FP med tiltak for å redusere sykefraværet

Det skrives mye om sykefravær, økninger og årsaker, mulige endringer i sykelønnsordningen diskuteres her og der, konsekvenser av slike endringer og hvor uheldig slikt kan slå ut.

Det jeg ser lite av konstruktive forslag til alternative tiltak. Det kan godt være at de er der og at jeg bare ikke ser de, så jeg skal ikke påstå at det ikke finnes. Men, jeg har en følelse av at konkrete tiltak drukner i en del prinsippdebatter.

FP-komiteen for konkrete og konstruktive tiltak for å redusere sykefraværet er herved nedsatt og dere er alle utpekt til å være medlemmer her.

Spørsmålet er: Hvis forutsetningene er at sykelønnsordning ikke skal berøres i det hele tatt, hva slags tiltak tror du kunne vært med på å redusere sykefraværet?

Tiltak for å reduserer sykefraværet må være å legge ned FP. Jeg har gang på gang observert både på blogger og ute på forumet at syke fp-medlemmer er aktive på fp. Dette ser jeg på som et stort samfunnsproblem. Fristelsen til å bli hjemme kan bli stor blant andre fp-medlemmer siden de ser hvordan andre syke medlemmer kan kose seg på fp mens de må slite på jobb.

Bare løs tankespinning foreløpig, men

• Få inn en oppdatert husmorvikartjeneste til de som sliter med å få livet til å henge sammen i perioder. Det er ikke lett å få organisert seg hjelp selv om man har betalingsevne, og for de med mindre betalingsevne er det antakelig rimelig håpløst. Sykemeldinger i dag er ofte et resultat av for mye press på alle fronter over tid.
• Tiltak som oppmuntrer arbeidsplassen til å tvinge inn jevnlig enkel fysisk aktivitet/pause i arbeidstiden. (15 min youga 2 ganger i uka, ledet gåtur rundt bygget etc.)

Tvinge inn enkel fysisk aktivitet/pause i arbeidstiden? Da er det bedre å sette printeren slik at alle må reise seg opp og gå en avstand for å hente utskrifter i løpet av dagen. (Tiltak hos oss i tillegg til at det er tilbud om fysisk aktivitet i arbeidstiden for de som trenger det.)

Fnis. Litt uheldig formulering der, ser jeg. Jeg mente "presser arbeidsplassen til å tilby".

Jeg tror ikke det store sykefraværet bare skyldes "slappe" arbeidstakere, men også like mye at arbeidlivet stiller andre krav enn tidligere.

Jeg tror at det burde være større aksept fra arbeidsgiver og kollegaer, at man ikke alltid er 100% på jobb. Jeg har jobbet med sterke krav om faktureringsgrad, leveringstider, effektivitet osv. Og det er ikke så lett å leve opp til hvis man ikke helt "på hugget". Har man ting å slite med, fysisk eller ikke minst psykisk, og man føler at man ikke greier å prestere det som er forventet, så ender det fort opp med en sykemelding. Med større aksept for å hangle på jobb, så tror jeg flere ville møtt opp. (om de ville totalt sett gjort mer, er en annen ting, )

Men, hvordan omsetter man dette i konkrete tiltak? Jeg er enig i tankene om arbeidslivet, men hvis man skal sette ned konkrete tiltak. Hvor begynner man da?

Alle har rett på å trene to ganger i uken i arbeidstiden. Skattefri eller gratis treningsopplegg til alle. Du trenger ikke delta hvis du ikke vil, men da spør legen deg hver eneste gang du er innom sånn ca om du vil revurdere.

Tilstrekkelig lavterskeltilbud for de som normalt ikke liker å trene. Svømmehaller med grupper for overvektige eller utrente for eksempel.

Hvis du er sliten så får du mer hjelp hjemme fremfor sykemelding fra jobben.

Og obligatorisk testing etter mangel på vitamin D. Som jeg viste meg å ha. Som sendte meg i lang sykemelding.

* Trening i arbeidstiden
* Fornuftig mat i kantinen
* Vaskehjelp, barnehage, hundepasser og andre praktiske hjelpetiltak som frynsegoder

Tilrettelegging for gravide tror jeg vil få ned mye av sykefraværet blant friske personer
http://www.frifagbevegelse.no/rss-frifagbevegelse/article4748227.ece

Jeg mener det er viktig at operasjonskøene blir kortere, det finnes eksempler på folk som er langtidssykemeldte fordi de venter på en operasjon.

Det er også viktig at den sykemeldte blir hørt når h*n sier hva som skal til for at h*n kan fungere (bedre) i jobb. Og det er viktig at saksbehandlingstiden ikke er lang siden det øker følelsen av håpløshet og negativitet samtidig som noen sykdommer gis tid til å utvikle seg og forsterke problemet/-ene.

Jeg tror også at bedre tilgang på psykologer vil gi bedre helse for mange og forebygge sykdom og kriser.

På sikt er det viktig å satse stort på forebyggende arbeid. Jeg blir lei meg når jeg ser at ungdomsklubber/fritidshus blir lagt ned, det er steder som kan fange opp ungdom som ikke føler seg hjemme i idretten og som ikke føler tilhørighet i kristne/religiøse miljøer. Jeg tror også at PP-tjenesten bør styrkes og at barnevernet bør få ressurser som trengs for at barn som tilhører risikogrupper og som allerede er under barnevernet skal få den oppfølgingen de trenger. Det gjelder også for dem som er fosterforeldre/avlastningshjem.

Jeg tror at hvis den ansatte føler seg "viktig" og uerstattelig er det vanskeligere å ringe seg syk. Føler man at det er enkelt å få tak i en vikar som gjør samme jobben/ bedre jobb enn deg tror jeg terskelen er lavere.

