Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

@Scarlett: Kjepphest? Næh. Kan jeg aldri tenke meg.

@Zoë: Vel, jeg vil selvfølgelig oppdra pretensiøse barn, det er hovedmålet mitt. Å være bevisst og opplyst er nemlig å være pretensiøs, ikke sant? Å vite forskjell på god og dårlig kvalitet er snobbete? Selvfølgelig. Men da går jeg for den pretensiøse og snobbete løsningen.

alfaCharlie skrev:

Du tar meg nok litt vel bokstavelig ja, men jeje, det blir jo alltids festlige tråder ut av slikt.

Selvfølgelig er du ikke bedre enn meg om du ikke liker U2. Nå er jeg forsåvidt ingen stor U2-fan selv. Det er ikke det det handler om. Det handler om at musikk er noe av det viktigste i mitt liv, og at jeg er veldig bevisst hva jeg vil at mine barn skal ha hørt og lært. Fanatiker, nei, jeg vasket ikke munnen deres med grønnsåpe da de kom hjem og sang på Mamma Mia-sanger, men jeg var jævlig kjapp til å sette på noe jeg visste de likte, som ikke nødvendigvis var en råsa musical.

.

Javisst blir det det! 🙂 Uthevet: Det kommer ikke som noen overraskelse! 🙂 De fleste med en møblert musikksmak mener vel at medlemskap i fanklubben til U2 er den største mainstreamindikatoren som finnes!

Du har det med musikk som jeg til dels har det med litteratur; om ungene mine begynner å lese Sagaen om Isfolket i tenårene, så skal jeg bite meg hardt i tunga for ikke å si noe... :grøss: Men jeg kommer ikke til å si noe, for jeg håper/tenker/tror at preferansene kommer til å regulere seg selv dersom de blir glad i å lese bøker.

leliane skrev:

Javisst blir det det! 🙂 Uthevet: Det kommer ikke som noen overraskelse! 🙂 De fleste med en møblert musikksmak mener vel at medlemskap i fanklubben til U2 er den største mainstreamindikatoren som finnes!

Du har det med musikk som jeg til dels har det med litteratur; om ungene mine begynner å lese Sagaen om Isfolket i tenårene, så skal jeg bite meg hardt i tunga for ikke å si noe... :grøss: Men jeg kommer ikke til å si noe, for jeg håper/tenker/tror at preferansene kommer til å regulere seg selv dersom de blir glad i å lese bøker.

Njah, forskjellen er vel at jeg ikke har noe problem med at gutta mine vet hva jeg synes er bra og ikke. Om de begynner å lese Sagaen om Isfolket kommer jeg helt sikkert til å si hva jeg synes. Hvis de spør. (Bortsett fra at jeg ikke har lest den selv, og da ikke vet hva jeg uttaler meg om. Big difference.)

Apropos U2, du vet hva som er greia, jo mer moving lights, jo mindre talent. 😉

Jeg sier ja takk til begge deler. Altså, hvis jeg fikk velge hadde vi ikke hørt på Kaptein Sabeltann eller High School Musical etc., men det er ikke opp til meg å bestemme. Heldigvis har ingen av jentene latt seg fascinere så voldsomt av Kaptein Sabeltann, men vi er akkurat inne i en heftig HSM periode. Jeg synes det er helt greit, rett og slett fordi storesøster også setter på klassisk musikk, Jokke, Prøysen, og annen musikk som jeg selv anser som kvalitetsmusikk.

Neinei, aC, dette er min kjepphest. Det med objektiv kvalitet på musikk, film og litteratur.

leliane: Mja. Kanskje. Men jeg er ikke sikker. Jeg kjenner definitivt mennesker som hører mye på musikk, men ingenting med "egenverdi". Og jeg kjenner definitivt folk som sluker søppelbøker. Jeg skal definitivt ikke mase hvis 13-åringen min leser Isfolket også, men jeg føler definitivt at jeg har mislykkes på dét området hvis det er det eneste h*n leser.

[quote=alfaCharlie;1374792
@Zoë: Vel, jeg vil selvfølgelig oppdra pretensiøse barn, det er hovedmålet mitt. Å være bevisst og opplyst er nemlig å være pretensiøs, ikke sant? Å vite forskjell på god og dårlig kvalitet er snobbete? Selvfølgelig. Men da går jeg for den pretensiøse og snobbete løsningen[/quote]

Ingenting galt i å være kvalitetsbevisst.
Samtidig er det viktig å anerkjenne barn og unges smak og preferanser selv om de ikke er itråd med egen smak.
Noe som er tilsynelatende plæstikk og meningsløst for oss kan være av stor verdi for barn/unge fordi det er en "greie" i deres barne-/ungdomskultur der og da.

