Deltar du i dugnader, har frivillige ubetalte verv osv?

Jeg er i FAU - tvangsinnmeldt.

Jeg stiller på det jeg kan, men det siste året er det lite. Før har jeg dog stilt på enormt mye så jeg har fremdeles god samvittighet å tære på.

Jeg sitter i styret i skolekorpset. Det holder nå. Tidligere har jeg vært i styre i BURG (barne og ungdoms revmatiker gruppen) og mange år i styret i voksenkorps.

alfaCharlie skrev:

All ære til de som kan og som tar seg tid, selvfølgelig. Uten de hadde alt stoppet opp og så videre og så videre, selv om jeg personlig ikke hadde sett på det som et stort tap med hakket færre "nå skal vi tvangssosialiseres på kort varsel"-greier.

Jeg syns det er like frekt å si slike ting som du syns det er frekt å Tenke Sitt om dem som ikke stiller opp. Frivillig arbeid handler om innmari mye mer enn "tvangsisualisering på kort varsel", og noen setter faktisk pris på å møte barnas nettverk de få gangene det legges opp til det også.

glitterchick skrev:

Jeg syns det er like frekt å si slike ting som du syns det er frekt å Tenke Sitt om dem som ikke stiller opp. Frivillig arbeid handler om innmari mye mer enn "tvangsisualisering på kort varsel", og noen setter faktisk pris på å møte barnas nettverk de få gangene det legges opp til det også.

Jeg kjenner jeg er litt enig med Glitter her.
Å kalle dugnader tvanssosialisering synes jeg er rart.
Ikke alle dugnader handler om å sosialisere med andre foreldre, men å holde hjulene i gang.
Finn det idrettslaget eller korpset eller hva som helst som fungerer helt uten dugnadsinnsats.
Nå skjønner jeg godt at ikke alle har kapasitet eller interesse for å sitte i styre og stell rundt om, men å stille på f.eks hallvakt to ganger i året, og feie og rake litt rundt i borettslaget, mener jeg alle kan klarer å ta seg tid til.

glitterchick skrev:

Frivillig arbeid handler om innmari mye mer enn "tvangsisualisering på kort varsel", og noen setter faktisk pris på å møte barnas nettverk de få gangene det legges opp til det også.

Men hvis man ikke ser poenget med at barna skal fiske i fiskedammen på 17. mai, spille fotball, være med i speidern osv, skjønner jeg jo at man ikke gidder. Hvis man derimot ønsker at de skal være med på slike ting, bør man også stille opp. Ikke på alt, ikke hvert år, men innimellom. Det handler om prioritering.

Vi stiller alltid opp på obligatoriske dugnader, og melder oss også til ekstradugnader så sant det lar seg gjøre. Jeg opplever vel stort sett at det er vi som alltid melder oss frivillig, og tar i et tak. Helten har stort sett hatt et styreverv hele tiden, litt forskjellig hva det er. Nå går han ut av ett styre, og melder seg frivillig inn i et annet.

Jeg synes det er veldig greit hvis det er tydelig uttalt og sagt høyt hva som forventes av foreldrene når barna er med på en gitt aktivitet. Mye bedre enn stadig mas og mistenksomme blikk. Hos oss er det sånn at selv om vi ikke har veldig mye penger, har vi mindre tid enn penger, og vi har tre unger å fordele denne tiden på. Dette fører til at aktiviteter med store krav til foreldreinnsats utgår på generelt grunnlag. Det er derfor greit når det ikke er noen tvil om hva som forventes, så kan man vurdere det før man melder barnet inn. Jeg synes nemlig ikke det er riktig at de andre (som har valgt å jobbe 50% for å ha tid til å følge opp barna) skal dekke opp for meg som har valgt 110% jobb og en spesialitet med tette vakter.

alfaCharlie skrev:

All ære til de som kan og som tar seg tid, selvfølgelig. Uten de hadde alt stoppet opp og så videre og så videre, selv om jeg personlig ikke hadde sett på det som et stort tap med hakket færre "nå skal vi tvangssosialiseres på kort varsel"-greier.

Men man burde jo sette seg inn i hva som forventes av foreldre før man melder barna inn i (eksempelvis) en idrettsklubb. Vet man det og allikevel ikke gjør pliktene sine, så fortjener man det man får.

Jeg har sittet i diverse fagutvalg i mesteparten av studietida mi. Når jeg først var inne i det, var det jo så enkelt å fortsette. Og, skal vi se, de tre første årene av Stores barnehagetid satt jeg i barnehagens SU. Jeg deltar på borettslagets vårdugnad, og synes det er greit nok, men det styret skal jeg ikke inn i. Ja, jeg har også vært på det som har vært av barnehagedugnader.

Jeg synes altså det er helt ok å bidra med min del, og sier gjerne ja til et verv istedet for at møtet skal hales ut med en halvtime.

Akkurat for tiden er det få dugnader, og da går jeg ikke akkurat ut og leter etter noe samfunnsarbeid å bruke de 2 daglige timene med fritid til. Det får holde å gi penger til veldedighet og være tillitsvalgt på jobben. Men kjenner jeg meg rett, kommer jeg til å bli hanket inn som klassekontakt osv. når den tid kommer.

