Skryt av deg selv

Elsker denne tråden, håper alle skriver litt i den!

Jeg er generelt ganske flink til å skryte av meg selv når jeg har gjort noe som jeg syns fortjener skryt. Også er jeg raus med å skryte av andre.

Jeg tror egentlig at jeg er en ganske snill og raus person som folk syns det er lett å prate med. (Hvis de kommer til orde. )

Jeg har demontert tre bokhyller, flyttet fire, bært hundrevis (nesten ...) bok-kasser ned i kjelleren, montert ny hylle fra Finn, organisert bøkene Jeg skal ha fremme og puttet alt på plass. Det var første ferieuke, nå lurer jeg på om jeg skal puste litt.

Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv. Absolutt ikke. Det meste feies bort med "det skulle da bare mangle", "så pass må man få til" osv osv. Lista ligger skyhøyt for hva som er bedre enn forventet.

Men: Gjennom det siste året har jeg blitt flinkere til å minne meg selv på at jeg gjør så godt jeg kan! Det sier noe om innsatsen, ikke resultatet.

• Jeg gjør så godt jeg kan.
• Jeg gjør så godt jeg kan med mine forutsetninger.
  Og ikke minst:
• Det er bra nok!

Så da kan jeg kanskje skryte av at jeg har blitt bedre til å akseptere meg selv?

Og forresten: Jeg har jo nettopp presentert resultatet av to års arbeid for en gjeng SVÆRT kritiske mottakere, og fått masse skryt og applaus. Kanskje jeg rett og slett kan skryte av at jeg er flink i jobben min? Eventuelt flink til å levere et tilpasset budskap til tilhørerne.

Jeg er flink med ord og har fått gode tilbakemeldinger på noen tekster jeg har skrevet siste året. Det er veldig fint synes jeg, og så synes jeg det er en styrke å kunne ta til seg gode tilbakemeldinger og skryt.

Må også få slenge meg på tur-gjengen. Lang historie, men nå har jeg altså lært meg å gå motbakketurer. (Og er det noe det er nok av her på Sunnmøre så er det motbakker.) Jeg svetter, puster og peser meg oppover, og nyter utsikten underveis og på toppen. Turer som jeg ikke engang tenkte tanken på å gå i vår passerer nå som "enkle", jeg kan nesten ikke tro at jeg har fått til å knekke fjellkoden. 46 år gammel, grå og lat tjukkas har blitt til en 46 år gammel og grå litt mindre tjukkas som diskuterer fjellturer- og ruter med venner og kjente og som mer enn gjerne går tur sammen med andre. Jeg velger å ikke skamme meg over dårlig form. Det tar tiden det tar å komme til topps, men det går!

Jeg har skrevet et veldig godt svar på en vanskelig sak.

My skrev:

Jeg slanker meg, og har greid å gå ned 12 kg siden slutten av april. :shallow:

Trenger oppskrift, please!

millact skrev:

Trenger oppskrift, please!

Jeg tror alle oppskrifter funker hvis man bare er skikkelig motivert til å starte, og å følge dem. Det er det jeg har vært denne gangen, derfor har det virket. Men det har tatt enormt lang tid med halvhjertede forsøk og manglende motivasjon før jeg kom dit, og da virker ingenting. Jeg er en mester i å lure meg selv, og i å finne på grunner til at jeg "fortjener" å kose meg med noe ekstra godt.

Jeg har stor arbeidskapasitet. Svært stor. Og det kan jeg si selv om jeg har sovet en time, strikket, spist sjokolade og drukket cola fra kl 10:00 til nå. For jeg skal holde det gående fra nå til 22:30 i kveld. Og det skal jeg i morgen også. Søndag og. Og hele neste uke. Og uka etter. Og uka etter det. Og det har jeg gjort de foregående 20 åra også.
Rekorden er seks mnd uten en eneste dag fri. Og jeg elsker fortsatt det jeg gjør.

Jeg er en god sjåfør og liker å kjøre bil. Mulig disse to henger sammen og den ene er grunnen til den andre.

Jeg har smalltalka med både nabo og megleren som selger vegg i vegg-bolig. Og jeg har husvasket forsiden av huset med dobbelt langskaft (gaffatape er kjekt) og beiset trappa. Alt er slikt jeg hater å gjøre pga angst og sosialfobi. Men det har gått bra, så da setter jeg en pokal eller to på hylla mi.

