alfaCharlie skrev:
Bare fordi noe er lagd så det "treffer" betyr det ikke at det er bra av den grunn. Highschool Musical. Hannah Montana. Jul i Blåfjell.
...men er det skadelig for dem?
Hvis det "treffer" så er det absolutt verdifullt i seg selv.
Jeg er opptatt av god barnelitteratur og annen god barnekultur - men det kunne ikke falle meg inn engang å nekte eldstemann å se på Pokemon selv om det er grisedårlig og minstemann å høre på Sabeltannmusikk selv om jeg selv ikke liker det, og det objektivt sett ikke er kvalitetsmusikk.
Det som er populært hos barn har en verdi i seg selv, akkurat som det som er in i ungdomskretser har en verdi i seg selv - selv om voksne kan synes det er verdiløst, poengløst og trashy.
Ulike ting er høyaktuelt og identitetsskapende i ulike faser, og jeg kan ikke se noen som helst grunn til at mine barn skal like å underholdes på samme vis som meg. Min eldste digger "jokkemusikk" (som altså ikke er Jokke

, men "rocke"musikk Dumdum, Metallica) OG Pokemon på én og samme tid.
Det er på samme vis helt uproblematisk for meg at unge jenter (og forøvrig min eldste sønn igjen...) digger Hanna Montana.
So?
Jeg var opptatt av rosa og glitter og stæsh selv da jeg var ung tenåring.
Det ble da et oppegående og intellektuelt individ ut av meg likevel.
Det siste jeg ønsker er å oppdra pretensiøse barn som kun er flasket opp på de gamle klassikerne innen for litteratur og musikk.
Gud hjelpe.
De kan rocke rundt i stua til hva de vil for meg.