Pappan gikk!

Obelix skrev:

Vi har faktisk latt ungene sitte og se tegnefilm på Ultra på Bryn. Det var inne i butikken, ungene var ca.4 og 7 år. :uansvarlige foreldre:
Hadde nok ikke gått fra de ute på en senter og vært borte i det vide og det brede.

Den er jo inne i butikken og noen helt annet en Ultra i Sandvika foreksempel.

Men jeg har bare et barn under året, så jeg aner ikke når jeg kommer til å slippe hun såpass løs.

Synes dere ikke det er stor forskjell på en 3åring og en 5-åring? Jeg går helst ikke fra vesla på slike steder uansett, for jeg er ei skikkelig hønemor og vil heller passe ekstra godt på henne enn å risikere det ene og det andre (da tenker jeg på skumle menn osv, for jeg vet at HUN hadde blitt der vi avtalte), men jeg synes det er himmelvid forskjell på en treåring og en femåring når det gjelder dette.

Jeg hadde aldri i verden gått fra barna mine når de var 3 og 5 år.

Nå er lille bare 2.5, men jeg ser ikke for meg at jeg går ifra han når han er blitt 3, da er han garantert ikke der jeg forlot han.

Men jeg vet ikke helt om jeg ville reagert på at andre hadde gjort det. Nå kjenner jeg ikke til det aktuelle kjøpesenteret, men jeg ser jo på kjøpesenter her at barn sitter alene og ser på film.

Min femåring ville aldri ha gått med på å stå alene og vente i et kjøpesenter, men hvis hun hadde hatt ønske om det så kunne jeg fint gått fra henne uten at hun hadde stukket av eller funnet på noe galt. Hun venter for eksempel av og til i bilen hvis jeg skal kjapt i butikken.

En femåring, tja, det kunne kanskje ha gått. En treåring? Hell no. Ikke etter min erfaring med alderen, i alle fall.

Jeg reagerer også når jeg ser slikt, for jeg kan ikke skjønne at barna er modne nok til å ikke følge en eller annen impuls og dra av gårde. I tillegg til at det faktisk finnes noen gærne ekle mennesker der ute.

Jeg hadde aldri gått fra min 5-åring. Aldri!

Stesnuppa er 10, og det er bare såvidt det er mulig å gå ifra henne noe sted enda, men Poden virker litt mer selvstendig og trygg i slike settinger, så om vi er et sted han er kjent og det vises film (og jeg føler meg trygg på at han holder seg der så kan jeg sikkert gå ifra ham en liten stund. Litt tidlig å si enda, for enda er han så liten at jeg ikke vil gå i fra ham.
(Han sitter noen ganger i bilen mens jeg springer inn på butikken for å poste brev, mens jeg betaler for bensin og slikt da, men da sitter han jo fastspent i bilstolen. Og han velger det selv)

Regner med den pappan kjenner sine døtre, og handler deretter.

Jeg har en seks åring og en tre åring og jeg kunne ha gjort det (men yngste min er nærmere fire enn tre). Den yngste kunne ikke ha vært alene. Jeg er ikke redd for "skumle menn", det er ytterst sjeldent at barn blir bortført etc. Nesten alle overgrep mot barn skjer av noen barnet er i et tilitsforhold til (foreldrene, slektninger, barnehageansatte, trenerere, lærere etc)

Jeg ville ikke ha gått fra barna mine der. Jeg har vært på Ultra Alnabru og Sandvika, og det er slik du beskriver det, helt åpent. Alikvel pleier det å være en masse barn der, og så er jeg en av få voksne som står der. Selv på Bryn, der vi handler ofte, har vi alltid barna med oss. Men de vil jo gjerne trykke på "ku-knappen". Jeg reagerer derimot ikke på hva andre foreldre velger i en slik situasjon og kanskje naivt tenker at de kjenner barna sine såpass at de vet hvordan de vil oppføre seg.

Isbjørnen skrev:

Det kan jeg også med min 3-åring. Men jeg gjør det ikke likevel. Finnes mange tullinger der ute.

