Uttaler du ditt navn annerledes på engelsk?

Jeg uttaler det som på norsk, men siden ett av navnene er et navn som finnes på engelsk, ber jeg dem bruke det ene og da med engelsk uttale hvis de sliter for mye.

Mitt navn finnes ikke på engelsk og jeg uttaler navnet som en variant som finnes på engelsk for at praten skal gli enklere og at man ikke trenger å si navnet flere ganger.

Navnet mitt er opprinnelig engelsk og jeg uttaler det nok gjerne på engelsk om jeg presenterer meg ja. Det ville nok ikke vært helt den store forskjellen om jeg uttalte det på norsk heller.

Navnet mitt finnes på engelsk og uttales omtrent helt likt.

Har også bevisst valgt ganske internasjonale navn på begge guttene, har selv bodd i utlandet i mange år og håper guttene får samme erfaring i løpet av oppveksten.

Mitt navn kan strengt tatt uttales på engelsk, men det er særnorsk og høres vilt merkelig ut slik engelskmennene uttaler det. (Ikke sant, Inagh? )

Mitt navn finnes på engelsk, og jeg uttaler det på engelsk når jeg snakker engelsk.

Mitt navn finnes på engelsk og jeg uttaler det på engelsk når jeg snakker engelsk

Det finnes på spansk også så når jeg føler meg fyrrig uttaler jeg det på den måten.

Mitt navn finnes på engelsk, og jeg har amerikanske slektninger, så jeg har vært vant til å høre navnet med engelsk uttale siden jeg var liten, så jeg presenterer meg med engelsk schwung.

nolo skrev:

Mitt navn finnes på engelsk, og jeg har amerikanske slektninger, så jeg har vært vant til å høre navnet med engelsk uttale siden jeg var liten, så jeg presenterer meg med engelsk schwung.

Navnet ditt er jo så fint på begge språk også.

Gunhild funker i grunn ganske dårlig på engelsk.

Mitt navn finnes på engelsk, men jeg uttaler det som på norsk. De engelskspråklige er raske til å "englifisere" det uansett da, men jeg synes ikke det føles naturlig å introdusere meg selv med engelsk uttale.

Mitt navn finnes på engelsk, men jeg uttaler det som på norsk. De engelskspråklige er raske til å "englifisere" det uansett da, men jeg synes ikke det føles naturlig å introdusere meg selv med engelsk uttale.

Jeg har et fornavn som ikke finnes på engelsk, det er ganske ukomplisert å si det på norsk. Men etternavnet er et ord på engelsk, men med helt ulik uttale. Hvis jeg presenterer meg sier jeg hele navnet på norsk, men om de f.eks. skal ha min epostadresse som er fornavn.etternavn så sier jeg den engelske versjonen med det samme, da blir det aldri feil.

Sitron skrev:

Med a på slutten, grunnet at de ikke er særlig flink med e-endelser.

Da jeg bodde i USA brukte jeg bare ett av fornavnene. Og da ble det som med Sitronen - at jeg satte a i stedet for e på slutten. Så egentlig fikk jeg et helt nytt navn.

Det der synes jeg er så vanskelig. Den engelske varianten av navnet mitt slutter på -ah, mens mitt slutter på -e. Den engelske siden av familien kaller meg til og med -ah, men jeg synes det er så sært å presentere meg med et navn som ikke er mitt, så det blir til at jeg bruker den norske varianten med norsk uttale. Tror jeg.

Første navnet mitt er det ikke mulig å si med engelsk uttale.
Det andre finnes på engelsk også.

Mitt navn finnes ikke på noe annet enn Norsk og Tysk vil jeg tro (og Fulani ) Jeg kan vel ikke si at jeg uttaler det veldig engelsk, men jeg bytter tonem.

Mitt navn finnes ikke på engelsk, og jeg prøver ikke uttale det på englandsk heller.

Hvis jeg sier navnet mitt på norsk til en engelsktalende, får jeg bare "what" i respons. Så jeg forengelsker det ja.