For mange tullestudier

Leste denne artikkelen nå, hva mener dere andre? Jeg kan være tilbøyelig til å si meg enig, jeg skjønner ihvertfall poenget hennes.

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/orjasaeter/article3763458.ece#VG

Det med at faget kommunikasjon og samhandling ikke skal være viktig på helsefag skjønte jeg virkelig ikke noe av..

Men hun har sikkert rett i at det finnes mange ullne feks bachelor-utdanninger, husker den Fruktflua tok opp, slike som gjør deg hverken til lærer eller noe annet, men "kan brukes i skoleverket".

:liker virkelig elin:

Er det dumt at helsepersonell lærer seg kommunikasjon?

Da jeg fikk nummer en og lå på Ullevål mens jeg ble utsatt for den ene ydmykelsen etter den andre, hadde jeg virkelig satt pris på om de som liksom skulle hjelpe meg hadde hatt et sånt fag.

Master i friluftsliv er jeg kanskje tilbøyelig til å kalle tullestudie ved første øyekast, men når man ser nærmere på hva studiet består i, så er det jo en vitenskapelig tilnærming.

Det der blir å starte i feil ende, synes jeg. Men det er jo typisk i Norge at man tror at absolutt alt kan læres vha. erfaring, og at det bare er tull å studere annet enn typiske yrkesrettede fag. Jeg tror det er viktig å gi studentene litt annet også, i form av ballast og knagger å henge ting på, og dannelse. I motsetning til Ørjasæter tror jeg ikke at kommunikasjonsstudier er så dumt for helsepersonell; de trenger mer enn bare å kunne utføre praktiske gjøremål. Hvis det var det eneste målet er å lære seg en ferdighet, trenger man knapt høyere utdanning i det hele tatt, og ex. phil og ex. fac kunne i hvertfall avskaffes.

Nera skrev:

Det der blir å starte i feil ende, synes jeg. Men det er jo typisk i Norge at man tror at absolutt alt kan læres vha. erfaring, og at det bare er tull å studere annet enn typiske yrkesrettede fag. Jeg tror det er viktig å gi studentene litt annet også, i form av ballast og knagger å henge ting på, og dannelse. I motsetning til Ørjasæter tror jeg ikke at kommunikasjonsstudier er så dumt for helsepersonell; de trenger mer enn bare å kunne utføre praktiske gjøremål. Hvis det var det eneste målet er å lære seg en ferdighet, trenger man knapt høyere utdanning i det hele tatt, og ex. phil og ex. fac kunne i hvertfall avskaffes.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her?

Jeg har erfaring fra profesjonsstudier, både fra et student-ståsted og et vitenskaplig ansatt-ståsted og min erfaring er at studiene vannes ut ved at det stadig tilføres det Ørjaseter refererer til som "synse og mene"-fag, samtidig som studiet skal gjennomføres på samme tid. Det vil si at det blir mindre tid igjen til å lære kjernefag. Og jeg vil påstå at det er langt mer nyttig at f.eks ingeniører som skal designe broer lærer konstruksjonsanalyse enn at de lærer kommunikasjon.

Ingeniører bør definitivt også kunne kommunisere, all den tid de skal samarbeide med alt fra arkitekter til forskalingsmurere, at de innimellom er prosjektledere og ledere og hva_har_du.

Jeg har vansker for å komme på et eneste yrke, der man ikke har nytte av god kommunikasjon.

Er det analytisk kunnskap du omtaler som "synse og mene"? Psykologi, sosiologi, og andre samfunnsfag? Ikke nyttig, eller?

Madam Mim skrev:

Ingeniører bør definitivt også kunne kommunisere, all den tid de skal samarbeide med alt fra arkitekter til forskalingsmurere, at de innimellom er prosjektledere og ledere og hva_har_du.

Jeg har vansker for å komme på et eneste yrke, der man ikke har nytte av god kommunikasjon.

Er det analytisk kunnskap du omtaler som "synse og mene"? Psykologi, sosiologi, og andre samfunnsfag? Ikke nyttig, eller?

Nå tar du så heftig i når du tillegger meg meninger jeg ikke har gitt utrykk for at jeg neste ikke gidder svare deg.

Jeg har ikke sagt overhodet at psykologi og sosiologi er unyttig.

