Abort etter uke 12

Uansett hva dere bestemmer dere for å gjøre så er mitt forslag at mannen din steriliserer seg siden det er han som absolutt ikke vil ha flere barn. Da slipper dere i verste fall komme i denne situasjonen en gang til.

Jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre, kjipt er der uansett.

Meissa skrev:

Ja, det er det sikkert, men denne personen har bare dette innlegget og det er litt rart å starte med et slikt dilemma.

Det er vel ganske normalt for foruvante folk å oppsøke forum først når de har noe de trenger "hjelp" med fra ukjente.

Jeg har vært med gjennom denne prosessen en par ganger og det er ikke bare "uvanlige" folk som kan komme i en situasjon der det ikke er greit å få et barn for deres eller de barna man allerede har sin skyld.

Jeg synes det er opptil en hver og vurdere hva som er værst eller best for en selv.

Opptil utgangen av uke 18. har jeg ikke opplevd at noen har fått avslag. Nevnda er tre personer, du blir spurt hvorfor du ønsker abort og du får svar relativt fort. Man møter opp på sykehuset og får noen piller som stanser foster utviklingen. Om man kaster opp eller fremprovoserer brekkninger må man ha ny (jeg husker ikke helt tidsrummet men det er et par timer). Innen tre dager (igjen husker jeg ikke helt nøysktig) møter man på sykehuset der man får satt igang prosessen med stikkpiller vaginalt.

Man gjennomgår en fødsel med åpning og pressefase , men det er ikke helt det samme som en ordinær fødsel, men samme prosess. Man kommer seg også relativt mye raskere og blir stort sett skrevet ut samme dag. Man får akkurat så mye smertestillende man ønsker, men ikke type epidural ol. Jeg har opplevd at kvinnen har fått blodtrykksfall og stor blødning og måtte til akutt utskrapning, men dette var en kvinne som av andre helsemessige årsaker var i svært dårlig fysisk forfatning.

Det kan være at man ønsker å ha barnet hos seg enstund etterpå, men det avhenger vel noe av omstendighetene rundt.

De jeg har fulgt i denne prosessen har opplevd det som svært tungt , men har hatt stor hjelp av pesonalet ved sykehuset som virkelig ikke har noe moralistisk piss å komme med. Fosteret blir gravlagdt sammen med andre fortidlig fødte. I Oslo ved Ullevold skjer det 2 ganger i året og man velger selv om man ønsker å delta. Ingen der dømmer eller vet noe om omstendighetene for akkurat hvorfor din graviditet endte for tidlig. Man kan få samtaler med sykehussosionomen og eller prest i under og etter prosessen. I de tilfellene jeg har vært med må jeg indrømme at jeg har fått stor respekt for disse foreldrene. Det har ikke vært uten smerte og sorg, av og til er det det et valget man tar av kjærlighet og omsorg for barnet(a) sitt.

Er du ikke sikker snakk med så mange fagfolk du kan, og ikke minst hverandre. Det er ikke umulig at det kan finnes løsninger som gjør at dere kan beholde barnet, men fins det ingen løsning kommer du ikke til å møte fordømmelse på sykehuset.

Om du velger å beholde dette svangerskapet så sørg for å få oppfølging i forhold til den vonde starten det er en stor påkjenning å ha det slik som du har det nå.

Lykke til uansett hva du velger, håper jeg det går bra med dere og at du finner ut av hva som er riktig for dere.

Huff, jeg synes ikke en slik tråd er egnet for å komme med egne betraktninger ang. det trådstarter vurderer å gjøre. Det kommer helt klart frem i hovedinnlegget at dette er en rådvill situasjon som er tøff, og man trenger ikke å gi en tilleggsbelastning.

Til trådstarter:
Selv om du ikke greier å snakke om dette uten å gråte anbefaler jeg deg å oppsøke Amathea. De er virkelig proffe på dette, og møter deg i den situasjonen du er og er veldig fine samtalepartnere når du skal veie for og i mot senabort.
Jeg håper du faller på en avgjørelse som er fornuftig for deg ut fra situasjonen din

Nextlife skrev:

Huff, jeg synes ikke en slik tråd er egnet for å komme med egne betraktninger ang. det trådstarter vurderer å gjøre. Det kommer helt klart frem i hovedinnlegget at dette er en rådvill situasjon som er tøff, og man trenger ikke å gi en tilleggsbelastning.

Til trådstarter:
Selv om du ikke greier å snakke om dette uten å gråte anbefaler jeg deg å oppsøke Amathea. De er virkelig proffe på dette, og møter deg i den situasjonen du er og er veldig fine samtalepartnere når du skal veie for og i mot senabort.
Jeg håper du faller på en avgjørelse som er fornuftig for deg ut fra situasjonen din

Helt enig. Lykke til, du har fått noen kloke svar.

Tusen takk alle dere snille damer/jenter, setter stor pris på dette!

Jeg kommer alltid til å komme med egne betrakninger når det gjelder abort, og jeg verken håner eller dømmer hi, jeg bare sterkt fraråder henne å gjennomføre det.

