praksis er noen steder allerede. Problem solved.

Ja det er derfor jeg synes henvisningssaken blir en litt rar problemstilling. Mitt inntrykk er at veldig mange av slike henvendelser går direkte til sykehuset og at de slettes ikke krever at man er innom fastlege først. Det er forståelig nok at folk, uansett legens abortstandpunkt ønsker dette framfor å innom fastlegen først.

Jeg lurer også litt på hva man begrunner fastlegens henvisning i når det gjelder abort? Det er kvinnen selv som tar avgjørelsen. Ingen får abort uten å ha blitt undersøkt av gynekolog og snakke med gynekolog.

Vil man snakke med fastlege for veiledningens skyld har det også lite med selve inngrepet å gjøre.

Neket skrev:

Det brukes jo som et argument at det er praksis noen steder allerede, her jeg bor tror jeg at jeg har lest at 8 av 10 tar kontakt med sykehuset direkte. Noe som jo er greit når man har et sykehus forholdsvis nære bostedet. Ikke fullt så greit om man bor langt unna tenker jeg?

Jeg var forresten ikke klar over at man kunne ta kontakt med sykehuset direkte før jeg så det på nyhetene, det er jo kanskje noe som burde være kommunisert litt mer?

Jeg ser ikke helt at det å bestille time via telefon til nærmeste sykehus er vanskeligere enn å ringe den lokale fastlegen i en slik situasjon, men det er kanskje det?

Guava skrev:

Jeg ser ikke helt at det å bestille time via telefon til nærmeste sykehus er vanskeligere enn å ringe den lokale fastlegen i en slik situasjon, men det er kanskje det?

Nei, ikke vet jeg, men man vil kanskje ta kontakt med noen man stoler på? Fastlegen er jo kjent for de fleste.