Pappan gikk!

Hvordan i alle dager klarer dere å tenke at "verden er god" og at farlige mennesker ikke kan utgjøre en trusel mot små barn på egenhånd?
Det klarer ihvertfall ikke jeg. Og at verden er god er vel rimelig motbevist?

Jeg tenker ikke at verden er god. Jeg tenker derimot at jeg kan ikke gå rundt å se fanden på flat mark hele tiden. Selvfølgelig finnes det farlige/syke mennesker der ute, men jeg kan ikke gå og kikke meg over skulderen hele tiden av den grunn.

Da sønnen min forsvant fra barnepassen på treningssenteret, for det ufattelig mange grusomme tanker gjennom hodet mitt, men tanken på at han kunne møte noen slemme mennesker var det jeg var minst redd for. At han kunne ha falt ned trapper, åpnet dører til farlige rom, blitt sittende fast, låst seg inne, gått ut og blitt påkjørt av bil eller tog, ramlet i elva osv. DET var det jeg tenkte på. Jeg ser på dette som en mye større fare enn potensielt farlige mennesker.

Divine skrev:

Da sønnen min forsvant fra barnepassen på treningssenteret, for det ufattelig mange grusomme tanker gjennom hodet mitt, men tanken på at han kunne møte noen slemme mennesker var det jeg var minst redd for. At han kunne ha falt ned trapper, åpnet dører til farlige rom, blitt sittende fast, låst seg inne, gått ut og blitt påkjørt av bil eller tog, ramlet i elva osv. DET var det jeg tenkte på. Jeg ser på dette som en mye større fare enn potensielt farlige mennesker.

Det er vel nettopp også pga av slike ting man ikke går fra førskolebarn på et kjøpesenter heller.

Jeg kan dessuten se for meg at det ikke skulle store folkemengden til og litt lengre tid vekk fra pappa en hva en hadde regnet med, før en liten tass kunne få panikk og bli veldig redd, også. Da er det fort gjort å begynne å vandre, og det er ikke noe hyggelig verken for liten eller stor.

Klart folk flest er normale. Klart det ikke er overhengende fare for at et lite barn skulle bli kidnappet på et norsk kjøpesenter.
Men at det finnes en ørliten sjanse for at noen skulle finne på å gjøre noe ugreit med barnet ditt (lommemannen var på ferde i årevis, han) samt andre potensielle farer et barn i førskolealder aldeles ikke er gammel nok til å kunne vurdere, er selvfølgelig grunn mer enn god nok til at man ikke lar små barn være ute av syne i det offentlige rom. Mine venner som har skolebarmn, lar heller ikke de minste skolebarna være uten oppsyn i byen/på et kjøpesenter. Og de er ikke hønemødre noen av dem.

Hva hadde dere sagt om barnehagen hadde latt barna være uten oppsyn i skogen/i butikken "bare et lite øyeblikk"?
Kan ikke se for meg at det ville fallt i god jord.

Bare det at et lite barn kan bli redd når det er alene, er god grunn nok til å være sammen med dem hele tiden.
Å holde et øye på de minste er igrunnen noe som helt naturlig hører hjemme i "foreldrepakka".
Å la de være alene uten oppsyn på kjøpesenter kan man godt vente med til de er større skolebarn.

Maximillia skrev:

Hvordan i alle dager klarer dere å tenke at "verden er god" og at farlige mennesker ikke kan utgjøre en trusel mot små barn på egenhånd?
Det klarer ihvertfall ikke jeg. Og at verden er god er vel rimelig motbevist?

Enig.

Jeg hadde nok reagert på dette. Jeg har verdens roligste fireåring, hadde likevel ikke gått fra henne så lenge.

på Skremmern og Maximillia.

Jeg klarer ikke å tenke at verden er god, men har funnet ut at hvis jeg ser farer i enhver krok, vil jeg bli gal. Jeg lar barna mine utforske, og oppdage, men innenfor temmelig strenge rammer. På den måten tror jeg de lærer å "overleve" i den store verden.

Kirsebær skrev:

Jeg velger faktisk å ikke bekymre meg for farlige mennesker der ute, og lever etter min tro om at verden er god.

Det betyr ikke at Poden får være alene når og hvor han vil, men at det sjelden er tanken på andre farlige mennesker som setter begrensningen for hva han får lov til og ikke.

Er ikke dette litt naivt, Kirsebæret?

