Hvorfor streiker lærerne?

Katta skrev:

Det er lettfattelig nok. Men stemmer det at det ble streik før man i det hele tatt hadde prøvd å forhandle?

Nei, det tror jeg da ikke?

Var det ikke snakk om noe ferie og velferdspermisjon også?

Det er en ting som er litt "artig" med streik i offentlig sektor, og det er at man ofte skal prøve å få det til å se ut som lønn ikke er greia. At det er en eller annen hovedsak som utløste streiken og at dette med lønn bare er en bisak. Det er greit det altså, men det må også være greit å si rett ut at man er rasende fordi lønna er som den er. Hvis det er sånn det er.

Hovedpoenget denne gangen er lønn. Arbeidstidsavtalen ble avgjort i vinter, så det er lønn som er saken - de andre greiene er bare bagateller. At det ikke var forhandlingsvilje hos motparten (KS) - som det heller ikke har vært de foregående oppgjørene - kan sikkert ha vært temmelig provoserende og har medvirket til at streiken kom før meklingsfristen - men lønn er hovedsaken.

Hovedgrunnen til at lærerene ikke er fornøyde, er at det har vært en mindrelønnsutvikling i mange år, og med tilbudet de fikk ville lønnsgapet til sammenlignbare grupper øke enda mer.

Var det lettfattelig? (Jeg er jo barneskolelærer).

oslo78 skrev:

Hovedpoenget denne gangen er lønn. Arbeidstidsavtalen ble avgjort i vinter, så det er lønn som er saken - de andre greiene er bare bagateller.

Hovedgrunnen til at lærerene ikke er fornøyde, er at det har vært en mindrelønnsutvikling i mange år, og med tilbudet de fikk ville lønnsgapet til sammenlignbare grupper øke enda mer.

Var det lettfattelig?

Det er vel det de ikke er helt enige i, partene, that is.

-ea- skrev:

Okei, denne tråden har stått en time, og enda har ingen streikende klart å formidle hvorfor de streiker? På en lettfattelig måte.

Det er fordi det er ganske komplekst. Det blir for enkelt å seie bare "lønn" eller bare "lite forhandlingsvilje", til voksne folk. Du kan seie det til fjerdeklassingen din, men du bør sjølv vere klar over at det er ei grov forenkling.

Katta skrev:

Ok, da er det lønn. Det er lettfattelig nok. Men stemmer det at det ble streik før man i det hele tatt hadde prøvd å forhandle?

Både og. Staten har vist lite forhandlingsvilje, og partane har sitte i forhandlingar over lengre tid, utan at staten har vist vilje til å gi. Så forhandlingane har ikkje vore reelle, noko som blei stadfesta då staten vedtok sitt forslag, i nasjonalbudsjettet, før forhandlingane var sluttført.

-ea- skrev:

Ja, og mulig jeg er treg da. Men slik jeg oppfatter det er de sure for at staten ikke har svart dem på den måten de ønsker, samt at en lærling ute på plattform tjener mer enn dem.

Det at ein læring på ein plattform tener like mykje som ein lektor med opprykk, (forenkla: lærar med 8 års utdanning og tilhøyrande studielån), er eit eksempel på forskjellene, ikkje ein konklusjon.

Og det handler ikkje om at staten ikkje svarer på den måten vi ønsker. Det handler om at forhandlingane ikkje er reelle, fordi staten allereie har vedtatt det dei forhandler om.

Flinke folk koster penger. For å kunne tilby landet god kvalitet i skolen, på høgskolen og universitetene, må en sikre vilkår som gjør at de flinke faktisk søker seg hit, og at det ikke bare er de som ikke får jobb noe annet sted som vil jobbe i det offentlige.

Ingen forventer at offentlig ansatte skal være lønnsledende, og en har tradisjon for at hovedsammenslutningene (paraplyorganisasjonene som fagforeningene er samlet under) stiller seg bak en ansvarlig moderasjonslinje. I praksis innebærer dette at industrien forhandler først, og resultatet herfra blir et slags tak for hva en kan forvente i offentlig sektor. Dette er (svært forenklet) det som kalles frontfagsmodellen, og det er denne staten i en årrekke har brukt som moderasjonsverktøy ovenfor fagforeningen. Og fagforeningene har vært ansvarlige og godtatt dette.

