Skryt av deg selv

Jeg vet ikke med dere, men jeg er veldig "flink" til å fokusere på alt som er negativt, og alt jeg ikke får til. Men innimellom går det opp for meg at ting går bedre, og at jeg får til ting.

Jeg er egentlig veldig glad i å gå i fjellet, i skogen, overalt hvor det er fin natur. Men har i over et år nå manglet motivasjon, og det er nok flere år siden jeg har gått tur alene.
Jeg har heldigvis en turkamerat som planlegger turer, drar meg med i all slags vær, og som tåler at jeg ikke alltid synes det er like gøy.
Jeg har jo godt av det, og det blir ofte kjekkere enn jeg ser for meg så jeg blir som regel med.
Men i løpet av siste tre turene vi har vært på har jeg merket at lysten til å gå tur har vendt tilbake, og på den siste turen bestemte jeg må for å gå tur så ofte jeg har mulighet til det. Og det er veldig ofte.
Så i går tok jeg min første tur alene, sent på kvelden, var ikke tilbake før like før midnatt. Men det er jo så lyst nå, og fantastisk fint å være ute sånn i kveldinga.
Det blir fort mye grubling når jeg er alene, men jeg graver meg ikke sånn ned når jeg er ute, og innimellom klarer jeg å bare være tilstede og ta inn alt rundt meg. Det er terapi, det.

Dette ble jo nesten en avhandling om turgåing, men det er stort for meg.

Andre rogalendinger gjetter kanskje hvor jeg var.

Har du noe du vil fortelle om, enten det nå er smått eller stort?

Så deilig med slike turer da!

Jeg skryter mye av meg selv for tiden. Mest for meg selv da. Formen min er ikke helt på topp for tiden, og jeg ble fryktelig fort sliten. I går feks, så hadde jeg godt med energi, så jeg fikk tatt unna endel rot hjemme, vasket klær, brettet en stor haug med klær,ryddet kjøkkenet. Små hverdagslige ting, men for meg mye strev. Så da skryter jeg an meg selv!

Flotte bilder. I ferien ifjor oppdaget også jeg og mannen gleden med å gå tur i de lange lyse nettene.

Som mange andre er jeg altfor flink til å snakke meg selv ned, men etter at jeg begynte med koronaoversettelsene og har samarbeidet med nye folk, har jeg begynt å innse at jeg faktisk er veldig flink i jobben min.

Jeg slanker meg, og har greid å gå ned 12 kg siden slutten av april. :shallow:

Jeg er ganske så god på systemer, som sjefen min sier: «Jeg elsker systemhodet ditt!»
Må ikke forstås som «har det alltid ryddig hjemme»

Så fint at flere har noe å skryte av. 🙂

Jeg er ganske stolt over at jeg har den ståpå-viljen som jeg har, og at jeg greier å holde meg rolig og saklig, når jeg møter idioti. Og at jeg greier å orientere meg i systemet, og vet hvordan jeg skal snakke med folk og være på møter, som gjør at jeg får ting til å skje.

Samtidig er den ståpå-viljen en forbandelse også noen ganger, men mesteparten av tiden er den kjekk og ha.

Også har jeg etterhvert innsett at jeg er "flink til å snakke for meg" og til å ordlegge meg skriftlig, etter ganske mange tilbakemeldinger om akkurat det.

Elsker turer, så ble glad av å se bildene dine frukt.
Og det er også veldig fint å lese om det dere andre får til.


Er også i klubben «snakke seg selv ned», har imposteryndrom så det holder, men prøver å kvitte meg med den egenskapen.
Men, om jeg skal forsøke å si noe bra om meg selv, så er det evnen til å stå i dritten, har fått det mye bedre til enn jeg trodde.
Har også vært i aktivitet gjennom hele kreftbehandlingen og det er jeg ganske stolt av, har vært på flere fjellturer i det siste også.

Jeg er blitt ganske god på å gi jamt faen (om man kan si slikt) og bryr meg om det som er viktig for meg.
Være en "kork på livets elv" men med en liten styrepinne.
Blitt flinkere til å si nei når jeg blir spurt om å ta verv. Selv om jeg gikk på en smell i vår og ble kasserer i korpset.

Jeg er etterhvert blitt kjempeflink til å la være å korrigere i hytt og pine, særlig overfor Mutter'n, der har jeg heldigvis helt slutta. Siden jeg egentlig er veldig opptatt av at alt skal være korrekt, så har jeg jobbet mye med å la være den korrigeringen. Og jeg får det til.

For en herlig tråd.

Nydelig tråd! (må komme tilbake til den når jeg ikke sitter på mobil )

Jeg er så enkel om dagen at jeg er/blir happy for alt som er gjort av husarbeid, hagearbeid, trening, tur osv. Lang historie bak, orker ikke utdype.

Fin tråd.

Jeg holdt tale på jobb. Hjertet banket, hendene ristet, magen var en eneste knute, pusten forsvant og knærne kjentes som de skulle svikte når som helst. Det gikk bra uansett. Folk var til og med fornøyde, og tilbakemeldingene var at jeg var tydelig og klar og passe morsom, og at jeg hadde vært roligheten selv. Inni var jeg fornøyd med at jeg ikke døde på stedet. Dette gir gullstjerne på «Tøffe-Kaijakortet»

Eg skryt av alle ting eg får til, uansett kor lite det er. Viss eg ikkje får gjort noe, skryt eg av det og klapper meg sjølv på skuldra fordi eg tok hensyn til helsa den dagen. For berre på den måten kan formen bli bedre neste dag.

Turgåing var min antidepressiva gjennom en tung periode. Endorfiner hjelper mot depresjon, og jeg fikk tenkt gjennom og bearbeidet mye gammelt grums på turene. Merket det fort på humøret om det ble et par dager uten turgåing.

My skrev:

Jeg slanker meg, og har greid å gå ned 12 kg siden slutten av april. :shallow:

Det er jo slett ikke shallow. Imponerende innsats.

Fjols skrev:

Elsker turer, så ble glad av å se bildene dine frukt.
Og det er også veldig fint å lese om det dere andre får til.


Er også i klubben «snakke seg selv ned», har imposteryndrom så det holder, men prøver å kvitte meg med den egenskapen.
Men, om jeg skal forsøke å si noe bra om meg selv, så er det evnen til å stå i dritten, har fått det mye bedre til enn jeg trodde.
Har også vært i aktivitet gjennom hele kreftbehandlingen og det er jeg ganske stolt av, har vært på flere fjellturer i det siste også.

Fantasisk utsikt! Toppen jeg var på er hele 270 m eller noe sånt så ikke akkurat sammenlignbart. Det er ikke så mange høye fjell på Jæren.

Millen skrev:

Jeg er så enkel om dagen at jeg er/blir happy for alt som er gjort av husarbeid, hagearbeid, trening, tur osv. Lang historie bak, orker ikke utdype.

Har fått meg litt av hva du har å stri med så det er forståelig.

Hondacrv skrev:

Eg skryt av alle ting eg får til, uansett kor lite det er. Viss eg ikkje får gjort noe, skryt eg av det og klapper meg sjølv på skuldra fordi eg tok hensyn til helsa den dagen. For berre på den måten kan formen bli bedre neste dag.

Noen dager må man bare være fornøyd med at man kom seg gjennom dagen. Det er ikke så ofte jeg er der lenger heldigvis.