Abort etter uke 12

Hei! Er det noen som har søkt abortnemda om abort etter uke 12? Hvordan foregår en abort etter uke 12? Er det vanskelig å få innvilget søknad?
Jeg har blitt gravid med hormonspiral og oppdaget graviditeten sent, for sent... Mannen vil absolutt ikke ha flere barn og jeg selv vet ikke. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå midt oppi en sånn situasjon.
Det har endt med at jeg søker om å få abort, men er usikker på hvilke grunner de godkjenner, jeg har hatt mye bekkenplager i to av mine svangerskap og er redd det skal bli bare værre denne gangen. Er det god nok grunn? Har blitt anbefalt å ikke få flere barn, men så skulle alt gå galt nå... Noen som har vært gjennom det samme?

Jeg synes ikke det er en god grunn. Det er helt skrekkelig at noen kan tenke at de skal utføre inngrep så sent uten at det foreligger noe medisinsk.

Bekkenløsning med gangvansker har mange og kan ikke i seg selv være et argument, men du får det sikkert innvilget.

Er det dette som er et typisk forumtroll, forresten?

Jeg aner ikke, men skjønner det må være veldig vanskelig. Jeg vil ikke ha flere barn og hadde nok gått fullstendig i kjelleren om det var meg. Allikevel så er det å ta abort sent ikke en ting jeg hadde ønsket så det måtte ha vært veldig veldig krise for meg om jeg skulle ha søkt om noe sånt.

Den eneste jeg kjenner som har søkt abort via nemd, etter uke 12, fikk avslag. Hun tok avslaget veldig tungt, men i dag er hun sjeleglad hun måtte beholde barnet og kunne ikke tenke seg et liv uten.

Nå veit jeg ikke hvordan du har det, bolig, jobb, familiesituasjon etc.

Personlig, syns jeg det bør ligge svært alvorlige grunner bak en abort etter uke 12 - da bør det være fare for mors liv,så stor fare for mors helse at hun blir invalidisert av et svangerskap, eller fosteret bør ha så store skader at det enten ikke er levedyktig, eller vil få en svært dårlig livskvalitet, og funksjonshemmingene være uoverkommelige for familien som helhet.

Når det er sagt, du kan vise til bekkenplager, jeg tviler på at nemda vil si nei.

Etter uke 12 er det ikke selvbestemt abort lenger, og det må til nemdbehandling. Det kan innvilges sen abort dersom



Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.



Så du og mannen din bør bestemme dere raskt om dere vil søke, kravene blir strengere for hver uke. Mitt personlige råd er også hva det gjør med dere og forholdet til barnet om (og det er mest sannsynlig dersom dere er "vanlige" folk) dere ikke får søknaden godkjent.

Lykke til, det er ikke noe morsom situasjon å havne i.

HI: Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, og håper du får snakket med noen som får hjulpet deg videre, uansett hvilket valg du lander på. Fastlegen er nok riktig sted å starte, men også Amathea og tilsvarende organisasjoner kan være gode samtalepartnere.

Meissa: Hvorfor denne personen skulle være et forumtroll kan jeg ikke forstå, det er et reelt dilemma som mange kvinner befinner seg i i løpet av livet. Og om akkurat denne personen skulle ha vært et forumtroll, så er det ganske mange andre som søker rundt på nettet etter svar på sine tilsvarende dilemma, som ikke fortjener å bli møtt med fordømmelse. Det er ingen prinsippielle grunner til at grensen for fri abort er satt ved 12 uker, jordmorforbundet og flere andre har visst diskutert om den kunne vært flyttet til uke 16. Fosteret er uansett ikke levedyktig.

Hvor langt har du kommet da? Kravene til hva som skal til øker fra uke til uke. din situasjon og helse teller, men det er klart at det skal mer til etterhvert som man nærmer seg 18 uker. Etter det skal det ikke være mulig på sosial indikasjon.

Meissa skrev:

Er det dette som er et typisk forumtroll, forresten?

Hvorfor i alle dager skulle det vært det? Det er da en høyst reell problemstilling.

Esme skrev:

Etter uke 12 er det ikke selvbestemt abort lenger, og det må til nemdbehandling. Det kan innvilges sen abort dersom



Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.



Så du og mannen din bør bestemme dere raskt om dere vil søke, kravene blir strengere for hver uke. Mitt personlige råd er også hva det gjør med dere og forholdet til barnet om (og det er mest sannsynlig dersom dere er "vanlige" folk) dere ikke får søknaden godkjent.

Lykke til, det er ikke noe morsom situasjon å havne i.