Ja, poenget er vel neppe kun hvorvidt man kan stole på sitt eget barn eller ikke.
Man kan selvfølgelig ikke stole på et helt kjøpesenter fullt av folk man ikke vet noe som helst om.

Jeg hadde ikke gått fra min fornuftige seksåring på et kjøpesenter.

Lørdag "gikk jeg fra" Lillemor i Frognerparken ved lekeborgen. Eller; Det kom en liten gutt gråtende(ca 2 år), som lette etter mamma'n sin, og jeg hjalp han å lete etter henne. Det innebar at Lillemor(som satt og drakk kakao), måtte bli sittende på benken mens jeg lette. Jeg allierte meg med en annen mamma som satt der da, og hun så etter Lillemor for meg. Men jeg kunne gått fra henne de få minuttene det tok også, for når hun skjønner alvoret, så gjør hun som hun får beskjed om.
Når det er sagt, ville det ikke falt meg inn å gå fra noen av dem utenfor en butikk for å handle. Hvorfor det liksom?

Ariel skrev:

Når det er sagt, ville det ikke falt meg inn å gå fra noen av dem utenfor en butikk for å handle. Hvorfor det liksom?

I dette konkrete tilfellet er det sikkert fordi det er en "lekeavdeling" (litt lego, en TV med film og en slik automatisk bil) utenfor butikken, og barna gjerne vil være der fremfor i butikken.

Jeg innbiller meg at mannen min kanskje kunne ha funnet på noe sånt. Vi diskuterer stadig hva hun egentlig er stor nok til og hva hun ikke klarer.

Selv får jeg rare blikk en gang i uka. Før vi går på svømming er vi innom en butikk og kjøper litt mat. Den butikken har bare trapp innvendig, men man kan gå rundt på utsiden med vogn. Snuppa vil veldig gjerne gå trappa. Jeg går rundt og lar henne gå trappa alene. Jeg kan se henne hele tiden, og vinker til henne når hun kan begynne å gå. Det er ikke få stygge kommentarer og blikk jeg har fått; "gå fra et så lite barn helt alene" osv. Men jeg føler virkelig ikke at det er noe farlig med den situasjonen. Må kanskje bemerkes at ingen vil anta at min datter er 3 år, hun er veldig liten for alderen.

Jeg kom med den anekdoten fordi noen ganger er kanskje ting mindre farlig enn de ser ut til for utenforstående.

Jeg syns det høres skremmende ut at foreldre kan gå fra ungene sine på kjøpesentre, om det så bare er for noen minutter, når de er 3 og 5 år gamle.

Det er mye som kan skje på få minutter på steder der det er mange folk samlet. Hva om noen skulle finne på å stikke av med barna når de står å venter på mor/far som "bare" skulle i en butikk eller i bilen med varer? Tror de foreldrene skulle fått litt problemer med å forklare seg for politi og barnevern da gitt.

Det er lett å tenke at ting helst ikke skjer, men når vi har barn så er det vårt ansvar å passe på at det ikke skjer noe med dem.

Jeg velger faktisk å ikke bekymre meg for farlige mennesker der ute, og lever etter min tro om at verden er god.

Det betyr ikke at Poden får være alene når og hvor han vil, men at det sjelden er tanken på andre farlige mennesker som setter begrensningen for hva han får lov til og ikke.

Kirsebær skrev:

Det betyr ikke at Poden får være alene når og hvor han vil, men at det sjelden er tanken på andre farlige mennesker som setter begrensningen for hva han får lov til og ikke.

Jeg tenker som Kirsebær.

Kirsebær skrev:

Jeg velger faktisk å ikke bekymre meg for farlige mennesker der ute, og lever etter min tro om at verden er god.

Det betyr ikke at Poden får være alene når og hvor han vil, men at det sjelden er tanken på andre farlige mennesker som setter begrensningen for hva han får lov til og ikke.

Her er jeg veldig, veldig enig med deg.

Jeg tenker mer på at det kan være skummelt for de små å være alene sånn generelt sett. Men det er jo en helt annen grunn til å ikke la ungene bli stående alene.