En undersøkelse om hår

Jeg har ganske langt hår nå, har latt det vokse fritt siden april 08. (Da var det helt helt kort, av "naturlig" årsak.)
Hadde langt hår før dette også.

Trenger nok egentlig å klippe det litt, sliter veldig med å få greid igjennom det på morgenen siden jeg har mange krøller, men det sitter langt inne å få det gjort.

Har langt hår og planar om at det vert verande slik til det vert konstatert måne(bankibordet).

At man må ha kort hår når man er voksen er det dummeste jeg noen gang har hørt. Jeg har hatt veldig kort, og halv-kort/bob for det meste de siste 6-7 åra, men det er fordi jeg har så tynt hår at det ikke er så fint når det er langt. På meg, i alle fall. Nå sparer jeg til nesten-skulderlangt.

Elinblu skrev:

Man ser ikke nødvendigvis utgammel ut av å ha langt hår som ikke er særlig velstelt heller, har jeg hørt. Men det kan jo hende at folk rundt meg bare smigrer, da.

Enig i det, jeg tror ustelt hår først drar en (enda mer) ned hvis fjeset bærer preg av et "hardt liv" (mye rynker og dårlig hud).

Jeg hadde hår til midt på ryggen helt til begynnelsen av oktober. Da klippet jeg det i en lang bob-frisyre og slik blir det lenge framover.

Håret mitt rekker meg snart til rumpa, og mannen digger det. Alle forsøk på å si at jeg kan jo klippe det litt, får frem et hos han.

Jeg har aldri hatt særlig lengde på håret, maks skulderlengde.
Nå er jeg kort og har vært det en stund nå, både trives og ser best ut med det.

Har så og si alltid hatt langt hår men har bare ned til skuldrene nå. Ville ha litt mer sveis. Kommer "aldri" til å klippe det kortere.

Jeg har lagt hår ned til livet. Jeg har ikke noen planer om å klippe meg, liker ikke å ha kort hår.

Jeg har vekslet ganske heftig mellom form og farge, men sjeldent hatt det spesielt langt. Det ser ikke bra ut på meg, jeg ser ut som en mann.
Håret mitt egner seg heller ikke til å være langt, da hadde jeg hatt nødt til å bruke en times tid hver morgen bare for å få det til å se ok ut (eventuelt gjøre det jeg gjorde sist gang: hestehale til en hver tid), og det gidder jeg ikke. I alle fall ikke når det eneste jeg får ut av det er å se ut som en som kanskje har bommet litt når kjønnet ble utlevert.

Jeg har ikke hatt ordentlig kort hår siden ungdomsskolen. Har hatt mest langt hår etter det, men noen runder med bob har det vært.
Fellesnevneren er dog at det ikke tar lang tid fra lokkene har falt til jeg er i gang med sparingen igjen.

Har litt lyst til å klippe en lob men lar det nok bli med tanken.

Jeg klippet nettopp mitt forholdsvis lange hår til en ganske kort bob. Det var veldig slitt etter flere straight'n shine behandlinger, så det gjorde nok godt for håret. LøveMannen liker best når det er litt lengre...

Jeg har aldri, som voksen, hatt helt kort hår. Det har vært diverse variasjoner over langt/halvlangt.

Skremmern skrev:

Håret mitt rekker meg snart til rumpa, og mannen digger det. Alle forsøk på å si at jeg kan jo klippe det litt, får frem et hos han.

Tror ganske mange menn digger langt hår.

Selv får jeg ikke så langt hår, men har hatt skulderlangt hår siden tenårene og jeg hadde nok dalt noen utseendepoeng ned på skalaen med helt kort hår.

Jeg har klippet håret forholdsvis kort nå nylig (bob rett under ørene). Jeg klipper meg så sjelden at jeg det rekker å blir forholdsvis langt mellom hver gang jeg går til frisøren.

Jeg har hatt både kort og langt hår både før og nå. Så ingen av kategoriene passet egentlig til meg.

Skikkelig langt hår(helt ned på rumpa) kan jeg ikke ha. Til det er mitt hår for tynt/fint.

Hadde kort hår fra jeg var 14 til 26 hår. Fikk barn og da lot jeg håret gro i motsettning til mange andre. Håret knakk rett av for et år siden, måtte klippe det ganske så kort. Nå lar jeg det gro igjen.

Har langt, men egentlig fordi jeg aldri får somlet meg til frisøren. Vil ikke ha kort, heller. Men noe mer stelt, kanskje...

Hadde bob frisyre noen få år rett før eldstejenta ble født men ellers så har jeg hatt langt hår hele tiden. Nå er det langt nedpå ryggen. Et par ganger har jeg klipt det opp til nesten skuldrene og tenkt at neste gang så skal jeg ha det enda litt kortere men det har blitt med tanken.

Hadde laaangt og TYKT hår før jeg fikk barn. Alltid hatt som barn/ungdom.
Etter 3 tilskudd må det sies at det har mistet mye av sjarmen sin. Dessverre.
Har nå hår til skuldrene, får akkurat satt det opp i strikk om jeg vil, men litt hjelp av to-tre lus.
Vil helst ha langt, da frontpartiet mitt ikke er noe å skryte av og har ikke så voldsomt med former. Hadde sett ut som jeg sparket fotball på Gutter-13 om jeg skulle hatt helt kort hår. Så håret er liksom min feminine side. VIL HA DET TYKKE HÅRET MITT!!! NÅÅÅÅÅ!

Jeg har hatt langt hår hele tiden. Mitt er like langt over det hele og har vel kun ca 10 cm igjen til baken.

Av og til så tenker jeg at jeg har lyst på forandring, men jeg får det rett og slett ikke helt til... 😮

Angående menn og langt hår: jeg har opptil flere ganger blitt advart av hovedsakelig eldre kvinner om at jeg må la håret vokse ut for hvis ikke så kommer mannen til å bli lei og finne seg noen med langt hår. Stakkars mannen!