Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

Teofelia skrev:

Hvorfor er det så få som hevder at de vil gå ned i stilling for å få bedre tid til sex egentlig? Jeg lurer på om det argumentet ville bite på Teomannen.

Jeg føler at vi er i ferd med å nærme oss tema for en mye mer interessant artikkel.:D

Bauche skrev:

Og om jeg så er blitt sliten av å sjonglere mellom jobb og familie, så er det vel ikke jobben - men mr. Che jeg bør ta en prat med, tenker jeg.

Ja nemlig, slik tenkte jeg også, da jeg hadde en mann.

Simone skrev:

Eg jobbar full stilling no, og eg rekk rett og slett ikkje over alt eg burde gjere. Huset blir forsømt sidan eg ikkje orkar å vaske og styre etter kl 22 på kvelden. Eg kunne sjølvsagt gjort det, men då hadde eg blitt veldig sliten.

Jeg quoter deg fordi du skrev det så fint, men svaret mitt e generelt rettet, for dette er noe jeg ser mange kvinner sier.
Hvor er mennene deres da? Ser ikke de at huset blir forsømt? Sliter de med vasking og styr om kveldene? Hvis ikke - hvorfor ikke, har de hushjelp, kanskje?

Tja, hadde jeg hatt en steinrik mann som delte villig vekk med meg ville jeg kanskje ha jobbet annerledes enn jeg gjør i dag men jeg ville likevel ha jobbet. På den måten er det kanskje rett at jeg gjerne ville blitt forsørget, det ville ha åpnet mange muligheter for meg til å startet egen (uøkonomisk) bedrift.

Heilo skrev:

Kanskje artikkelen heller burde fokusert på at Menn ikke vil forsørges?

Jah, der tror jeg du treffer på noe!

Sex som alenemor kan være en ganske så tidkrevende syssel, må vite. Mye logistikk.

(Og innser at jeg rett og slett skal bruke det som argument på neste styremøte når jeg skal krangle på stillingen min igjen. "Jeg må få tid til sex! Det skjønner dere vel!")

Innan vi er ferdig med middag og rydding etter middagen nærmar klokka seg 18. Dei to timane mellom kl 18 og kl 20 vil eg gjerne vie til barna mine, uten å gjere husarbeid. Etter legging går det med ein times tid til rydding, henge opp klær, legge samme klær, sett på ny maskin med klær, tømme oppvaskmaskin osv. Når eg er ferdig med dette har klokka blitt 21, sjløv om mannen hjelper til. Svært ofte må eg då jobbe ein times tid fram til kl 22. Eg er stipendiat, så eg må lese eindel faglitteratur på kveldstid, helst før eg blir for trøtt til å få med meg det eg les. Så har klokka blitt 22. Ideelt sett burde eg då i allefall eit par kveldar for veka gjort noko husarbeid, f.eks støvsuge, støvtørking, moppe golv, vaske badet og slike ting. Sjølvsagt ikkje alt på samme kveld. Men det blir altså ikkje gjort. Eg har meir enn nok med rydding og klesvask på vekedagane. Alt anna må utsettast til helga.
Og sånn har eg ikkje lyst til å ha det resten av livet!

No har vi planar om å starte eit svært oppussingsprosjekt også, sidan vi ventar eit barn til. Har berre to fungerande soverom akkurat no og eit bittelite bad, så noko må gjerast før vi blir fem. Og eg kan ikkje fatte å begripe korleis vi skal klare det uten å slite oss fullstendig ut.

Jeg kjenner nok flere fra Simones kategori enn Teofelia sin kategori. Men så synes jeg det er forskjell på å ha en dag for seg selv og å ha en dag for å få tid til husarbeid og handling. Det å ha en dag for å få tid til å gjøre husarbeid og handling handler for meg mer om å få hverdagen til å gå opp enn komfort.

