En undersøkelse om hår

Hvor er alternativet: Jeg har langt hår og skal beholde det langt resten av livet?

Etter noen feilskjær i ungdomstiden da håret til tider var veldig kort, har jeg alltid hatt langt hår. Og det kommer ikke til å bli noe kortere i fremtiden.

Zoë skrev:

Tror ganske mange menn digger langt hår.

Det tror jeg også.

Jeg tenker (og mannen er forsåvidt enig) i at langt hår defineres fra skuldrene og ned. Og jeg har lyst til å klippe det til skuldrene eller litt nedenfor, for uten at det ser ustelt eller pistrete ut, er ikke håret mitt tykt nok til å ha rumpelangt hår.

Olympia skrev:

Hvor er alternativet: Jeg har langt hår og skal beholde det langt resten av livet?

Det er min plan. Må muligens ty til litt hjelp ifa extensions etterhvert ...

Jeg ville gjerne hatt langt hår, men det funker bare ikke. Det er veldig fint og ekstremt glatt, og fremstår kun som tynt og pistrete samme hvor velstelt det måtte være når det er langt. Jeg kan nesten ikke ha strikk i en gang uten å lasse på med hårprodukter først, i rent hår glir strikken ut. Langt hår har alltid vært en drøm, så jeg har forsøkt flere ganger. Sist var da storebror ble født, jeg hadde hår til midt på ryggen - og jeg gremmes når jeg ser bilder. Til og med mannen sier det rett ut, og det skal mye til.

De siste fire årene har jeg hatt bob i ulike varianter. Var hos frisør i går, og irriterer meg grønn over at min gamle har sluttet. Nå ser jeg ut som en jentunge på håret - og bedre var det ikke forrige gang hun forsøkte. Hør hva jeg sier da, dame!

Med unntak av et års tid i 6.-7.klasse hadde jeg langt hår fra jeg var i 8-årsalderen til eldstedatteren var 4 mnd gammel.(Til et stykke nedenfor skuldrene.) Hun dro meg alltid i håret mens jeg ammet, og en dag fikk jeg plutselig nok. Ringte frisør kl 13 og 3 timer etter hadde jeg pinkort hår! Mannen min gikk rett forbi meg på kjøpesenteret hvor jeg skulle møte ham etterpå

De siste årene har jeg hatt veldig kort, spart til langt, klippet nesten kort, spart til skulderlangt, periode med kort bak og litt lenger foran og nå sparer jeg til langt - fordi mannen ønsker det, han elsker oppsatt hår.

Jeg er VELDIG ambivalent for tiden, nå har jeg hår til noen cm over skuldrene. Jeg hater sparehår, trener og vasker derfor håret nesten daglig og må ha det enkelt. Samtidig er det jo pent med langt hår. Jeg vet ikke hvor dette ender, men nå liker jeg det i alle fall ikke! Langt hår er pent, men man blir mer typete med kort. Jeg fikk veldig ofte kommentarer fra både kjente og ukjente om hvor fin jeg var på håret med frisyren jeg hadde inntil i sommer, så det kan hende alt ryker av igjen....

Jeg hadde langt hår som liten. Klippet det opp i ungdomstida (det så virkelig ikke ut), sparte langt igjen som voksen, klippet pinkort da jeg fikk eldsten, men nå er det omtrent midjelangt igjen. Har aldri trivdes med kortsveis, så nå blir det nok langt, tjukt og ruskete huldrehår i tiår fremover. Må bare huske å stelle tuppene innimellom.

Jeg er omvendt, og har "alltid" hatt kort hår. Frem til kanskje et år eller to før jeg fikk barn. Siden har det vært langt, og jeg merker at det sitter mye lenger inne å gjøre drastiske endringer når jeg først har spart det ut.

Men jeg hater egentlig håret mitt, som bare er i veien, så jeg tror det blir en kortere sveis på vårparten. Dog ikke pinnkort som jeg var ung, men en mykere frisyre.

Jeg ble overtalt til å lippe meg kort som 11-åring.
Et traume som sitter dypt. (En ukjent unge ropte et guttenavn etter meg på gata, og ble sur da jeg ikke svarte. Jeg trodde selvfølgelig jeg skulle dø!)

Siden det har jeg hatt langt, men i litt varierende lengde, og det varierer om jeg har det klippet opp eller ei.
Jeg prøvde meg faktisk på en slags bob(heter det ikke det?) i fjor.
Kortere i nakken men langt foran. Litt deilig, men ikke helt meg.
Jeg er nok egentlig forferdelig kjedelig på håret, da jeg som regel går med det flatt og i midt eller sideskill, og hestehale til hjemmebruk.

Jeg har fundert mange ganger på å klippe meg, men jeg liker å gjemme meg litt, jeg, og er redd for å føle meg helt avkledd.

Sundae skrev:

Jeg hadde langt hår helt til jeg fikk barn og klippet meg kort når hun ble 2 år. Jeg likte å ha langt hår, hadde gjerne hatt det fortsatt men håret forandret seg i sambånd med graviditet og fødsel. Fra å ha hatt krøllete hår hele livet ble det helt flatt! Ikke en liten krøll å se! (Unntatt på ungen, hun fikk dem! 😉) Og veldig fort fett...så det er bedre å ha det kortere og mer lettstelt nå, siden det likevel ser kjempekjedelig ut hvis det holdes langt.

Jeg vil ha krøllene mine tilbake!! 🙁

Mens jeg fikk krøller da jeg fikk barn! Og det har jeg jo forsåvidt hørt om, at håret kan forandre seg med graviditet, men siden vi adopterte var det litt pussig. Min faste frisør gjennom 10 år skjønte ingenting, og mistenkte at jeg hadde gått til en annen og fått permanent.

Jeg fikk et meget sletthåret barn, da, så sånn sett makes det sense i forhold til din opplevelse.

Jeg har langt hår, og håper ikke jeg må klippe det kort noen gang. Jeg har et meget angstfylt forhold til at alderen skal gjøre håret mitt tynt og umulig å holde langt. Jeg hadde kort sveis en gang som barn. Da jeg lekte med venninnen min kom hennes tante bort og spurte om vi var kjærester. Den sved lenge.

Jeg har hatt langt hår mesteparten av mitt voksne liv, men har hatt eksponeringsterapi de siste årene og klippet det gradvis kortere og har nå kort hår.

Har hatt langt hår hele livet, minus tidlig barndom. Har ingen planer om å klippe meg kort.

Jeg hadde langt hår, klipte meg når lillesøster var ett halvt år. Mistet mye hår når jeg ammet så det så ikke særlig pent ut. Det jeg angrer på var at jeg gikk fra laaaaangt til veldig, veldig kort. Det trivdes jeg aldri med. Nå har jeg bob, men vil gjerne ha det litt lengre.

Langt hår her, hatt det langt siden gymnaset. Mannen vil ikke jeg skal klippe i det hele tatt, jeg er vel litt lei av å ha det kjempelangt..

Jeg er rett og slett ikke fin med kort hår.

Langt hår og skal ikke klippes 😀

torsk skrev:

Jeg har hatt langt hår mesteparten av mitt voksne liv, men har hatt eksponeringsterapi de siste årene og klippet det gradvis kortere og har nå kort hår.

Du har en grum fortid som BKV, altså? Tsk, tsk.

Jeg har langt hår og har ingen planer om å klippe det.

Misteri skrev:

Hadde kort hår fra jeg var 14 til 26 hår.

Denne var litt søt.

Jeg har langt hår nå for første gang i mitt liv og har aldri fått så mye komplimenter for håret mitt som jeg får nå! Det blir langt en stund ja.