Flere folk i arbeid. Innstramminger fører til stort arbeidspress, noe som er stor belastning.
Jeg har selv følt det på kroppen.
Rullering av arbeid, slik at flere kan arbeidsoppgavene.

SF og Skvetten sa de viktigste. I tillegg er det et poeng å se etter de enkle tingene som hjelper grupper med spesielle behov, for eksempel gravide og de i operasjonskø som er nevnt. Det med mulighet for å kunne hangle litt men likevel være på jobb hadde vært fint. Jeg hadde vært sykemeldt mer om jeg ikke hadde hatt aksept for å begynne kl 9 når hverdagsliv med søvnmangel og barnehagebarn slår inn, på toppen av andre ting i livet.

Jeg funderer litt på om ikke det burde vært lønnsomt for arbeidsgivere som har lavt sykefravær. Rett og slett en eller annen form for belønningssystem, vet ikke helt hvordan det skulle fungert.

Jeg mener at det fins en del syndere der ute på arbeidsgiversiden som faktisk spekulerer vilt i sykefraværet sitt (min arbeidsplass inkludert). Budsjettet går ikke rundt om ikke x antall er sykemeldte i løpet av året, og da settes det ikke inn vikar for å spare de pengene. Det igjen fører til økt sykefravær, som igjen ikke det settes inn vikar for osv osv.
Jeg lurer på hvorfor ingen griper inn når en arbeidsgiver har hatt sykefravær de siste årene på gjennomsnittlig 16 %, og i et kvartal faktisk hele 30 %!?
At man kan la det surre og gå som arbeidsgiver er ille nok, men jeg mener det burde skje noe fra NAV f.eks?

Arbeidsmoral - ikke bli uglesett fordi man møter forkjølet på jobb (jmf tråd her inne).

Føle seg viktig på jobb. Lærerne på vår skole har et fravær på 3,1 %, assistentene et fravær på nesten 15 %. Kanskje litt aldersårsaker også (assistentene i stor grad rundt 20 år).

Komme inn i den gode sirkelen - lite fravær betyr mindre rovdrift på dem som er igjen.

Også det med at man kan tilrettelegge for vanskelige livssituasjoner. Det vil si at man kan sette inn ekstraressurser (betalt av NAV?) for å gjøre det mulig for gravide, deprimerte, utviklingshemmede, osv å jobbe UTEN at resten av staben må løpe dobbelt så fort for å veie opp. Det ville kanskje også føre til at mange arbeidsgivere ikke kviet seg for å ansette mennesker man skjønner ikke kan yte 120% på jobb. Dermed færre i uføretrygdkøen??

Najade skrev:

Jeg funderer litt på om ikke det burde vært lønnsomt for arbeidsgivere som har lavt sykefravær. Rett og slett en eller annen form for belønningssystem, vet ikke helt hvordan det skulle fungert.

Det er en fin tanke, men jeg ser for meg at den type arbeidsgiver du beskriver ville stramme inn på ansettelsesvurderinger, samt øve sterkere press på å bli kvitt "syke" folk?

Balanse skrev:

Det er en fin tanke, men jeg ser for meg at den type arbeidsgiver du beskriver ville stramme inn på ansettelsesvurderinger, samt øve sterkere press på å bli kvitt "syke" folk?

Joda, det kan hende. Men min teori bak det høye sykefraværet er jo at det handler om jobben, og ikke menneskene. At arbeidspresset er så vanvittig stort at det heller er unntaket om du ikke blir syk en eller annen gang.

Så det begrenser seg jo litt i forhold til hvor mye man kan skifte ut de "syke". Ser jo at turn over er ganske høy også, så at noe er riv ruskende galt er det jo ingen tvil om.

Korttidsfravær er det jo allerede lønnsomt for arbeidsgivere å ha minst mulig av. Så spørsmålet er jo om arbeidsgiverne også burde betale en liten prosentandel av langtidsfraværet. Det har jo Statsministeren snakket om og til gjengjeld vil han senke arbeidsgiveravgiften. Kanskje ikke så dumt.

Dette med rovdrift på ansatte tror jeg har en god del av skylda. Hos oss syns jeg de kunne gjort en større innsats for å få tak i eksterne vikarer. Nå blir folk med 100% stilling bedt om (nærmest pålagt) å ta ekstratimer når folk av ulike årsaker er borte. Det koster i overkant av 500 kr/timen. Hadde de fått tak i studenter/nyutdannete, så ville det kostet ca halvparten. I tillegg ville de spart MYE på at folk ikke slet seg ut fordi de må jobbe 120 % nesten hele tiden. Det er nok mange arbeidsplasser som kommer inn i vonde spiraler hvor noen blir syke, de resterende blir presset hardere, flere blir syke av å jobbe for mye, enda flere blir presset osv.


Og for å ta min jobb som et eksempel: en maksgrense på 25 elever i hver klasse hadde ikke vært så dumt. 30 er for mye, både for klassemiljøet, læringsutbyttet og lærernes helse.

Gajamor: Enda verre på skolen vår (barneskole): Der får vi ikke vikar uten at folk er borte i ukesvis - og absolutt ikke lov å ta ekstra timer. Så resultatet er alltid at grupper må slås sammen og at hele dagen må legges om. Altså masse ekstraarbeid når noen er borte.

Takk og lov er det ingen som er hjemme uten at det er HØYST nødvendig (altså ikke ved forkjølelse) så siden fraværet er så lavt blant lærerne blir det ikke så ille. Men ved høyere fravær hadde det blitt temmelig slitsomt for dem som er igjen.