Det er derimot en klar fordel om ingeniører har en solid ingeniørutdannelse i ryggen.

Elin Ø skrev:

Hvis du var på jobb og skulle hjelpe en gammel mann å dusje, hva hadde du foretrukket som forberedelse: En bok om kommunikasjon? Eller å ha med en erfaren pleier de første gangene?

Ja takk, begge deler.

Jeg har noen år bak meg som pleiemedhjelper på et sykehjem. Mange av de ansatte der, som var gamle i gamet, var sure, uvillige til å kommunisere med oss unge uerfarne, og vi fikk stort sett bare kjeft og mas fordi vi ikke gjorde en bra nok jobb - les på den måten de ønsket det skulle være.

Jammen, jammen - hva med å forsøke å hjelpe oss da - fortelle oss hvordan ting skulle være, gå foran som et godt eksempel?

Man kan lære mye fint om man har en god mentor å følge. Som barnevernspedagog og barnehagepedagog har jeg lært mye av erfarne kollegaer. Men - jeg vil likevel si jeg har lært vel så mye når jeg hadde undervisning om kommunikasjon med barn og unge. Når man leser teorien - har det i undervisning - gjør man seg mange refleksjoner og har mange diskusjoner, som man i ytterst skjeldne tilfeller har med den erfarne som skal lære deg faget, der ute i den hektiske virksomhet. Man får prøve seg, man feiler - man analyserer hva man gjorde galt - man blir filmet og får sett på mange ukjente uvaner en har...

På samme linje syns jeg det er vel så viktig at folk som skal bli lærere ikke bare har en rein teoretisk utdannelse, men også et solid pedagogisk grunnlag, som også innebefatter kommunikasjonsteori. Jeg har hatt mang en lærer som virkelig kunne faget sitt, men som var en stokk til å formidle det, for å si det slik.

Leger... Gud hjelpe meg jeg har truffet noen leger de siste årene. Takk og lov unge, forholdsvis nyutdannede leger, som virkelig har vært noen racere på kommunikasjon - hvordan kommunisere med fortivlte, dønn slitne, redde foreldre, som ikke akkurat er like rasjonelle bestandig... Kom ikke å si at kommunikasjon og etikk er tullefag innen medisinstudiet.

Så - jeg er mildt sagt uenig med Elin Ørjasæter, slik jeg oppfattet artikkelen hennes.

Jeg synes Elin Ørjaseter er en pompøs dame som har erklært seg selv til å være rikssynser uten å egentlig ha verken kunnskap eller erfaring nok til å uttale seg om alt hun uttaler seg om. Og det innlegget der kunne vært bra, men hun soset det bort som vanlig.

Jeg har utdannelse fra et profesjonsstudie, og synes godt mange av studentene der kunne hatt god nytte av mer enn rene profesjonsstudier. Som Mim påpeker så trenger ingeniører å kunne kommunikasjon, hvis ikke ligger det an til mange gode konflikter når de kommre ut i arbeidslivet. Det er ganske festlig så mye feil og mangler som kunne vært unngått om bare mennesker i typiske ingeniøryrker hadde vært flinkere til å snakke med hverandre og ikke bare til hverandre.

Adrienne skrev:

Jeg har utdannelse fra et profesjonsstudie, og synes godt mange av studentene der kunne hatt god nytte av mer enn rene profesjonsstudier.

Men kjære deg, vi hadde jo SOB, har du glemt det? Der lærte vi nyttige ting om mobiltelefonnettet slik det var i 1995 og at x % av alle arbeidsulykker skyldes fall til lavere nivå .

Det er vel generelt ikke tvil om at profesjonsstudier også trenger annen kunnskap, spørsmålet er hvordan man skal få integrert det på en god måte uten at det blir platt og intetsigende. Aller mest tenker jeg at man lærer i praksis, eller av en mentor/kollega.

apan skrev:

Men kjære deg, vi hadde jo SOB, har du glemt det? Der lærte vi nyttige ting om mobiltelefonnettet slik det var i 1995 og at x % av alle arbeidsulykker skyldes fall til lavere nivå .

Måtte du minne meg på det? Og for ikke å glemme så lærte vi om endringene i NIFs etiske regler fra 1970-ettellerannet til 1990. Veldig, veldig viktig.

