Ja, du er flink til å skrive, men kan du snakke?

Appelsin skrev:

Men å snakke foran forsamlinger, det liker jeg ikke.

😱 Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Alfa skrev:

😱 Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Nope!

Jeg er bedre på å formuler meg muntlig. Fikk også mye bedre på muntlig en skriftlige eksamener.

Alfa skrev:

😱 Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Jeg er en sann mester i small-talk. Mannen min blir sjokkert hver eneste gang vi er i selskap og jeg kan alt om alle når vi kommer hjem 😛
Egentlig, når jeg tenker meg om, er jeg kanskje ikke så god til small-talk, hvis jeg glir over i big-talk med alle

Forsamlinger :grøss:

Jeg er nok morsommere når jeg får tenkt meg om (joho! Veldig morsom, forattetenk! ). Jeg er helt patologisk dårlig på å fortelle vitser og historier, f.eks.

Ellers er det ikke noe galt med talegavene mine, tror jeg. Ei heller frekvensen. Man er da ikke bergenser og selger for ingenting.

Som aC blir jeg også fantastisk når jeg synker litt dypere i glasset. Og en strålende (støyende) sanger. Når skulle vi teste hypotesen igjen, aC?

Alfa skrev:

😱 Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

Det kommer helt an på i hvilken sammenheng det gjelder.
Er nok flinkere til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig i det store og hele.

Jeg er en muntlig person på alle måter. Skravla går til tider vel mye, men har mye lettere for å få sakt det jeg mener sånn enn skriftlig.
Snakke i store forsamlinger gjør jeg ofte, og har ingen problemer med det om jeg har tenkt godt igennom hva jeg skal si.

Tinetoff skrev:

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

Elles er eg supersjarmerande på stigande promille og tek gjerne ein tur ut saman med aC og Scarlett.

Jeg kan streve med å få skrevet det jeg vil. Muntlig er jeg derimot kjempeflink og har vel tenkt to-tre ganger i mitt liv "bare jeg hadde sagt det og det" for jeg er sinnsykt rappkjefta og er ofte like forbauset som de andre over det som kommer ramlende ut noen ganger. 🙂

Det kommer helt an på.
Jeg misliker smalltalk og pjatt, men liker meg veldig godt på en talerstol eller lignende.
Trives veldig godt med å utrykke meg både muntlig og skriftlig egentlig, så lenge jeg slipper unna smalltalken da.

malena skrev:

Jeg er definitivt flinkere til å uttrykke meg muntlig enn skriftlig, og har mye bedre selvtillit irl enn på nett, nettopp pga dette.

Jeg synes ofte det jeg skriver blir seende så rart ut at jeg ender opp med å slette det jeg har skrevet og lar være å svare. 😮

Kjenner meg så igjen der. Har det akurrat på samme måte og det er mange mange ganger jeg bare sletter og ikke skriver det jeg vil skrive. Mye lettere med muntlig.

Alfa skrev:

😱 Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Jeg foretrekker å skrive foran å snakke, men det over her (om å snakke til forsamlinger) er jeg hjertens enig i. Smalltalk er pyton, jeg kan det bare ikke! Jeg har problemer med å høre på folk som stammer, og det er fordi jeg gjorde det selv som barn og slet voldsomt med det. Det har ingen sammenheng med om de har mindre å fare med eller ikke, bare så det er sagt.

Mye flinkere skriftlig. Når jeg er sliten og uopplagt kan det virke som om jeg lider av afasi når jeg prater. Det skjer sjelden skriftlig.

Tinetoff skrev:

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

Tinetoff beskriver meg så fint.

Men dere, er det god norsk når det står "er flink å skrive" i overskriften? Det heter vel "er flink til å skrive" vel?

Jeg føler meg veldig komfortabel med å uttrykke meg både skriftlig og muntlig 😀.

Alfa skrev:

Elles er eg supersjarmerande på stigande promille og tek gjerne ein tur ut saman med aC og Scarlett.

Ja! Kom, kom!

Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, men jeg har blitt flinkere til å ta og holde ordet etter hvert som jeg har blitt eldre, og jeg har sjelden problemer med å holde oppe min ende av praten hvis det er noe som engasjerer meg (eller jeg har fått et par øl i meg ). Jeg er ikke redd for å snakke i forsamlinger, men har ikke en jobb der dette er noe jeg gjør ofte, så jeg har ikke så mye trening i det, og kan nok snuble litt i ordene om jeg blir nervøs. Skal jeg snakke foran mange, vil jeg uansett stort sett forberede meg skriftlig, så det vil jo bli en slags mellomting. (Men det gikk greit å improvisere en tale i svigermors 60-årsdag - rødvin hjelper jo alltid. ) Smalltalk er ikke helt min greie, men jeg takler det i korte perioder av gangen. Og best trives jeg i mindre grupper, i likhet med Tinetoff (og gjerne sammen med Tinetoff - eller Esme - også 😀).

Til det andre spørsmålet vil jeg vel si at jeg ikke synes det trekker veldig ned om folk stammer og stotrer litt, så lenge det som faktisk kommer ut gir mening. (Og jeg kan bli ganske oppgitt og irritert over folk som snakker veldig mye og flytende og "glatt", uten at det kommer ut et eneste ord det er verdt å høre på.) Jeg kan nok være mer "forgiving" på klønethet muntlig enn skriftlig - om det er fordi jeg er mer klønete muntlig enn skriftlig selv, eller fordi man muntlig får et litt bredere inntrykk av folk enn bare akkurat ordene som kommer ut, det er jeg ikke sikker på.

malena skrev:

Jeg er definitivt flinkere til å uttrykke meg muntlig enn skriftlig, og har mye bedre selvtillit irl enn på nett, nettopp pga dette.

Jeg synes ofte det jeg skriver blir seende så rart ut at jeg ender opp med å slette det jeg har skrevet og lar være å svare. 😮

Samme her.

Jeg kan snakke, men jeg er ikke fryktelig rappkjefta og slagferdig. Slagene tar litt tid, og sånn sett er det lettere å formulere seg skriftlig når jeg har fått tygd sammen de knusende svara.

Jeg er heller ingen small-talker. Snakker jeg med folk jeg liker går det stort sett greit. Er det noen jeg misliker, gjør jeg alt jeg kan for å komme meg bort. Og så kan jeg noen koder og miljø, som gjør at jeg kan snakke i enkelte grupper (gamlehjem, fiskebruk, universitetskantine).

Inagh skrev:

Blir jeg sinna, begynner jeg å grine.

Sånn er jeg og. Fryktelig!

alfaCharlie skrev:

Gi meg et par øl derimot, eller et par glass vin, så skal du få høre masse superinteressante, velartikulerte små anekdoter!

Vi er nok mange som er der.