Om de skulle nektes alt som ikke mor/far kan gå god for kvalitetsmessig, så er det i mine øyne riktig så pretensiøst - og i samme slengen poengløst.

At man hele tiden sørger for å ha et grunnlag av bøker/filmer/musikk som er kvalitativt bra, er derimot av den største viktighet, synes jeg.

Men 100% boikott av alt som ikke er det? Why? Det er å overkjøre barnas egne preferanser - og det tror jeg er skadelig.

Synes han er helt grusom og ungene her har heldigvis ikke vært fra seg av begeistring de heller.
Minsten hadde en liten preiode bare hvor det var kult.

Etter å ha vært i Kabelsatanland i Kristiansand, fikk jeg ennå mere nok.

Jeg er helt sikker på at med f.eks. Kaptein Sabeltann er den 3-4-årsfarsotten i stor grad en selvoppfyllende profeti. Jeg tror ikke noen tar skade av å få andre ting i stedet. I hvert fall kunne vi gått unngått det hvis vi hadde villet, uten drama.

Til gjengjeld kom han fra barnehagen og sang entusiastisk til Oro Jaska Beana (og ja, jeg måtte google, og han retter på meg hver gang jeg ikke klarer å uttale det ). Det er håp for menneskeheten hvis det er fengende barnemusikk.

Jeg er glad mine foreldre lot meg få finne min egen vei. Finne min egen smak når det gjelder musikk og litteratur, selv velge venner, og senere og enda viktigere, selv velge hva jeg ville studere og "bli". Jeg tror det er viktig med mye frihet og romslighet i sånne spørsmål, og ikke legge for mange føringer. Så kan man spare formaningene til alkohol, narkotika osv.

MinaX skrev:

Jeg er glad mine foreldre lot meg få finne min egen vei. Finne min egen smak når det gjelder musikk og litteratur, selv velge venner, og senere og enda viktigere, selv velge hva jeg ville studere og "bli". Jeg tror det er viktig med mye frihet og romslighet i sånne spørsmål, og ikke legge for mange føringer. Så kan man spare formaningene til alkohol, narkotika osv.

En vil jo gjerne lede ungane inn i verd som en sjølv likar og verdsette, samtidig som eg håper sjøl å klare ha respekt for ungane mine sine valg av musikk og litteratur.

Eg er glad mine foreldre lot meg velge, ellers hadde eg holdt meg til Isfolket, Arvesynd og gratis-cdane frå Se og Hør.

Scarlett skrev:

Jeg er helt sikker på at med f.eks. Kaptein Sabeltann er den 3-4-årsfarsotten i stor grad en selvoppfyllende profeti. Jeg tror ikke noen tar skade av å få andre ting i stedet.

En 3-4 åring nei, men for en 10-åring vil jeg tro det er langt verre.

Scarlett skrev:

Jeg er helt sikker på at med f.eks. Kaptein Sabeltann er den 3-4-årsfarsotten i stor grad en selvoppfyllende profeti. Jeg tror ikke noen tar skade av å få andre ting i stedet. I hvert fall kunne vi gått unngått det hvis vi hadde villet, uten drama.

.

Jeg tror at barnehage/skole og venner har mye å si, men man kan likevel som forelder velge hvor mye man fyrer opp under interessen.

Scarlett skrev:

Jeg er helt sikker på at med f.eks. Kaptein Sabeltann er den 3-4-årsfarsotten i stor grad en selvoppfyllende profeti. Jeg tror ikke noen tar skade av å få andre ting i stedet. I hvert fall kunne vi gått unngått det hvis vi hadde villet, uten drama.

Jeg er enig med deg når det gjelder aldersgruppen 3-4 år. Derimot tror jeg det er vanskeligere å unngå når barna blir større, går på skolen og blir møter barne- og ungdomskultur mer på egne premisser. Selvfølgelig kan det da argumenteres med at hvis barna har blitt oppdratt til å like "riktig" musikk vil de ikke velge f.eks High School Musical. På den andre siden mener jeg at barn bør få velge relativt fritt samtidig som de også gjøres oppmerksomme på alternativene.

Vi prøvde å skåne ungen for det. Det lykkes ikke. Kabelsatan infiltrerte barnehagen og dermed var det gjort.
Så vi har gitt ungen full pakke; tur til Dyreparken, se show, kjøpe hatten og jammen fikk han et sverd også (kjøperen fikk seg et blåmerke etter å ha fektet mot den lille tassen, velfortjent). Filmene har vi, og musikken går døgnet rundt på barnerommet.

