Fra skolens handlingsplan mot mobbing - Skolens sanksjoner

Det første som slår meg er at det blir jo som å mobbe mobberen. En type utfrysning... Jeg synes ikke det henger helt på greip.

Er ikke dette eskalerende tiltak da? Jeg leser at den som blir utsatt for mobbing blir fredet i og med at mobberen skal passes i stadig større grad. Det er vel problematisk på den måten at det sjelden er en mobber, men heller en person som får med seg andre - de andre bør jo også passes opp.

Også bør situasjonen diskuteres på klassenivå tidlig, ikke for å henge ut mobberen, men for å vise at sånn skal det ikke være.

Da er jeg ikke helt på jordet, altså. Jeg fikk helt ærlig en vond smak i munnen.

Disse tiltakene skulle settes til verks etter samtaler mellom foreldre, mobbere, mobbeoffer, og skolen. Sikker en siste utvei-løsning, men likevel.

Det står at følgende tiltak kan iverksettes, ikke at alt skal kjøres i gang umiddelbart etter et puff i gangen utenfor klasserommet.

Samtaler i klasserommet for å belyse situasjonen er viktig, og det er ikke mobberens følelser som skal tas hensyn til der.

Det var noen merkelig punkter...

Den første er jo grei, men disse med friminuttene virket litt merkelige. Først sier de at mobberen ikke skal har friminutt med de andre, og så at mobberen skal være i følge med vakten.

Jeg har heller ingen tro på dette med å la mobberen sitte inne i friminuttene. Jeg tror ikke det vil få slutt på mobbingen, men bare gi det en pause.

Jeg tror ikke løsningen er å frata mobberen friminutt, men da heller ha en voksen som følger med vedkommende hele tiden når de er ute.


Det med foresatte både skjønner og ikke skjønner jeg. Jeg antar at poenget er at foreldrene skal enten se med egne øyne, eller være der for å roe avkommet. Men jeg tviler på at det har noen effekt. Mobberen vil vel oppføre seg eksemplarisk med foreldrene til stede, og så fortsette når de ikke er der.

Det med å offentliggjøre situasjonen i klassen, det tror jeg er noe som faktisk kan hjelpe, men da uten å nødvendigvis sette navn på mobberen. Vi hadde en situasjon i klassen til storesøster for noen år siden, og dette ble et tema i klassen, hvor da alle fikk info om hva mobbing er og hva det gjør med den som blir mobbet. Og i fellesskap så kom de frem til hva de som klasse kunne gjøre for å bedre situasjonen. Jenta som ble mobbet sto frem og fortalte hvordan hennes hverdag var, og det satte tankene i sving hos de fleste.

Alle viste jo hvem mobberne var i dette tilfellet, og det vet nok klassene i de fleste tilfeller, men ikke en eneste en ble nevnt med navn.

tink skrev:

Er ikke dette eskalerende tiltak da? Jeg leser at den som blir utsatt for mobbing blir fredet i og med at mobberen skal passes i stadig større grad. Det er vel problematisk på den måten at det sjelden er en mobber, men heller en person som får med seg andre - de andre bør jo også passes opp.

Også bør situasjonen diskuteres på klassenivå tidlig, ikke for å henge ut mobberen, men for å vise at sånn skal det ikke være.

Nettopp.

Jeg synes ikke disse sanksjonene var spesielt ille. Hvilken sanksjon som velges kommer an på situasjonen, og hvis mobberen er en skikkelig bølle som er vant til å være sjef, synes jeg at det å ta opp mobbinga i klassen og forsøke å få til at mobberen opplever at h*n får motstand fra gruppa (noe som til vanlig sikkert aldri skjer) høres ut som en lur ting. Mobbing er en alvorlig ting, og skal sanksjonene virke, må de jo svi litt. Om mobberen ikke får være med de andre i friminuttene noen dager, viser det at vedkommendes adferd ikke aksepteres sammen med andre - jeg synes det er drøyt å kalle det utfrysing eller mobbing som i mitt hode er noe helt annet. I denne situasjonen kan offeret få fri fra plageånden sin uten å måtte endre på noe - det er mobberen som fjernes. Bra!

Jeg synes punktene er greie. Det er, som nevnt, ikke nødvendigvis alle som settes iverk med en gang, men dette er tiltak som kan anvendes etter hva som er mest hensiktsmessig.

Å ta det opp i klassen kan selvsagt være bra, men jeg synes ikke det blir riktig å henge ut enkeltpersoner. "Per gjør sånn og sånn mot Kari, hva synes vi om det?" Det er selvsagt riktig å sanksjonere, og dette er jo også eskalerende tiltak, men jeg synes likevel at noen av punktene var noget drøye. For meg blir det fullstendig feil å sette et negativt fokus på enkelte barn, selv om de mobber. Jeg synes det er viktigere å finne ut hva som ligger bak mobbingen, altså fra mobberens side.