Skremmern skrev:

Jeg kommer alltid til å komme med egne betrakninger når det gjelder abort, og jeg verken håner eller dømmer hi, jeg bare sterkt fraråder henne å gjennomføre det.

Jeg mener det er upassende i en slik tråd, og mener man heler kan diskutere slik dersom det blir gitt rom for det fra trådstarter eller i en tråd der man diskuterer slikt på generell basis.

Eg meiner det må vere rom for å fraråde ein person å ta seinabort dersom det kjem fram at personen som spør om råd er usikker. Spesielt sidan det faktisk vil vere snakk om å føde barnet, ikkje utskrapning i narkose. Dette vil vere ei enorm psykisk påkjenning for dei som er sikre på valget og endå verre for ein som er usikker.

Eg har hormonspiral og er fast bestemt på at eg har fått dei barna eg skal ha. Dersom eg hadde blitt gravid no hadde eg nok vurdert å ta abort. Men seinabort hadde eg ikkje klart. Så eg vil råde trådstarter til å tenke seg veldig godt om og ikkje gjennomføre det dersom ho er i tvil.

Simone skrev:

Eg meiner det må vere rom for å fraråde ein person å ta seinabort dersom det kjem fram at personen som spør om råd er usikker. Spesielt sidan det faktisk vil vere snakk om å føde barnet, ikkje utskrapning i narkose. Dette vil vere ei enorm psykisk påkjenning for dei som er sikre på valget og endå verre for ein som er usikker.

Eg har hormonspiral og er fast bestemt på at eg har fått dei barna eg skal ha. Dersom eg hadde blitt gravid no hadde eg nok vurdert å ta abort. Men seinabort hadde eg ikkje klart. Så eg vil råde trådstarter til å tenke seg veldig godt om og ikkje gjennomføre det dersom ho er i tvil.

Ja, men i første innlegget spør hun bare om hva som skal til for å få innvilget senabort.

Meissa skrev:

Jeg synes ikke det er en god grunn. Det er helt skrekkelig at noen kan tenke at de skal utføre inngrep så sent uten at det foreligger noe medisinsk.

Bekkenløsning med gangvansker har mange og kan ikke i seg selv være et argument, men du får det sikkert innvilget.

Bekkenløsning med gangvansker er en ting, noe helt annet er om man risikerer invalidiserende bekkenløsning for resten av livet og man kan ende opp i rullestol med kroniske smerter og alt det medfører ettersom årene går.

Det er helt sikkert en god grunn til at HI er frarådet flere barn.

Du bør snakke med legen din som kjenner deg og din helse.

Bare en liten betraktning: hva slags operasjon hadde du for 3 uker siden? Kan den ha skadet fosteret på noen måte?

Ønsker deg lykke til uansett hva du kommer frem til.

Jeg synes det er veldig greit å bistå med informasjon, slik som Simone gjorde f.eks.

Men jeg synes det er pussig å råde noe direkte i et valg som er såpass personlig. "Hei fremmede menneske som jeg ikke aner noe om, jeg synes du skal velge dette alternativet fremfor det andre i dette svært vanskelige spørsmålet som har store konsekvenser for livet ditt."

Forferdelig vanskelig situasjon du er i. Jeg vil råde deg til å prate med legen din eller Amathea tror jeg.

Lykke til med beslutningen. Jeg er vokst opp med en mor med invalidiserende bekkenløsning, hun ble gravid selv om min far hadde sterilisert seg og ble rådet til abort av legen. Hennes handicap påvirket barndommen vår mye, og jeg skjønner godt at dette er noe å tenke på.

Jeg synes du skal overse alle som prøver å overtale deg til det ene eller det andre, snakke med legen og gjøre det som er det beste for deg og familien din. Lykke, lykke til.

Esme skrev:

Jeg synes det er veldig greit å bistå med informasjon, slik som Simone gjorde f.eks.

Men jeg synes det er pussig å råde noe direkte i et valg som er såpass personlig. "Hei fremmede menneske som jeg ikke aner noe om, jeg synes du skal velge dette alternativet fremfor det andre i dette svært vanskelige spørsmålet som har store konsekvenser for livet ditt."

Grunnen til at noen har rådet er vel delvis at hun framstår som usikker, og at belastningen, angeren og sorga etterpå kan bli meget tung. Jeg råder deg til å snakke med legen din raskest mulig, og få sortert tanker med legen og amathea.

Operasjonen har ikke gjort noen skade, har snakket med legen om dette. Den operasjonen var i hjernen hvor det ble brent vekk et par vener.

Esme skrev:

Jeg synes det er veldig greit å bistå med informasjon, slik som Simone gjorde f.eks.

Men jeg synes det er pussig å råde noe direkte i et valg som er såpass personlig. "Hei fremmede menneske som jeg ikke aner noe om, jeg synes du skal velge dette alternativet fremfor det andre i dette svært vanskelige spørsmålet som har store konsekvenser for livet ditt."

Ja.

Lykke til, hva du nå enn velger. Disse umulige valgene i et liv ... Klem.