Kamelen gikk i grunnen lett ned. Jeg er ikke overbegeistret for det, men jeg tenker at det snart går over.

Akkurat nå er det mest musikken det går i. Sverdet er ødelagt og skal kastes så snart jeg får anledning.

Dillen sitter ikke like hardt i som Elias og Biler gjør, så jeg tar det hele aldeles lugnt. Til neste år er det noe annet.

Da mellomste min var liten var Skatten i Kjuttavika populær, og han så den filmen til den var helt utslitt..og sang "hiv og håj, de neste hundre år" sikkert hundre ganger om dagen. Og jeg kunne alle sang tekstene og sang nok med. Lei, tja, den kan man nok si, men Kaptein Sabeltann var til å leve med. Det skulle bli verre. Eldstemann ble "spice girls" fan... og ikke bare det, det ble spilt "et rosa helikopter" over en lav sko i andre etasje. HØYT. Deretter kom Linkin Park, Eminem, og gud vet hva av ymse musikk. Som jeg som mor ikke likte. Men som han likte.
Kaptein Sabeltann fansen her i huset spiller i dag Sonata Artica, og Iron Maiden, samt mengder av filmmusikk. Det har faktisk kommet seg. Men spar meg for Spice Girls. Og det rosa helikopteret. http://www.youtube.com/watch?v=v26eXtuatCE

Personlig liker jeg ikke Sabeltann, og har heller ikke barn som er opptatt av ham. Treåringen kan vel "hiv og hoi, snart er skatten vår", men det er det. Det plager meg ikke.

Generelt er jeg glad dersom barna mine utvikler glede over musikk. Punktum. Selv er jeg altetende, og har opp gjennom hatt like stor glede av musikk som går for å være av mindre god kvalitet, som av god kvalitet. Det gjelder også litteratur. Det viktigste er å ha et snev av reflektert forhold til hva man liker og hvorfor. Dersom jeg kan bidra til at barna mine utforsker musikk og litteratur etterhvert, føler jeg at jeg har gjort jobben min.

Jeg er helt sikker på at det er mye vanskeligere å unngå farsotter for 9-åringer enn 4-åringer, ja.

Og ellers synes jeg ikke at å velge bort noe for småbarn fordi man synes det er for dårlig er helt det samme som å ta alle valg for fremtiden for dem. Jeg tror det man investerer i lesing, synging, film og musikk i barneårene gir pay-back i voksenalder. Ikke at man nødvendigvis liker det samme, det ville vært fryktelig kjedelig, men at man, hvis jeg er riktig heldig, har lært å sette pris på kvalitet og originalitet. Jeg lover at det er det samme for meg hvis de ikke en gang liker Jokke da.

Scarlett skrev:

Jeg er helt sikker på at det er mye vanskeligere å unngå farsotter for 9-åringer enn 4-åringer, ja.

Og ellers synes jeg ikke at å velge bort noe for småbarn fordi man synes det er for dårlig er helt det samme som å ta alle valg for fremtiden for dem. Jeg tror det man investerer i lesing, synging, film og musikk i barneårene gir pay-back i voksenalder.J Ikke at man nødvendigvis liker det samme, det ville vært fryktelig kjedelig, men at man, hvis jeg er riktig heldig, har lært å sette pris på kvalitet og originalitet. Jeg lover at det er det samme for meg hvis de ikke en gang liker Jokke da.

Jeg tror du har veldig rett i dette. Derimot tror jeg det er vanlig, helt greit og veldig sunt å ha en fase i barne- og ungdomsårene der man går helt på tvers av foreldrene uansett. Fint om de da ender opp med god smak i voksen alder.

Scarlett skrev:

Og ellers synes jeg ikke at å velge bort noe for småbarn fordi man synes det er for dårlig er helt det samme som å ta alle valg for fremtiden for dem.

Joa, men det kommer an på hvordan man velger det bort og hvor små barn det er snakk om, mener jeg. Man kan selvsagt alltids stimulere og oppmuntre ved å gjøre musikk i den retning man liker tilgjengelig. Men ønsker barnet seg Kaptein Sabeltann-CDen til jul ville jeg gitt det i stedet for Alf Prøysens samlede.

Scarlett skrev:

Jeg lover at det er det samme for meg hvis de ikke en gang liker Jokke da.

Jeg tror kanskje uenigheten vår bunner i at det nok er viktigere for deg at dine barn ender opp med en "akseptabel" musikksmak enn det er for meg. For meg er det nokså likegyldig hvilken musikksmak barna mine får, mens jeg har andre ting som er viktigere. Jeg synes det er fint og bra om de finner glede i musikk - punktum.