Jeg kjente bare at jeg ble så provosert over at det ble sagt at kvinner ikke må være redde for å jobbe og bli slitne. Det er da generelt ikke et problem at kvinner er redde for å bli slitne. Der er jeg nok mer på Simone sin definisjon om at man er redd for å bli utslitt.

Det er ikke så rart om man blir utslitt hvis man forventer at man skal ha et plettfritt, nyoppusset hjem hele tiden mens barna er små og man jobber. :realist:

Simone skrev:

Når eg er ferdig med dette har klokka blitt 21, sjløv om mannen hjelper til.

Sorry for å quote deg igjen, men du gir meg det rett i fanget.

Jeg tror det må en holdningsendring til, blant mange kvinner. Mannen hjelper til. Hvorfor ikke motsatt? Hvorfor har ikke mannen ansvar for husarbeidet, og så kan kvinnen hjelpe til? Hva med å endre på det?

Men hvorfor kan du ikke overlate hele middagsprosjektet til mannen tre dager i uka? Da frigjøres det straks tre ettermiddager. En kveld i uka kan mannen ha ungene helt alene til og med så man får trent. En annen kveld i uka har man dem selv så mannen får trent. (Eller hva man nå vil bruke tid på - studier eller annet.)

alfaCharlie skrev:

Det er ikke så rart om man blir utslitt hvis man forventer at man skal ha et plettfritt, nyoppusset hjem hele tiden mens barna er små og man jobber. :realist:

Veldig enig, og vaskehjelp er et must!

-ea- skrev:

Jeg quoter deg fordi du skrev det så fint, men svaret mitt e generelt rettet, for dette er noe jeg ser mange kvinner sier.
Hvor er mennene deres da? Ser ikke de at huset blir forsømt? Sliter de med vasking og styr om kveldene? Hvis ikke - hvorfor ikke, har de hushjelp, kanskje?

Mannen min gjer like mykje husarbeid som meg, men han har lavare krav til reinhold enn meg. Det plagar ikkje han at hybelkaninane fyker bortover golvet og at det er eit tjukt støvlag i bokhylla.
Eg har foreslått vaskehjelp fleire gangar, men det vil han ikkje ha.
Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

Simone skrev:

Mannen min gjer like mykje husarbeid som meg, men han har lavare krav til reinhold enn meg. Det plagar ikkje han at hybelkaninane fyker bortover golvet og at det er eit tjukt støvlag i bokhylla.
Eg har foreslått vaskehjelp fleire gangar, men det vil han ikkje ha.
Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

Mannen din og jeg er på nett.

smilefjes skrev:

Men hvorfor kan du ikke overlate hele middagsprosjektet til mannen tre dager i uka? Da frigjøres det straks tre ettermiddager.

Sånn virker det ikke her. Ennå i alle fall. Jeg håper at det er sånn det virker med litt eldre barn, men hos oss er det best å lage mat men den andre kan passe på barna. Ellers tar det litt for lang tid å få laget mat mens man passer barna samtidig.

Jeg er på samme nettet.

alfaCharlie skrev:

Sex som alenemor kan være en ganske så tidkrevende syssel, må vite. Mye logistikk.

(Og innser at jeg rett og slett skal bruke det som argument på neste styremøte når jeg skal krangle på stillingen min igjen. "Jeg må få tid til sex! Det skjønner dere vel!")

Skulle likt å vært en flue på veggen på det møtet ...

Jeg vil ikke forsørges, ønsker å være økonomisk selvstendig om ting skulle skjære seg i forholdet. Meg og mannen har veldig lik type jobb, nesten lik lønn og da forventer jeg at vi også fordeler husarbeidet likt. Hadde mannen tjent i bøtter og spann og vi sammen hadde et ønske om at jeg skulle være hjemme noen år mens barna er små, så kan det hende at vi hadde gjort det. Det hadde ikke vært pga et ønske om å bli forsørget, men et ønske om å være mer tilstedet i barnas hverdag. Men nå tjener ikke mannen i bøtter og spann og vi er avhengig av to inntekter, så da er ikke det noe alternativ for oss. I tillegg tror jeg det hadde vært tøft å være borte fra arb. livet i mange år og så komme tilbake. I min bransje så vil alle mine kunnskaper i dag være nærmest avlegs om noen få år.