Det overraskende i år, er imidlertid at staten later som at det ikke finnes noen frontfagsmodell. Når de til slutt, langt ut i meklingen la fram et tilbud, lå det så langt under forventet resultat i industrien, at Riksmekleren ikke engang fant grunnlag for å legge fram skisse til løsning. Dette er oppsiktsvekkende.

Ingen tror på lønn i himmelen i et lønnsoppgjør. Offentlig ansatte jobber med å innfri regjeringens valgløfter, og da er det provoserende å se at de ikke er villige til å betale for den kvaliteten de selv har lovet. De ansatte i offentlig sektor skal ikke være de som bærer velferdssamfunnets kostnader gjennom en stadig større mindrelønnsutvikling. Ingen i det offentlige forventer å være lønnsledende, men det er ikke greit å bli hengende stadig lengre bak. Utdanning skal lønne seg og høy kompetanse er en forutsetning for for forskning som framtidig verdiskaping, for undervisning og for gode velferdstilbud til alle, ikke bare noen.

Derfor streiker de ansatte i offentlig sektor.

Lettfattelig nok for meg, Arran!

Hvordan opplever forresten lærere og andre ansatte i skoleverket at det har utviklet seg mhp de godene man tradisjonelt har hatt i det offentlige? Da tenker jeg på forutsigbarhet og trygghet for at man har en jobb uavhengig av hva som skjer ellers? I helsevesenet har det siste endret seg i negativ retning og ligner mer det private uten at arbeidstid og lønn har nærmet seg noe.

Katta skrev:

Ok, da er det lønn. Det er lettfattelig nok. Men stemmer det at det ble streik før man i det hele tatt hadde prøvd å forhandle?

Ja, det vil jeg si stemmer. Organisasjonene brøt forhandlingene allerede før fristen i april fordi avstanden var stor. Og da det nærmet seg datoen for streik og partene satt i mekling så opplevde arbeidstakerorganisasjonene det slik at KS bare så hva staten gjorde og avventet å forhandle til de så hvilken vei det bar. Da staten og organisasjonene brøt og streiken der var et faktum så gikk det raskt samme vei med KS, uten at man egentlig hadde forhandlet om konkrete tilbud. (Men det er mulig at det jeg sier her er upresist - det er sånn som jeg har oppfattet det, men jeg har ikke sjekket grundig for å si det sånn.)

Jeg trenger visst kanskje ikke gå inn på Unios sider og finlese om hvorfor jeg skal streike i morgen likevel - FP ser ut til å holde lenge. Takk, særlig til Arran.

I det offentlige er staten "frontfag" slik eksportindustrien er i det i private. Dvs. at de forhandler først, og så kommer de andre, dvs. kommunen og helseforetakene etter.
I år ble det, for første gang siden 1984, streik i staten - YS/LO/Unio ønsker samme som i industrien, ca. 4%, staten har ikke lyst til å gi så mye.
Ettersom det er streik i staten, vil ikke KS (arb.giv.org i kommunesektoren) gi noe som helst tilbud til YS/LO/Unio/Akademikerne. Dermed ble det brudd i forhandlingene og streik. Det vesentlige her er at det ikke en gang foreligger en skisse fra riksmekleren slik det alltid pleier å være før konflikt, de har knapt snakket sammen overhodet. Tåpelig, egentlig. (Og du vet hvor jeg kommer fra ...)
Dermed kan en tvungen lønnsnemd bli riktig så vakker i kommunesektoren, ettersom de knapt har lagt et grunnlag for det.

I morgen skal Spekter 10 (helseforetakene) til forhandlingsbordet, men det er vel ingen der som regner med at det skjer en skit så lenge de andre streiker.

