Ja, du er flink til å skrive, men kan du snakke?

LilleRosin skrev:

Sånn er jeg og. Fryktelig!

Og det andre spørsmålet - jeg tror det skinner godt igjennom hva slags menneske man er selv om det stotres og stammes. Jeg tenker ikke noe spesielt om det. Unntaket må være foredragsholdere. Da lurer jeg på hvorfor vedkommede gjør det.

MinaX skrev:

Men dere, er det god norsk når det står "er flink å skrive" i overskriften? Det heter vel "er flink til å skrive" vel?

Du har rett.

Skremmern skrev:

Hm? Kan du?

Spinoff fra denne tråden. Er du bedre på skriftlig enn muntlig kommunikasjon?

Uten å avsløre for mye om mine evner, kan jeg si at jeg foretrekker å formulere meg skriftlig. Nå har det seg dessverre slik at man sjelden kan ta muntlige konfrontasjoner skriftlig, så da lurer jeg på hva dere tenker om de som stammer og stotrer, og ikke helt får ordene frem. Har de mindre å fare med enn de som formulerer seg tydelig og korrekt? De som ikke lider av etterpåklokskapens "jeg skulle ha sagt DET i stedet"?

Jeg snakker vel omtrent på samme nivå som jeg skriver, tenker jeg. Og jeg tenker absolutt ikke dårlig om dem som stammer eller stotrer.
Jeg kan dog irritere meg over utstrakt bruk av intetsigende småord, som liksom, på en måte eller andre tilsvarende.

Jeg er nok bedre til å diskutere skriftlig siden jeg får muligheten til å sortere tanker og lage velformulerte svar. Når jeg diskuterer muntlig så blir jeg ofte så ivrig at jeg ikke får sagt det jeg skal, glemmer essensen og ender opp med noe rart som jeg nesten ikke forstår selv en gang.

Å snakke vanlig med folk er jeg ganske flink til, og jeg er en skikkelig skravlebøtte når jeg er blant kjente. Med ukjente trenger jeg litt tid før jeg prater fritt. Jeg hater egentlig smalltalk, men jeg er ganske god på det også hvis den jeg prater med er god på det. Hvis det er feil kjemi så blir jeg usikker og stotrete.

Jeg syns ikke det er skummelt å snakke i forsamlinger og har min andel av seminarinnlegg og kurs bak meg. Det forutsetter selvsagt at det er et tema jeg kan. Hvis det er i jobbsammenheng er det jo herlig å ha ordet helt alene og fortelle i vei om tingene jeg jobber med og brenner for hver dag.

Jeg bruker forresten alle disse småordene som dere misliker så mye. Liksom, da og ikke sant er typiske uttrykk jeg kan bruke gjentatte ganger i løpet av en samtale. I tillegg banner jeg en hel del hvis jeg blir ivrig og pratsom. Men jeg tror jeg har ganske godt ordforråd og at det iallefall finnes noen som liker å snakke med meg.

En av grunnene til at jeg har mer "overbærenhet" med folk som stammer når de snakker enn folk som gjør det når de skriver, er vel at skriftlig har man muligheten til å tenke seg om og rette opp, så jeg vet at det folk velger å sende fra seg, har de kunnet lese gjennom og vurdere en gang til før de sender. Men muntlig har man for det første kortere tid på seg, og for det andre er det alltid første versjon som kommer ut - og når man selv hører at man sier noe teit, er det som kjent for sent å gjøre noe med det. Så man må forvente (og helst godta) adskillig mer rot og mindre gjennomtenkte formuleringer muntlig enn skriftlig.

Skilpadda skrev:

En av grunnene til at jeg har mer "overbærenhet" med folk som stammer når de snakker enn folk som gjør det når de skriver, er vel at skriftlig har man muligheten til å tenke seg om og rette opp, så jeg vet at det folk velger å sende fra seg, har de kunnet lese gjennom og vurdere en gang til før de sender. Men muntlig har man for det første kortere tid på seg, og for det andre er det alltid første versjon som kommer ut - og når man selv hører at man sier noe teit, er det som kjent for sent å gjøre noe med det. Så man må forvente (og helst godta) adskillig mer rot og mindre gjennomtenkte formuleringer muntlig enn skriftlig.

Det var en god forklaring, Skilpadda. Akkurat som jeg skulle har formulert det selv.

safran skrev:

Det var en god forklaring, Skilpadda. Akkurat som jeg skulle har formulert det selv.

Slike komplimenter varmer virkelig.

noba skrev:

En som er flink til å snakke er Elinblu! Hun imponerte meg den gangen jeg traff henne. (og det er et oppriktig ment kompliment, mener ikke si hun er ei "jabbsjur" ).

😱 Nå skvatt jeg skikkelig her og trodde jeg hadde lest feil, men tusen takk for komplimenten. Jeg følte at jeg hadde god kjemi med deg, noba, selv om jeg absolutt ser muligheten av at jeg kan ha overkjørt de andre en smule. 😮

Hvor god jeg er muntlig, kommer nok mye an på dagsformen. Jeg kan være litt stor i kjeften under de rette omstendigheter, men hvis jeg mistrives kan jeg også være heller mutt. Jeg har alltid sett på meg sjøl som en typisk skriftlig person. Lenge trodde jeg at jeg var ganske stillferdig, men med åra har jeg fått selvinnsikt nok til å forkaste den teorien. Muntlige eksamener og den slags pleide å gå greit i den tida da slikt var aktuelt.