Eller betyr det at så lenge barnet er rolig og ikke løper bort kan du plassere det hvor som helst, da verden er et trygt sted å bo? Jeg ville som sagt hatt problemer med å la den rolige jenta mi vente på meg, uten at jeg frykter heiser og rulletrapper av den grunn. Barn er barn og det kan oppstå situasjoner som er helt ukjente for barnet. Jeg synes det er greit å ta litt risikoanalyse av det jeg foretar meg. Jeg kan løpe inn og betale for bensinen selv om ungene sitter i bilen, da jeg har lite til ingen tro på at bilen plutselig antenner seg selv. Men å la en treåring og en femåring være forlatt til seg selv på et kjøpesenter? Nei, det ville jeg ikke gjort. Jeg ser nemlig på det som min jobb å beskytte de fra alle farer, faren for seg selv, ja, men også faren for andre.

Høres ut som faren er ikke vant med å ha jentene rundt seg. Regner med at det ikke var allverden storsenter siden det tok kun 5-7 minutter før far kom tilbake.

Jeg har latt mine 3 småtroll stå rett på innsiden av butikken her i bygda, mens jeg var og kjøpte ett par ting til middagen. Det gikk nå helt greit. Men jeg hadde aldri gjort dette i storby, eller en plass med mange tvilsomme folk i nærheten.

Skremmern skrev:

Er ikke dette litt naivt, Kirsebæret?
Eller betyr det at så lenge barnet er rolig og ikke løper bort kan du plassere det hvor som helst, da verden er et trygt sted å bo? .

Tja, jeg vil jo ikke si at det er naivt, da hadde jeg jo ikke tenkt slik.

Og jeg trodde jeg forklarte at det ikke betyr at barna kan plasseres hvor som helst, når som helst. Men jeg kan jo si det igjen.
Når jeg ikke forlater poden ved lekerommet på butikken så er det ikke av redsel for andre skumle mennesker. Det er rett og slett fordi jeg ikke vet om poden vil holde seg der han får beskjed om. Hadde jeg vært sikker på at gutten holdt seg der, og visste hva han skulle gjøre om han tengte hjelp til noe hadde jeg fint kunne latt ham bli igjen.
Nå vet jeg ikke hvor gammel poden blir før jeg føler meg trygg på disse tingene, men når jeg er det kommer jeg ikke til å være redd for andre mennesker.

Og ja, jeg vil påstå at det stort sett er veldig trygt å være barn og vokse opp i Norge.

Maximillia skrev:

Hvordan i alle dager klarer dere å tenke at "verden er god" og at farlige mennesker ikke kan utgjøre en trusel mot små barn på egenhånd?

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener (altså om du tenker på dette spesielle tilfellet, eller om du tenker generelt). Men jeg er av typen som veldig lett lar meg lede følelsesmessig av fakta. Jeg er feks voldsomt mye mer redd for trafikk enn jeg er for "fremmende menn" - spesielt fordi det er som jeg sier, at barn som blir misbrukt som regel blir det at folk som kjenner dem (lærere, trenere, slektninger etc). Jeg finnes heller ikke redd for å fly, men bil er jeg ofte redd for.

Jeg er også mer redd for trafikk enn for "fremmede menn", og jeg er mer redd i bil enn i fly. Men jeg klarer ikke overse at det fins voksne som vil skade barn, uansett hvor liten sjansen er. Derfor har jeg ikke gått fra småbarna mine alene på kjøpesenter, og kommer heller ikke til å gjøre det. Det er selvfølgelig en samlet vurdering, som innebærer faren for at de skal begynne og gå og havne ute i trafikken, at det skal være en feil person tilstede som ser at de er alene og tar dem med seg ... Sjansen er liten, men det fins da nok av pedofile overgripere også i Norge.

Selvfølgelig kan man ikke gardere seg mot alle farer for all framtid, de må ferdes ute i verden uten meg etterhvert. Men ikke når de er 3 og 5 år.

Maximillia skrev:

Hvordan i alle dager klarer dere å tenke at "verden er god" og at farlige mennesker ikke kan utgjøre en trusel mot små barn på egenhånd?
Det klarer ihvertfall ikke jeg. Og at verden er god er vel rimelig motbevist?

Jeg er jo ikke i tvil om at farlige mennesker kan utgjøre en trussel for små barn som er alene, så det er liksom ikke den biten jeg er uenig i. Farlige mennesker er jo farlige.

Men jeg tror ikke farlige mennesker er noe å bekymre seg for i det daglige. Jeg mener det er rimelig godt bevist at verden (som i den verdenen vi bor i her i Norge) er god.

Kirsebær skrev:

Jeg er jo ikke i tvil om at farlige mennesker kan utgjøre en trussel for små barn som er alene, så det er liksom ikke den biten jeg er uenig i. Farlige mennesker er jo farlige.

Men jeg tror ikke farlige mennesker er noe å bekymre seg for i det daglige. Jeg mener det er rimelig godt bevist at verden (som i den verdenen vi bor i her i Norge) er god.

Så med andre ord, i følge teorien din, kan de med rolige, blir-hvor-vi-forlater-de-barn faktisk ta det med ro og la de være alene på f.eks. kjøpesenter? Ja, hvis det er utelukkende seg selv, gjenstander, trafikk o.l. som utgjør den eneste faren.