Selvfølgelig, det har jo også litt med hvilken livstil vi ønsker å ha også.. Vi kunne sikkert ha kjøpt oss et billigere hus etc, men vi ønsker å ha det slik vi har det nå.

Teofelia skrev:

Jeg kjenner flere kvinner som gir meg akkurat det inntrykket, ja. Eller som prioriterer komfort fremfor fulltidsjobb, hvis det er en hyggeligere definisjon.

Jeg kjenner for eksempel folk som sier de jobber redusert "fordi det er så deilig å ha en dag for seg selv hver uke". Eller "fordi de skal få bedre tid til handling og husarbeid".

Folk må jo selvsagt få lov til å jobbe akkurat så mye eller lite de vil (eller som partneren godtar, eventuelt), men mitt inntrykk er altså at artikkelen til en viss grad stemmer overens med virkeligheten.

Jeg er enig i dette. Det har spredt seg en slags komfort-trend i middelklassen, hvor det er status å jobbe deltid, og fremdeles/dermed ha et plettfritt hjem, pene klær og velkledde barn.

sindrome skrev:

Sånn virker det ikke her. Ennå i alle fall. Jeg håper at det er sånn det virker med litt eldre barn, men hos oss er det best å lage mat men den andre kan passe på barna. Ellers tar det litt for lang tid å få laget mat mens man passer barna samtidig.

Passer barna? Eldste er da fem år - denne må vel ikke passes mens man lager mat?



Jeg skjønner ikke helt dette jeg. Jeg lager typisk stor porsjon middag som kan varmes neste dag - vops - masse tid spart. Vaskemaskinen går mens jeg gjør noe annet. Klær legges sammen maks en gang i uka. Handle for mange dager samtidig. Plukke ut av og inn i oppvaskmaskin tar virkelig ikke mer enn tre minutter. Og det er lov å lage rask mat et par ganger i uka. Tomatsuppe for eksempel tar fem minutter - når man lager den fra bunnen.

Kanskje jeg rett og slett er veldig slurvete?

Jeg har alltid jobbet fulltid og vel så det. Jeg har inntrykk av at de aller fleste rundt meg, og i allefall mine nære veninner også jobber fulltid. Jeg kan innimellom kjenne på at livet er travelt og slitsomt, for det er det jo. Men jeg liker det, og jeg liker også å være aktiv og travel i helgene. Jeg har en ørliten plan om å redusere til 80 % når vi får fire skolebarn å følge opp. Vi kommer til å ha fire skolebarn fra 1. til 6. klasse om noen år. Det hadde vært utrolig godt med fri/ redusert arbeidsdag på mandagen for å komme i gang med ny uke både når det gjelder hjemmet og leksene til barna. I vårt tilfelle jobber far offshore med 2/ 3- turnus. Det er derfor vanskelig for far å redusere stillingen.

-ea- skrev:

Sorry for å quote deg igjen, men du gir meg det rett i fanget.

Jeg tror det må en holdningsendring til, blant mange kvinner. Mannen hjelper til. Hvorfor ikke motsatt? Hvorfor har ikke mannen ansvar for husarbeidet, og så kan kvinnen hjelpe til? Hva med å endre på det?

okei, den var eg uheldig med . Eg som alltid pleier å arrestere folk som spør om mannen er flink til å "hjelpe til med barna".
Mannen min hjelper ikkje til. Han tar sin del av husarbeidet på samme måte som han tar sin del av ansvaret for barna. Men i motsetning til meg syns han altså at det ikkje gjer noko at det ser ut som ein svinesti på badet.
Derfor føler ikkje han på samme måte som meg at vi har for lite tid til husarbeid.