Derfor elsker jeg FP. Fikk ikke prikket.

gajamor skrev:

Meissa: Hvorfor denne personen skulle være et forumtroll kan jeg ikke forstå, det er et reelt dilemma som mange kvinner befinner seg i i løpet av livet. Og om akkurat denne personen skulle ha vært et forumtroll, så er det ganske mange andre som søker rundt på nettet etter svar på sine tilsvarende dilemma, som ikke fortjener å bli møtt med fordømmelse. Det er ingen prinsippielle grunner til at grensen for fri abort er satt ved 12 uker, jordmorforbundet og flere andre har visst diskutert om den kunne vært flyttet til uke 16. Fosteret er uansett ikke levedyktig.

Ja, det er det sikkert, men denne personen har bare dette innlegget og det er litt rart å starte med et slikt dilemma. Det er vel gjerne nettopp dette forumtroll gjør, om jeg har skjønt det riktig. Jeg tror ikke det er så veldig usannsynlig i hvert fall. Vedkommende har uansett fått mange nyanserte og gode svar og jeg står fortsatt for det jeg mener og må også få være med å farge diskusjonen siden jeg er med her.

Jeg klarer uansett ikke å diskutere dette så jeg trekker meg like gjerne over til andre tråder som omhandler hyggeligere ting.

Takk for tilbakemeldinger så raskt!
Jeg har kommet til uke 13+3, og som sagt dette var så veldig uventet. Jeg har de siste to årene hatt en sykdom som har krevd to store operasjoner til nå, siste operasjon var for 3 uker siden. Jeg ser jeg har hatt symptomer som tilsier at jeg kunne vært gravid en god stund, jeg har hatt lite overskudd og vært en del kvalm, men har trodd at kroppen har reagert sånn grunnet min sykdom. Alt har jeg koblet til denne sykdommen min, men det skulle jeg ikke gjort.
Dette er det verste jeg har stått oppi noen gang, vi har 3 barn (som er store alle sammen) og som sagt er det samboer som er mest negativ til et barn til.
Jeg vet ikke, men om han hadde vært mere positiv så hadde ikke dette vært en sak engang, jeg ønsker innerst inne ikke å ta abort. Har snakket mye med han, og han sier sine meninge, men at han ikke vil presse meg, jeg føler jeg må ta hensyn til hans mening også, når jeg ikke er 100% sikker på hvor jeg står...

Jg syns det høres skummelt ut å ta abort om du ikke er sikker jeg.
Kan du ta en telefon til amathea? Kanskje det å snakke med noen der vil får det til å stå litt klarere for deg hva som føles rett.

Nå er det jo ikke sikkert søknaden går igjennom. Og jeg skjønner situasjonen er vanskelig.
Jeg håper dere får raskt svar, da du allerede er såpass langt på vei.

For en vanskelig situasjon du er i!

Jeg kjenner en som fikk innvilget senabort i uke 20, da var det på bakgrunn av alvorlig sykdom hos fosteret. Det var forenlig med liv, men med store skader og ukjent funksjonsnedsettelse.

Jeg tror du må tenke på hvordan du vil forholde deg til din mann viss du tar abort for å ta hensyn til hans følelser, mot egen overbevisning.
Jeg tror det er vanskeligere for en kvinne å leve med et abortvalg de angrer på om de har følt seg presset, enn det er for en mann som er litt "lunken" til å få en attpåklatt.

Jeg forstår at du har helse å ta hensyn til, og ønsker deg alt godt uansett hva du velger.

Ja, jeg synes også det er skummelt, og trist... Jeg elsker barn, har alltid gjort det, hadde aldri trodd at jeg skulle komme i denne situasjonen da vi alltid har hatt prevensjon...
Amathea har jeg faktisk vurdert å ringe, men jeg klarer ikke snakke om dette uten å gråte, men jeg kommer nok til å prøve. Vanskelig å bare holde hverdagen gående med barna/ungdommene mine, så lite som skal til før jeg kjenner tårene presse på, men har klart å skjule det for dem så langt...

Så lenge du innerst inne ikke vil, så tror jeg ikke du bør gjøre det - det er en ting at samboeren din ikke ønsker det, men det er jo veldig "Point of no Return" det der, så det kan være det vil være vanskelig å forholde deg til det?

Jeg håper du velger å beholde, jeg får helt vondt av å tenke på det du nå vurderer sterkt å gjøre.

Er veldig enig med Skremmern. Hvis du ikke vet 100% at du vil ta abort, så håper jeg du slipper å gjøre det.

Hvis du skulle få godkjent søknaden din nå så må du føde normalt. Mulig du er klar over det, men det kan være greit å huske hvis du ikke er helt sikker på hva du vil selv.
For en tøff situasjon å være i, jeg håper du får noen å snakke med uansett hva utfallet blir.