Ifht budgivning tenker jeg det kommer mye an på både det generelle markedet, og på hvordan det konkrete objektet står i markedet. Der jeg bor går f.eks. alt godt over takst, fordi det er lite til salgs og fordi de fleste objekter har et bredt marked (unge, gamle, par og single) - mens hus som ligger i et veldig høyt leie blir liggende leeenge, og gjerne går litt under. Så er det noen gater/ hus som ikke er pope hos oss som bor her - fordi vi vet hvem naboene er - mens folk som ikke er herfra kan kjøpe. Dette vil først og fremst kunne slå inn når man selv skal selge en gang. Et hus som var for høyt priset var kjøpt i to runder av Oslofolk som synes det var et godt kjøp ut fra de var vant til, men de får ikke solgt det igjen i et marked av lokale.
Så foruten å gå på visninger er det også en ide å gå tur i områder du er interessert i hvis du ikke er kjent der - og gjerne til forskjellige tidspunkter (
og litt seint lørdagsnatta kan også være et tips noen steder 
) Hvordan er det med trafikk, hva slags folk bor der, er gata brukt som arbeidsparkering av folk som kjiper på kronene så du ikke får parkert din egen bil, er hagene velstelte, søppelkassene overfylte, barn/ ikke barn osv.
Her hvor jeg bor er det bare å by prisantydning med en gang, for de fleste objekter. Byr man på et populært objekt er det best å by i chunks, synes jeg. Småbud på 10-20 000 gjør at flere henger med lenger ( bare litt til!!) og at det drar ut i tid så de andre kan finne tilleggsfinansiering hos foreldre o.l.. Mens realiteten jo er at de aller fleste av oss har en limit, det gjelder bare å finne den.
Det er litt vanskeligere å vite hvor billig man kan få det hvis det er et objekt som er vanskeligere å selge. Men selger vil normalt ha en forventning om prisantydning, og det går litt tid før de begynner å bli stressa på tid vs. pris. En joker er hvis selger har kjøpt noe selv. Det er derfor lurt å spørre om. Er dere på markedet? Har dere kjøpt? Åh, der er det fint, ja! Når skal dere overta der? Par som går fra hverandre er også interessert i et raskt oppgjør, det samme kan arvinger være.
Ifht overtakelse:
Man kan avtale hva man vil, også at det ikke skal vaskes. Jeg tilbød kjøper en rundsum for å forlate huset uvasket, det var en god deal for dem fordi de skulle pusse opp uansett. Kan også avtale at f.eks. møbler skal følg med. Vær obs på dette og gå ikke med på det hvis dere ikke gjerne vil ha det. Det som følger med er gjerne møbler som er et h... å få ut av huset, f.eks. tredørs hjørneskap montert på plass osv. Helt fint hvis dere gjerne vil ha det og bruke det, men tenk over om det kan skape problemer for dere senere.
Folk er altfor opptatt av interiør når de går på visning. Det som er viktigst og dyrest er de tingene du ikke ser. Drenering, tak, fukt på loft, på bad, under kjøkkenskap og i kjeller, gammelt sikringsskap med utilstrekkelig kapasitet, skjolder etter gammel vannskade. Lukter det fukt eller mugg? Er det saltutslag på kjellervegger? Mørke felter ved veggen i garasjen? Muselort på loftet? Har de brukt anerkjente håndverkere? Har de kvitteringer? Det er sånt du skal se etter. Ikke om de har gulltapet i spisestua og stripete vaser. I ditt eget hus, derimot - skal det se rent, luftig og lekkert ut. Lån gjerne et statement-objekt - og ha en dyr bil i oppkjørselen.
(Du skaper mer bobler ved hjelp av et sugerør tror jeg).
), og etter mange visninger får man litt mer realistisk forhold til det hele. Forelsket kan man fremdeles bli, men med litt mer is i magen og forståelse av den elskedes ulemper, noe som gir bedre beslutninger og ev budrunder. Og mindre hjertesorg når man vet at det kommer flere fine boliger.