Meningen er jo ikke å henge ut, men å være konkret i fht hva som skjer. Det er jo ikke sikkert dette er en sanksjon som vil benyttes, men jeg kan forestille meg noen situasjon er hvor det kan være hensiktsmessig.

Noen ganger må det rett og slett hardere skyts til enn generell prat om å være snille med hverandre.

Men hva kan man gjøre da?
Om situasjonen blir skikkelig ille mener jeg?

Jeg skjønner forøvrig at man kan reagere på ordlyden i enkelte punkter. Men tolker gruppepress som en form for positivt gruppepress, et håp om at de andre - egentlig anstendige elevene slår ring om de/den som blir mobbet. At det høres utopisk ut får så være.

Det er da uendelig mye bedre at den som mobber må være inne, enn at den som mobbes ikke skal tørre å gå ut.

Det blir litt skyt-syndebukken-aktig for meg. Er det så ofte det er en mobber som ellers er tilregnelig og ikke sliter? Er det ikke ofte et gruppeproblem og hvor den som skiller seg ut som "verstingen" har problemer selv i bøtter og spann?

Jeg ser muligens annerledes på det hvis disse punktene er noen blant mange andre som er bedre som tiltak, hvertfall til å begynne med.

Celebelen: Joda, i og for seg. Men det blir feil å frata et barn de få mulighetene det har til å være ute i frisk luft og til å utfolde seg fysisk. Det kan i verste fall få følger for barnets læring.

Katta: Dette er de siste tiltakene som står beskrevet. Før dette er det masse samtaler frem og tilbake mellom alle involverte parter, samt skolen.

Jeg må ta høyde for at jeg ikke har opplevd slike situasjoner som voksen. Barna er små/har vært forskånet. Det største ankepunktet er som jeg nevnte og som andre er inne på at, i den grad det er snakk om en enkelt mobber så har gjerne vedkommende en del problemer selv.

Men hva i huleste skal man gjøre da?

Jeh håper at praksisen er tenkt litt rundere enn ordlyden her, for dette ble litt mye gapestokk etter mitt syn.

Likevel er jeg enig i at mange av disse punktene er er bra tiltak, tidligere har det desverre vært tradisjon at den som blir mobbet er den som tas vekk fra situasjon, og som har måtte stå i en slags gapestokk så slik sett er det bra.

Men som sagt, brutal ordlyd.

Det vet jeg faktisk ikke. Jeg har ikke noen form for utdannelse innen temaet når det gjelder skolebarn. Vi har vært litt inne på det når det gjelder førskolebarn, men det fortoner seg på mange måter annerledes, siden hverdagen i barnehagen er en annen enn på skolen. Men noen må jo ha peiling på dette, regner jeg med. Det står i handlingsplanen at de tar utgangspunkt i brosjyren "Arbeid mot mobbing" fra utdanningsdirektoratet.

Jeg har nettopp vært involvert i en mobbesak på ungdomsskolen (som forelder til den som ble mobbet), og synes måten vi har gjort det på er ganske grei. Vi har hatt møte med alle de involverte - foreldrene og barna. Ungene har hatt møter på skolen, hver for seg og sammen.

Å ta det opp i klassen synes jeg ikke noe om, det er ikke alt som bør fortelles om - og alle har ikke krav på å få vite alt i en sak. Å ta opp tema mobbing på generell basis blir annerledes synes jeg - da blir hverken mobberne eller ofrene hengt ut på noen måte.

Hos oss skal de ha ukentlige møter med elevene. Det skal observeres, det skal være evalueringsmøte med foreldrene osv.

Skulle det vært slik at "Per" måtte sitte inne i friminuttet fordi han mobbet "Kari" så tror jeg det ville blitt vanskelig - og kanskje til og med fordret til mer mobbing, siden mobbing ofte er en gruppegreie. Hvis det skulle diskuteres åpent hadde i tillegg "Kari" blitt ydmyket, mener jeg.

Vår tidligeres skoles handlingsplan mot mobbing var noe annerledes, se prikk (fikk visst ikke til linken, men du kan jo bare kopiere).

Fibi skrev:

Celebelen: Joda, i og for seg. Men det blir feil å frata et barn de få mulighetene det har til å være ute i frisk luft og til å utfolde seg fysisk. Det kan i verste fall få følger for barnets læring.

Jeg er så kynisk at jeg rett og slett sier det er bedre at mobberen tas vekk, enn den som blir mobbet. Da får man heller "lufte" vedkommende litt på et annet tidspunkt. Dette er vel uansett ment som et kortvarig tiltak, slik at mobberen ser at det faktisk får noen konsekvenser å mobbe andre. Jeg mistenker at det oppleves som ganske kjipt å ikke få leke/spille fotball/henge ute med vennene.