Det har skjedd mange grusomme ting mot barn her i gode snille Norge. Baneheia, Marianne-saken ... Og mange der barn overlever, men bærer med seg overgrep resten av livet. Jeg tar ikke sjansen på å tenke at "verden er god".

Skremmern skrev:

Så med andre ord, i følge teorien din, kan de med rolige, blir-hvor-vi-forlater-de-barn faktisk ta det med ro og la de være alene på f.eks. kjøpesenter? Ja, hvis det er utelukkende seg selv, gjenstander, trafikk o.l. som utgjør den eneste faren.

Ja, hvis det er tilrettelagt for at barna skal være et sted alene, så syns jeg egentlig ikke det er noe galt i å la de være der.
Jeg ville sikkert reagert på om en 2åring ble forlatt ved en TV-skjerm mens pappan gikk for å handle, men det ville nok vært fordi min 2-åring ikke hadde vært klar for det ennå, og at jeg hadde tenkt at det gjaldt for alle.

Men jeg syns ikke bare det har med om barna er rolige eller ikke å gjøre. Det har litt med selvstendighetsgraden på barnet å gjøre, og om barnet syns det er greit selv, selvsagt.

Så forskjellig kan man tenke. Det at det er en barnekrok på kjøpesenteret, med tv og leker, har aldri fått meg til å tenke tanken at jeg skal gå fra dem der alene. Jeg har nok et mye mer pessimistisk verdensbilde enn mange andre.

Maximillia skrev:

Det har skjedd mange grusomme ting mot barn her i gode snille Norge. Baneheia, Marianne-saken ... Og mange der barn overlever, men bærer med seg overgrep resten av livet. Jeg tar ikke sjansen på å tenke at "verden er god".

Nei, og jeg har forståelse for at slike ting gjør deg engstelig også.
Jeg vet liksom ikke helt om jeg syns den ene eller andre måten er "best" å tenke på, men jeg vet at jeg er glad for å ha en indre oppfatning om at folk generelt er gode.
Mulig jeg hadde gjort ting "riktigere" ved å ta slike forhåndsregler som du og flere peker på, men jeg er virkelig ikke redd for skummle mennesker. Og jeg tror ikke jeg har lyst til å late som heller.

Kanskje finner jeg ut etter hvert som poden vokser til at jeg er redd for fremmede, eller kanskje jeg finner ut at jeg bør late som, og ta avgjørelser deretter fordi det er best.
Men enn så lenge tror jeg på det gode i folk, på at oddsen er på vår side, og at Poden vokser opp til å tro og mene akkurat det samme.
Fremmede mennesker er ikke skumle. Fremmede mennesker er bare fremmede.

Jeg har ikke gått fra mine barn på et kjøpesenter og vil ikke gjøre det heller, selv om det bare er for en kort stund. Men, jeg er hønemor og har barn som ikke stikker av, men vandrer, så jeg er både redd for at noen skal plukke dem med seg og at de selv skal gå seg bort.

Jeg synes ikke noe om foreldre som lar barna sine klare seg selv.

Maximillia skrev:

Så forskjellig kan man tenke. Det at det er en barnekrok på kjøpesenteret, med tv og leker, har aldri fått meg til å tenke tanken at jeg skal gå fra dem der alene. Jeg har nok et mye mer pessimistisk verdensbilde enn mange andre.

Det tror jeg ikke. Du ser jo også ut i fra denne tråden at det er mange som tenker som deg. Kanskje flere som tenker som deg enn som oss andre som er litt "naive" som noen kaller det.

Skremmern skrev:

Så med andre ord, i følge teorien din, kan de med rolige, blir-hvor-vi-forlater-de-barn faktisk ta det med ro og la de være alene på f.eks. kjøpesenter? Ja, hvis det er utelukkende seg selv, gjenstander, trafikk o.l. som utgjør den eneste faren.

For min del er det dette jeg setter som kriterier, ja. For å si det slik. Hvis vi er i skauen får ungene mine løpe rundt og herje, og jeg holder ikke øye med dem hele tiden, selv om jeg kun går i turterreng hvor det er flust med andre folk. Pedofile kan jo også være skigåere eller joggere. Når vi er med sjøen sitter jeg derimot som en hauk og glaner på dem, og dette er fordi at der vi er kan man lett ramle i sjøen, og ingen av ungene kan svømme. (Men et kjøpesenter er etter min mening uegnet å være alene på, i lengre tid. Men det er i hovedsak ikke på grunn av pedofile.)

For å si det slik: Dere som er redd for pedofile sender vel ungene i barnehagen eller lar de gå på trening selv om alt viser at det er på slike arenaer det meste av misbruk foregår?