Men seriøst, gjort på en skikkelig måte så er sånne "tullefag" en viktig del av studiet. Man trenger mer enn matematikk, statikk og matematisk modellering for å kunne lykkes ute i arbeidslivet.

Jeg prøver å se for meg Informatikk-klassen min, ah okkei - de største nerdene, i kommunikasjon ... Det hadde uten tvil vært nyttig. Og akk så underholdende.


Det hadde vært langt bedre og mer nyttig med Kommunikasjon101 enn å lære å programmere Visual basic, som jo ingen bruker likevel.

Adrienne skrev:

Men seriøst, gjort på en skikkelig måte så er sånne "tullefag" en viktig del av studiet. Man trenger mer enn matematikk, statikk og matematisk modellering for å kunne lykkes ute i arbeidslivet.

Helt enig, men i stor grad føler jeg at det utfordrende å lage slike fag gode nok, det virker i alle fall sånn. Man ender liksom med at alt det andre man trenger må tilegnes ved øldrikking og frivillig arbeid, samt henge med personligheten.

Jeg synes forsåvidt hun har et poeng, og jeg er ikke enig i at hun ikke kvalifserer til rikssynser (i hvert fall gjør hun rikssynserjobben vel så godt som hvem-som-helst-annen). Jeg mener på ingen måte at alle de litt ullene fagene er bortkastet, jeg er selv i ferd med å kaste meg over ett bare fordi jeg har lyst, men jeg tror ikke alltid nytteverdien står i stil til antall studiepoeng.

Madam Mim skrev:

Da jeg fikk nummer en og lå på Ullevål mens jeg ble utsatt for den ene ydmykelsen etter den andre, hadde jeg virkelig satt pris på om de som liksom skulle hjelpe meg hadde hatt et sånt fag.

Tror du at de som utsatte deg for den ene ydmykelsen etter den andre hadde gjort de noe bedre med noen studiepoeng i kommunikasjon? Det tror neppe jeg.

Hasselnøtt skrev:

Tror du at de som utsatte deg for den ene ydmykelsen etter den andre hadde gjort de noe bedre med noen studiepoeng i kommunikasjon? Det tror neppe jeg.

Enig. De jeg har jobbet med som har vært elendige på kommunikasjon eller totalt manglet sosiale eller jobbmessige antenner, er jeg redd ville vært like ille uansett.

Men hvor nyttig er det egentlig? Hvis du var på jobb og skulle hjelpe en gammel mann å dusje, hva hadde du foretrukket som forberedelse: En bok om kommunikasjon? Eller å ha med en erfaren pleier de første gangene?

Jeg hadde foretrukket en pleier som skulle dusjet meg hadde lest en bok om kommunikasjon, framfor en bok om hvordan dusje folk iallefall.

Det hun skriver her er det nok mange som mener. Og jeg tror hun har delvis rett, men det at slike fag som kommunikasjon og etikk er for dårlig lagt opp er vel ikke noe argument for å fjerne dem? Det er kjempeviktige fag. Kanskje ikke like viktige hvis man snakker om studier der det er en reell mulighet å ha lite kontakt med folk, men for leger, lærere, sykepleiere og andre som skal og må ha mye med mennesker å gjøre er det veldig viktig. Og ja, selvfølgelig skal man få erfaring av å prøve seg i situasjonene, men man skal ikke ta for lett på viktigheten av å ta et skritt tilbake, lese noen teorier og tenke litt rundt ulike problemstillinger heller.

Jeg har bare erfaring fra en studieretning, medisinstudiet. Og ja, der hadde vi slike fag. Og ja, de bar preg av å være tvangsmessige tullefag som alle måtte igjennom og ingen helt så nytten av. Ikke fordi temaene ikke var viktige, men fordi bøkene og undervisningen var tullete lagt opp slik at man ikke satt igjen med stort etter å ha vært igjennom det. Og når oppmøteprosenten på forelesninger falt gjorde de som de alltid gjør, tok frem avkrysningslister og trusler om å ikke få godkjent studiet om man ikke møtte opp. Jeg vil tro det gjelder andre studieretninger også, og det er synd at så viktige emner gjennomgås så dårlig.

Jeg vil tippe at om man skal få noe særlig ut av kommunikasjonsstudier, så bør det ofte også følge øvelser i praksis? Det er iallefall den type ting jeg har lært mest av.