Jeg syns det er helt greit, betimelig faktisk, at sånne ting går i perioder. Jeg brukte hele fritiden min på frivillig arbeid i 10 år ++, og nå syns jeg det er greit med en pause til ungen blir så stor at hans aktiviteter krever noe. En annen god grunn til å la være å lete etter noe, er at man alltid ender med å bli spurt om å ta på seg alle andre verv om man sier ja til ett. I fjor ble jeg spurt om jeg ville sitte i meninghetsrådet. 🙄 Året før det, endte mannen opp med å bruke 17.mai til å selge pølser for et kor jeg gikk i da jeg var tenåring, mens jeg passet den fem måneder gamle sønnen vår.

Men jeg må legge til at jeg ikke "tenker mitt" om de som ikke vil sitte i styrer etc. Jeg har full forståelse for at det ikke er noe som ligger for alle. Møter en ikke på barnehagedugnad må man vel som regel betale for seg?

Jeg syns ikke at det skal bli sånn at man føler man ikke kan melde barna på fritidsaktiviteter fordi man har vanskeligheter med å stille opp. Det kan lett føre til et slags klasseskille.

glitterchick skrev:

Jeg syns ikke at det skal bli sånn at man føler man ikke kan melde barna på fritidsaktiviteter fordi man har vanskeligheter med å stille opp. Det kan lett føre til et slags klasseskille.

I ytterste konsekvens, ja. Jeg synes likevel ideen om å ta en rask gjennomgang i hodet av hvorvidt man virkelig har tid til å stille opp på iallfall noen av de aktivitetene som kreves var god.

Vi er med på alle dugnader her hjemme og på skolen. I tillegg er jeg besøksvenn. Hjelper også til på Byttesentralen her, og om de trenegr hjelp i en ungdoms/barneklubb ikke langt ifra oss.

glitterchick skrev:

Jeg syns ikke at det skal bli sånn at man føler man ikke kan melde barna på fritidsaktiviteter fordi man har vanskeligheter med å stille opp. Det kan lett føre til et slags klasseskille.

Tja. Man vurderer vel alt man melder barna på? Noen barn får ikke være med på turn eller ridning fordi det koster en hel del penger. Andre barn får ikke svømme fordi det foregår så rett etter jobb at man ikke har mulighet til å rekke det uten å ta seg fri fra jobb. Mens atter andre igjen ikke melder barna inn i korpset fordi de ikke kan stille på kakeutlodning annenhver uke. Det er livet tenker jeg. Det viktigste er at man det er klart hva som kreves av innsats og penger før man melder barnet inn og at det ikke dukker opp som snikende surmuling og stadige purre-sms'er etter at barnet har vært med en stund.

glitterchick skrev:

Jeg syns det er like frekt å si slike ting som du syns det er frekt å Tenke Sitt om dem som ikke stiller opp. Frivillig arbeid handler om innmari mye mer enn "tvangsisualisering på kort varsel", og noen setter faktisk pris på å møte barnas nettverk de få gangene det legges opp til det også.

Joda. Det var frekt. Det beklager jeg. Jeg er jo selvfølgelig klar over De Fine Tingene, og svarte noe preget av stressa hode.

Ting som dugnad i borettslaget eller gjennom skole/barnehage stiller jeg opp på om det ikke er noe som kommer i veien ja.

alfaCharlie skrev:

Joda. Det var frekt. Det beklager jeg. Jeg er jo selvfølgelig klar over De Fine Tingene, og svarte noe preget av stressa hode.

Me too, jeg ble bare litt lei meg. :kozemoze:

Vi stiller opp på det vi må og litt til. For vår del utgår aktiviteter som alpint og korps, for å ta to eksempler, der forventes det for mye ekstra og jeg vet med meg selv at det vil tære på andre ting her. Og det er det ikke verdt. Dermed fikk eldste starte på kulturskolen istedet, for det er fint å kunne spille, så det går an å finne løsninger.

Jeg synes det er verre med de familiene som faktisk ikke har råd til å sende barna på noe som helst, for de finnes også. Skulle det skje at ingen stilte på dugnad eller som gratis trener/ hjelpetrener lenger så ville også aktiviteter som har en grei pris bli så dyre at heller ikke det var noe alternativ for mange.

Jeg kjenner flere som har vært på ganske omfattende trenerkurs i sin fritid for å kunne trene alt fra fotball til ski for barn, og det trenger ikke bli dårlig av den grunn. Vi skal huske at de aller fleste av våre beste idrettsutøvere startet sin karriere under slik ledelse.

Vi stiller opp, og er vel av dem som strekker oss vel langt for å bidra med vår del. Vi har av diverse årsaker en ganske hektisk vår, og nå til helga feks er det en stor turnering her som fordrer enorme mengder dugnadsinnsats. Vi har tilsammen 22 timer dugnadstid i løpet av lørdag og søndag. I tillegg skal vi rekke å kjøre/hente og se på minst 10 kamper også. Samtidig er det en minstemann som skal i bursdag. Jeg har måtte sette opp skjema inndelt i minutter for å få det til å gå opp, og egentlig går det ikke opp.
Vi skulle så absolutt hatt noen timer til overs denne helga til noe jobb som skulle vært gjort, men det må vi bare la være, for det går ikke. Vi må til og med engasjere besteforeldre for å få dette til å gå i hop.

Men ikke søren om jeg får meg til å gi beskjed om at vi ikke kan delta på dugnaden, det er jo for at barna sin del, og vi må jo bare stille. Sånn jeg ser det er det en del av pakka.