Skremmern skrev:

Uten å avsløre for mye om mine evner, kan jeg si at jeg foretrekker å formulere meg skriftlig. Nå har det seg dessverre slik at man sjelden kan ta muntlige konfrontasjoner skriftlig, så da lurer jeg på hva dere tenker om de som stammer og stotrer, og ikke helt får ordene frem. Har de mindre å fare med enn de som formulerer seg tydelig og korrekt? De som ikke lider av etterpåklokskapens "jeg skulle ha sagt DET i stedet"?

Jeg er akkurat som deg.

Inagh skrev:

Jeg er mye flinkere til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig.

Om jeg er sliten eller trøtt, stammer jeg. Blir jeg sinna, begynner jeg å grine. Jeg er elendig på small-talk med mindre jeg møter personer som kemien stemmer overens med.

Det er en grunn til at jeg liker meg på forum.

Er du meg?
(Ja, bortsett fra det med griningen, da må jeg være ekstremt sint, såret og skuffet på en gang.)

Hm. Jeg har det problemet at jeg snakker fort, og tidvis veldig fort. Blir jeg engasjert er det vanskelig å holde tempoet nede, samme hvor mye jeg har tenkt på det på forhånd. Også sluker jeg nok litt stavelser her og der.

Men når det er sagt skrevet, så er jeg egentlig ganske rappkjeftet, særlig om jeg er i det rette humøret. Verbale comebacks bruker ikke være noe problem, i hvert fall. 😀 (Et under at jeg overlevde ungdomsskolen, spebygd som jeg er. Det hjalp å løpe fort).

Ja, også signerer jeg hvert eneste ord fra Skilpadda. I hvert fall i denne diskusjonen, kanskje i de fleste andre også.

Jeg må presisere at jeg er kjent som "Hun som snakker hull i hodet på folk", omtrent, men dette gjelder bare folk jeg føler meg trygg sammen med og trives med. Jeg snakker gjerne mye, fort og lenge med andre også, men der kan jeg stotre og stamme en del mer.

Jeg er flinkere muntlig enn skriftlig. Har det i kjeften ja Det sier iallefall min mor 🙄 Det vises veldig godt på muntlige eksamener også, går opp 2-3 karakterer ift den skriftlige delen, så jeg er veldig glad i muntlige eksamener 😛

torsk skrev:

Hm. Jeg har det problemet at jeg snakker fort, og tidvis veldig fort. Blir jeg engasjert er det vanskelig å holde tempoet nede, samme hvor mye jeg har tenkt på det på forhånd. Også sluker jeg nok litt stavelser her og der.

Er du mannen min?


Jeg er forresten også sånn.

Jeg er flinkere til å formulere meg muntlig enn skriftlig. Klarer meg bra skriftlig, men føler at muntlig er jeg sterkere på. Jeg har også fått tilbakemeldinger på at jeg er flink til å uttrykke meg muntlig.

torsk skrev:

Hm. Jeg har det problemet at jeg snakker fort, og tidvis veldig fort. Blir jeg engasjert er det vanskelig å holde tempoet nede, samme hvor mye jeg har tenkt på det på forhånd. Også sluker jeg nok litt stavelser her og der.

Brems ned på sukkeret, torsken!

Jeg snakker bedre enn jeg skriver. Det er allikevel ting som jeg synes er vanskelig å snakke om, på enkelte emner "forsvinner" bare ordene og det opplever jeg som veldig trist. Jeg gråter ikke, eller noe slikt, jeg har bare ikke ord som kan beskrive hvordan jeg har det.

Ja, jeg glemte den andre delen av spørsmålet. Nei, jeg har ingen negative fordommer mot folk som stotrer og stammer. Men jeg opplever i enkelte sammenhenger at jeg har vanskeligere for å forstå folk som er dårlig for å uttrykke seg - dette gjelder spesielt folk som har en annen erfaringsbakgrunn enn meg selv.

Elinblu skrev:

😱 Nå skvatt jeg skikkelig her og trodde jeg hadde lest feil, men tusen takk for komplimenten. Jeg følte at jeg hadde god kjemi med deg, noba, selv om jeg absolutt ser muligheten av at jeg kan ha overkjørt de andre en smule. 😮

Skvatt du? Nei jeg mener det. Det er nemlig den type setting hvor jeg føler meg en smule utilpass og lett blir sjenert og litt stille. En gjeng jeg har blitt godt kjent med på nettet som jeg plutselig skal treffe ansikt til ansikt skremmer meg litt, men du var så flink til å holde samtalen i gang og involvere og engasjere alle (absolutt ikke overkjøre). Og du klarte til og med å snakke om annet enn forumet som vi hadde til felles. Også er du flink til å synge.

Skilpadda skrev:

Slike komplimenter varmer virkelig.