Katta skrev:

Hvordan opplever forresten lærere og andre ansatte i skoleverket at det har utviklet seg mhp de godene man tradisjonelt har hatt i det offentlige? Da tenker jeg på forutsigbarhet og trygghet for at man har en jobb uavhengig av hva som skjer ellers? I helsevesenet har det siste endret seg i negativ retning og ligner mer det private uten at arbeidstid og lønn har nærmet seg noe.

Jeg mener det er et stort problem at faste stillinger sitter langt inne i skoleverket. Man kan fort gå flere år i diverse engasjementer og vikariater - og det tror jeg er noe av forklaringa til at høyt nyutdanna lærere finner seg arbeid med bedre betingelser.

Jeg opplever ikke lærerjobben som tryggere og mer forutsigbar enn andre jobber. Jeg har ikke vært lærer i mer enn fem år, og kjenner fortsatt på at jeg sliter med hvor lite fleksibel lærerjobben er sammenlignet med det jeg hadde før. Det er også flere og flere oppgaver som blir lagt inn i stillinga, uten at noe forsvinner ut.

To søsken får ukepenger. Den ene får 10 kr. Den andre er litt yngre og får bare 7 kr. Begge er fornøyde og det er tre kroner i forskjell. Etter en stund heves ukelønna. Den ene får tre kr mer og den andre får en krone mer. Den eldste tjener da 13 kr og den yngste 8 kr ( 5 kroner i forskjell). Neste gang skjer det samme. Den eldste 16 kr og den yngste 9. Så blir det 19 og 10 (9 kroner i forskjell). Sånn fortsetter det og gapet blir større og større. Dette synes den yngste er urettferdig, og går til streik, - selv om kanskje ikke lønna er så ille, og det er mer enn h*n startet med.

(Tallene er helt fritt hentet, og stemmer ikke i forhold til prosenter eller noe...)

-ea- skrev:

Hvilke andre prinsipper?

10 dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende (syke foreldre).

To nye dager i velferdspermisjon; en økning fra 12 til 14 dager

Og enda flere fridager for de eldste arbeidstagerne. Sånn ca.

Noe av greia er vel at det er uenighet om hva frontfagene faktisk kommer til å ligge på i lønnsøkning. Skal man inkludere oljeidustrien eller ikke? Hvis man ikke inkluderer oljen så ligger frontfagøkningen lavere enn 4 %, så vidt jeg har forstått.

Jeg opplever at den største utfordringen egenlig handler om arbeidsgivers arroganse. Den beste måten å møte dette på er faktisk i neste års valg. Sånn sett kan det sies at det ville lønt seg for fagforeningene at hovedforhandlingene var samme år som valget og ikke sånn som det er nå, med hovedforhandlinger de år det ikke er valg og mellomforhandlingene de årene det er kommune- eller Stortingsvalg.

Greia er jo at de generelle tilleggene uansett kommer til å spises opp av inflasjonen.

De andre forhandlingspunktene er ikke egentlig grunnlag for å streike, sånn som jeg ser det. Og jeg tror vel ikke egentlig at strekeviljen er sterk for annet enn lønn og bedre arbeidstider (i yrker som har vanskelige arbeidstider).

Dronningen skrev:

10 dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende (syke foreldre).

To nye dager i velferdspermisjon; en økning fra 12 til 14 dager

Og enda flere fridager for de eldste arbeidstagerne. Sånn ca.

12 dager velferdspermisjon + +.. ?
Hvor mange dager velferdspermisjon har man egentlig i Staten?

Det er også ønske om å få utvidet lønnstigene for en del av de kommunalt ansatte som har en lønnstigene på 10 år.

GinaK skrev:

12 dager velferdspermisjon + +.. ?
Hvor mange dager velferdspermisjon har man egentlig i Staten?

12.


Problemet om det blir tvungen lønnsnemd, er at Rikslønnsnemda nesten alltid gir det frontfagene fikk. De bryr seg katten om andre endringer, som velferdsperm. etc.
:har lest seg opp på temaet:

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Offentlig-ansatte-har-gullpensjoner-2714106.html

Man kan jo kanskje kutte pensjonene og gjøre de om som de man har i det private?