Ja, du er flink til å skrive, men kan du snakke?

Hm? Kan du?

Spinoff fra denne tråden. Er du bedre på skriftlig enn muntlig kommunikasjon?

Uten å avsløre for mye om mine evner, kan jeg si at jeg foretrekker å formulere meg skriftlig. Nå har det seg dessverre slik at man sjelden kan ta muntlige konfrontasjoner skriftlig, så da lurer jeg på hva dere tenker om de som stammer og stotrer, og ikke helt får ordene frem. Har de mindre å fare med enn de som formulerer seg tydelig og korrekt? De som ikke lider av etterpåklokskapens "jeg skulle ha sagt DET i stedet"?

Jeg er mye flinkere til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig.

Om jeg er sliten eller trøtt, stammer jeg. Blir jeg sinna, begynner jeg å grine. Jeg er elendig på small-talk med mindre jeg møter personer som kemien stemmer overens med.

Det er en grunn til at jeg liker meg på forum.

Jeg for min del er mye flinkere muntlig enn skriftlig. Jeg syns av og til det er vanskeligere å få frem hva jeg mener skriftlig, mye lettere å si ting.

Jeg er ikke så veldig redd for konfrontasjoner muntlig, syns det er mye lettere enn å skulle gjort det skriftlig.

Hva jeg tenker om folk som stotrer og stammer; Nei ikke annet enn at jeg faktisk syns litt synd i dem for det kan ikke være noe særlig å ha det sånn. Som regel er det jo slik at man kanskje kjenner dem litt på forhånd, særlig om det er snakk om jobbsammenheng sånn at man vet litt om dem og hva de har å fare med.

Jeg er fantastisk både skriftlig og muntlig.

Høhø. Nei. Det hadde vært fint med en rettetast i muntlig kommunikasjon også, gitt. Jeg stammer og snøvler, og det i klin edru tilstand. Gi meg et par øl derimot, eller et par glass vin, så skal du få høre masse superinteressante, velartikulerte små anekdoter!

Jeg er definitivt flinkere til å uttrykke meg muntlig enn skriftlig, og har mye bedre selvtillit irl enn på nett, nettopp pga dette.

Jeg synes ofte det jeg skriver blir seende så rart ut at jeg ender opp med å slette det jeg har skrevet og lar være å svare. 😮

Jeg vet ikke helt. Jeg føler vel selv at det er hipp om happ.

malena skrev:

Jeg er definitivt flinkere til å uttrykke meg muntlig enn skriftlig, og har mye bedre selvtillit irl enn på nett, nettopp pga dette.

Jeg synes ofte det jeg skriver blir seende så rart ut at jeg ender opp med å slette det jeg har skrevet og lar være å svare. 😮

Dette kan jeg signere. Det viser seg også på eksamensresultatene mine, for jeg har topp karakter i muntlige fag, og dårligere i skriftlige fag.

Jeg er flinkere til å snakke enn til å skrive. Er av typen som ikke frykter muntlige eksamener fordi jeg som oftest får bedre uttelling der enn ved skriftlig vurdering. Samtidig har jeg studert lenge nok til å få rikelig med skrivetrening og får tilbakemeldinger på at jeg har en veldig muntlig skrivestil, i noen tilfeller - som på forum - er jo det en fordel.

Når det gjelder andre som ikke formulerer seg like godt, så er det like stor forskjell på talevansker og muntlig slurv som det er på skrivefeil som skyldes skrivevansker og skriftlig slurv som dialekt, vill bruk av fonter og så videre. Ettersom jeg er svært taletrengt og lite sjenert av meg kan jeg ha problemer med å sette meg inn i hvordan det kan være for folk som er svært annerledes enn meg, men jeg er nok så sikker på at jeg kan se forbi uttrykk og inn til innholdet. Det er alltid meninger og innhold som er viktigst for meg - selv om hemmende talefeil kan komme i veien.

Jeg er en ganske "treig" person, og det tar ganske lang tid fra en tanke dannes til den klarer å komme på trykk, eller kan uttales, derfor egner jeg meg best skriftlig, med mindre det er eksamen, der er muntlig favoritt.

Det er hipp som happ her også.

Jeg skriver bedre enn jeg snakker, helt definitivt. Det er ikke dermed sagt at jeg stotrer og stammer og er sky og sjenert IRL, men jeg kan godt finne på å lytte mye mer enn jeg snakker. Men når jeg først snakker, er jeg svært så tydelig, vil jeg si.

Jeg har ofte fått tilbakemelding på at jeg snakker tydelig og er flink til å forklare når jeg underviser. På det mer private plan tror jeg også at jeg er ganske flink til å formidle det jeg vil, jeg har i alle fall fått høre det flere ganger. Men egentlig føler jeg selv at jeg ofte er flinkere til å lytte enn til å snakke. Småsnakk er jeg ikke alltid så flink med, da må jeg være spesielt opplagt.

En som er flink til å snakke er Elinblu! Hun imponerte meg den gangen jeg traff henne. (og det er et oppriktig ment kompliment, mener ikke si hun er ei "jabbsjur" ).

Utrykker meg forskjellig skriftlig og muntlig, det er ofte jeg tenker best når jeg skriver, men må nok beskrives som en eh....verbal person
( jeg veit at det er folk som får ukontrolerte latteranfall uten å vite hvorfor rundt om kring i verden akkurat nå det er kansje en liten underdrivelse å forsiktig antyde en viss verbal legning)

Jeg snakker forholdsvis greit med andre, men er det et tema som engasjerer meg, og gjerne med personer jeg bryr meg om, snakker jeg på nivå med en treåring.

Jeg uttrykker meg kanskje bedre muntlig enn skriftlig.


Men jeg tenker at de som ikke er like flinke til å ordlegge seg muntlig som meg, nok kan ha ganske mye å fare med, de også...;)

Jeg vil nok si det sånn at det er bedre kvalitet på det skriftlige. Når det gjelder det muntlige er vel kanskje kvantitet et stikkord...:o

Når eg først er varm i trøya er eg betre på å uttrykke meg munnleg enn skriftleg, og då særskilt når det gjeld tema eg brenn for- kjenner meg trygg på. Eg tenker kjapt medan eg snakkar, så eg er ikkje alltid så enkel å stoppe når eg først er i gang med ei argumentasjonsrekke. Men i sosiale settingar der eg er litt sjenert vert eg gjerne litt taus og tilbakeholden.

Tja, det er vel egentlig hipp som happ, tror jeg. Har egentlig ikke tenkt så mye over det, men det er jo ganske lett å ordlegge seg muntlig siden jeg kan ta i bruk fakter og tonefall. Jeg er også forholdsvis skravlete, men tror nok jeg klarer å få fram poengene mine skriftlig også.

Jeg er god på begge deler, siden jeg her må si det selv 😉
Men å snakke foran forsamlinger, det liker jeg ikke.

malena skrev:

Jeg er definitivt flinkere til å uttrykke meg muntlig enn skriftlig, og har mye bedre selvtillit irl enn på nett, nettopp pga dette.

Jeg synes ofte det jeg skriver blir seende så rart ut at jeg ender opp med å slette det jeg har skrevet og lar være å svare. 😮

Akkurat slik har jeg det også. Jeg elsker å diskutere, god på smalltalk og har alltid en kommentar på lur. På nett, er jeg halve meg når det kommer til kommunikasjon. Kanskje like greit.
Stamming og stotring ser jeg på som et handikap. Folk som bruker et halvt år på å tenke ut noe fornuftig, lar jeg meg lett irritere over, det samme med dem som aldri kommer til saken.