Jeg har blitt flinkere til å gjøre ingenting om det er det jeg har behov for. Og gi beng i alt det rundt meg som både må og bør gjøres. ( Er uten jobb for øyeblikket derfor kan jeg).

Det er veldig interssant å lese dette.

Jeg er veldig nedfor for tiden, og da er det vanskelig å se noe som helst positivt med meg selv... Men kanskje det hjelper bittelitt å prøve?

Jeg er som Fersken glad i, og flink til å kjøre bil. Og siden jeg liker en utfordring, og kjeder meg når det blir for enkelt, velger jeg ofte å kjøre den veien jeg vet er mer krevende. På de smale, svingete veiene i Ryfylke er jeg i mitt ess.

Jeg er flink til å lage mat, både med og uten oppskrift.

Jeg er flink til å se hvordan ting henger sammen, og har fikset både bremser og gir på sykkel uten hjelp eller instruksjon.

En ting som har endret seg det siste året, og som er ganske stort for meg, er at jeg har begynt å si nei oftere, sette grenser, og å si ifra når jeg er uening.
Det gikk nok først opp for meg for noen måneder siden da jeg solgte en sykkel på finn. Da kjøperen skulle betale spurte han om det var greit med 100 kr mindre. Min første innskytelse var som alltid før å si ja, og så ergre meg over det i dagene etterpå. Men så sa jeg bare nei fordi jeg mente at prisen var lav nok. Og da beklaget han, og betalte det jeg ville ha.
Egentlig en filleting, men av og til er det det som skal til for at man skal se at man har endret seg.

Jeg har skjønt noe viktig i dag! (Er usikker på hva jeg skal gjøre med det, men nå har jeg nøkkelen! Håper jeg i alle fall, må teste litt først)

Håper du finner ut av det him. 🙂

Det er lurt å skryte litt av seg selv av og til. Fort å tenke på alt man skulle gjort, og glemme at man faktisk får til noe også. Jeg ble veldig glad over å få A på eksamen på videreutdanning (30 studiepoeng), som jeg har tatt ved siden av full jobb, koronatiltak og nedbemanningsprosess og fandens oldemor dette året. Det var virkelig noe helt annet enn å være heltidsstudent. Eksamen var en semesteroppgave over ganske lang tid, og jeg følte slett ikke at den gikk på skinner. Men jeg fikk A, og jeg var den eneste av ca 30 som fikk det.

Det er jammen bra gjort, Filifjonka!

Jeg har jo hatt litt problemer med å styre økonomien, har lett for å la impulsiviteten ta overhånd. Men de siste månedene har jeg klart å tenke meg om før jeg løper og kjøper, og har også solgt masse ting på Finn. Så nå har jeg faktisk spart opp en buffer på noen tusenlapper. Det er jeg innmari fornøyd med, selv om det er flaut å innrømme at jeg ikke har hatt kontroll.

Filifjonka skrev:

Det er lurt å skryte litt av seg selv av og til. Fort å tenke på alt man skulle gjort, og glemme at man faktisk får til noe også. Jeg ble veldig glad over å få A på eksamen på videreutdanning (30 studiepoeng), som jeg har tatt ved siden av full jobb, koronatiltak og nedbemanningsprosess og fandens oldemor dette året. Det var virkelig noe helt annet enn å være heltidsstudent. Eksamen var en semesteroppgave over ganske lang tid, og jeg følte slett ikke at den gikk på skinner. Men jeg fikk A, og jeg var den eneste av ca 30 som fikk det.

Gratulerer! Du har all grunn til å være stolt.

Det jeg er mest fornøyd med for tiden er at jeg har takket nei til alt som er av ekstravakter i sommer Fjoråret tok nesten knekken på meg og når arbeidsgiver ikke kan fikse en skikkelig sommeravtale for oss har jeg gått i min egen lille «streik», og jeg klarer å tenke at det faktisk ikke er mitt ansvar at det er folk på jobb.

Og gratulerer til Filifjonka!

Jeg er stolt over at jeg endelig fant mot til å gå fra mannen. Jeg er også stolt over at jeg de siste to årene har spart over 200 000 kroner, og dermed kunne overbevise banken om å gi meg lån så jeg fikk kjøpt drømmeleiligheten! Og jeg er stolt av at jeg har kjempet meg gjennom 15 års depresjon, og er nå sterkere og lykkeligere enn noen gang før.