Er det bra nok......

.........når vi gjør så godt vi kan som foreldre?

Dette var tema på et foreldremøte en gang og nå lurer jeg på det samme her inne, hva mener dere,
er det bra nok når vi gjør så godt vi kan ?

Det burde jo være det. Om det ikke er godt nok er der vel grunn til bekymring.

Vimsen skrev:

Det burde jo være det. Om det ikke er godt nok er der vel grunn til bekymring.

Men stort sett som foreldre gjør vi det vi gjør i beste mening, men er det alltid godt nok, eller riktig?

Så absolutt ikke. Jeg har narkomane i familien som har fått barn. De prøver så godt de kan men er det godt nok for barnet? Nei.

Zefid skrev:

Men stort sett som foreldre gjør vi det vi gjør i beste mening, men er det alltid godt nok, eller riktig?

"I beste mening" og "så godt man kan" er to vidt forskjellige ting.

Å gjøre noe så godt man kan, betyr etter min mening at man virkelig streber etter å gjøre det beste. Og da gjør man endel research før man setter igang med barneoppdragelse, mating, medisinering, rutiner osv.
Nettopp slik at man kan nok før man gjør noe.

I beste mening er i mitt hode ett uttrykk som ofte brukes etter at noe er gjort, kanskje noe som man enten ikke vet om var helt rett, eller som det ikke finnes "korrekte" svar på, eller som man rett og slett mener er bra nok, sånn helt av seg selv. Av og til er det slett ikke bra nok.

Det trenger ikke være bra nok nei, men hvem skal bedømme hva som er bra nok?

Det jeg føler på er stadig dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke strekker til. Det blir aldri bra nok. Jeg tror ikke jeg er den eneste som føler det slik. Det har vel aldri vært så krevende å være foreldre som i dag? Det gjelder på mange områder.

Nei, det er ikke alltid bra nok. Det er ikke foreldrenes gode vilje, men konsekvensene for barnet som må være kriteriet for hva som er bra nok.

Tinetoff skrev:

Nei, det er ikke alltid bra nok. Det er ikke foreldrenes gode vilje, men konsekvensene for barnet som må være kriteriet for hva som er bra nok.

Godt oppsummert!

Tinetoff skrev:

Nei, det er ikke alltid bra nok. Det er ikke foreldrenes gode vilje, men konsekvensene for barnet som må være kriteriet for hva som er bra nok.

Dette er jeg helt enig i

Tinetoff skrev:

Nei, det er ikke alltid bra nok. Det er ikke foreldrenes gode vilje, men konsekvensene for barnet som må være kriteriet for hva som er bra nok.

Utrolig bra sagt.

Synes ofte utsagnet "å gjøre så godt man kan" blir en sovepute for noen. Man slipper å tilegne seg ny kunnskap eller etterstrebe det beste, for bare man gjør så godt man kan så er det greit.

Jeg prøver å gjøre det aller beste jeg kan for jenta mi. Noen ganger er det godt nok, noen ganger er det ikke godt nok og andre ganger er det det beste hun kan få. Jeg ønsker hele tiden å forbedre meg som foreldre, på samme måte som jeg ønsker å forbedre meg på jobben.

Tinetoff skrev:

Nei, det er ikke alltid bra nok. Det er ikke foreldrenes gode vilje, men konsekvensene for barnet som må være kriteriet for hva som er bra nok.

Nei, nå trenger vi noen flisespikkere som kommer inn og gjør denne diskusjonen litt mer spennende. Evt. noen nek.

Jessica skrev:

Det trenger ikke være bra nok nei, men hvem skal bedømme hva som er bra nok?

.

Vi gjøre så godt vi kan, ikke sant?

Jeg har ikke lest alle innleggene, og mest sannsynlig ønsker jeg ikke å gjøre det heller.

Å gjøre det beste man kan er godt nok i de fleste tilfeller.
I noen få er det ikke nok, og vedkommende må få hjelp/barna må få hjelp.

Kirsebær skrev:

Å gjøre det beste man kan er godt nok i de fleste tilfeller.
I noen få er det ikke nok, og vedkommende må få hjelp/barna må få hjelp.

Det er omtrent det samme som jeg legger i bl.a. Skilpaddas og Stikkas innlegg, bortsett fra at de kanskje var vinklet litt mer negativt.

Selvsagt er det ikke nødvendigvis godt nok når man gjør så godt man kan. Hvis man ikke kan godt nok, så blir det heller ikke godt nok. Enkelt og greit.

Jessica skrev:

Det trenger ikke være bra nok nei, men hvem skal bedømme hva som er bra nok?

Det er for eksempel derfor vi har et barnevern. Ellers er politiet, barnehage, skole og helsestasjon eksempler på offentlige instanser som har plikt til å vurdere slikt. For ikke snakke om at hvem som helst som ser at det begås urett mot barn bør føle seg pliktig til å rapportere det inn til en av disse instansene.

Og forøvrig sa Tinetoff det på en aldeles glimrende måte over her.

Majsa skrev:

Det er omtrent det samme som jeg legger i bl.a. Skilpaddas og Stikkas innlegg, bortsett fra at de kanskje var vinklet litt mer negativt.

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

Skilpadda skrev:

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

Skummelt, jeg var også overbevist om at du hadde uttalt deg tidligere i tråden.

Skilpadda skrev:

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

Jessica skrev:

Det trenger ikke være bra nok nei, men hvem skal bedømme hva som er bra nok?

Det jeg føler på er stadig dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke strekker til. Det blir aldri bra nok. Jeg tror ikke jeg er den eneste som føler det slik. Det har vel aldri vært så krevende å være foreldre som i dag? Det gjelder på mange områder.

Til det første avsnittet kan jeg bare signere Teofelia.

Men til det andre: det kan nok tenkes at vår generasjon foreldre stiller langt høyere krav til oss selv som foreldre enn det har blitt gjort før, ja. Det du beskriver, høres ut som dårlig samvittighet fordi du ikke får til alt, hele tiden, slik du vet/synes at det burde være. Med andre ord, dårlig samvittighet fordi ikke alt er perfekt hele tiden. 🙂 Og det er ikke noe man burde ligge nattevåken over. Jeg tror nok det de fleste andre har snakket om som "ikke bra nok" i tråden har vært oppimot eller over grensen til omsorgssvikt, ikke at man ikke er "supermom" 100% av tiden.

Majsa skrev:

For en fantastisk smiley.