Gavespleising - single betaler mindre?

Det er sösknene og moren som kjöper gaven, synes jeg. Noen av dem har en partner, men so what? Nei, man deler likt. Eller betaler etter evne, men en generell rabatt til dem som er single, synes jeg er latterlig. Da skulle mannen min og jeg betalt singlepris i alle fall. Jeg er jo hjemmevaerende.

Fnis. Noen er bitre.

Som minst av fire søsken kan jeg fortelle at jeg, som singel, betaler like mye som mine tre søsken som alle er gift/samboere når vi har spleiset på ting til våre foreldre.

Ikke fordommer, aC. Erfaringsbaserte antagelser. Ikke småsøsken generelt, tror jeg, men attpåklatter. Rart at det skal være så mye vanskeligere for dem å ordne opp med banker og studier og bolig og hva-har-du enn det var for oss...

Det verste er at de har et eller annet med seg som gjør at man blir helt sugd opp i det, og støtter og hjelper og trøster og ordner. For stakkars, det er så synd på dem. 😮 Det var ingen som kom og hjalp meg da jeg måtte lete under sofaputene etter mynter til å kjøpe middag. 😛

Jeg kaster stein i glasshus siden min far har måttet trå svært støttende til for sin yngste datter, men tja. Jeg lurer på (tror) at dette er en slags myte (dvs, jeg håper!), og at det bare er veldig lettere å se alle de gangene yngre søsken (eller søsken generelt) får hjelp enn når en selv får det.

Det var ikke ment alvorlig fra min side, altså. Vi, dvs jeg, lillebror og lille-fostersøster, har blitt behandlet ganske likt av forendrene våre, tror jeg. Men jeg har definitivt lagt mest i gavepotten ved spleising, ja. :dumsnillogikkesåveldigbitter:

Jeg er ikke snurt sånn på alvor, altså.

alfaCharlie skrev:

Jeg er ikke snurt sånn på alvor, altså.

Åjoddah! Furten lillesøster. Typisk. 🙄

Emma skrev:

Åjoddah! Furten lillesøster. Typisk. 🙄

Paaaappaaaaaa! Hun eeeeerter!

Fnis.

Polyanna skrev:

Ikke fordommer, aC. Erfaringsbaserte antagelser. Ikke småsøsken generelt, tror jeg, men attpåklatter. Rart at det skal være så mye vanskeligere for dem å ordne opp med banker og studier og bolig og hva-har-du enn det var for oss...

Det verste er at de har et eller annet med seg som gjør at man blir helt sugd opp i det, og støtter og hjelper og trøster og ordner. For stakkars, det er så synd på dem. 😮 Det var ingen som kom og hjalp meg da jeg måtte lete under sofaputene etter mynter til å kjøpe middag. 😛

Jeg kjenner to attpåklatter, hvorav den ene er denne lillesøsteren til mannen. Min erfaring er at det virkelig ikke er heldig å få en unge til mange år etter den siste. Denne lillesøsteren har som sagt litt for mye puter under armene og er litt for verdensmester og bedreviter. Hun har i mange år vært veldig interessert i hunder (er 25 år nå) og ville nok gjerne blitt hundepsykolog (noe hun heldigvis slo fra seg). Hun mener at å oppdra barn er like lett som å oppdra hunder, og siden hun er så flink til å oppdra hunder vil det bli en enkel sak for henne å være mor en gang - bare hun finner seg en mann og får barn da. Og hun er veldig "flink" til å påpeke alle feilene vi andre gjør i vår oppdragelse av våre barn.

Gjett om jeg gleder meg til hun forhåpentligvis en gang får barn. Jeg kommer nok ikke til å dy meg fra å komme med noen kommentarer når hun oppdager at barn og hunder er to helt forskjellige ting.

Nja, det er jo ikke rart om det finnes en viss overrepresantasjon av attpåklatter som faller i den kategorien. De har både storesøsken og foreldre til å passe på, det er lett å gå inn i "minstemann"rollen, de er gjerne den siste som blir boende hjemme hos foreldre som kanskje er litt nostalgiske over en fase som straks er over.

Jeg merker det allerede med minsten her i huset. Han er mye mer "baby" for meg enn de andre var da de bikket halvtannet år...

Noe må man ha igjen for å alltid måtte slåss med sånne som er større enn seg.

Polyanna skrev:

Nja, det er jo ikke rart om det finnes en viss overrepresantasjon av attpåklatter som faller i den kategorien. De har både storesøsken og foreldre til å passe på, det er lett å gå inn i "minstemann"rollen, de er gjerne den siste som blir boende hjemme hos foreldre som kanskje er litt nostalgiske over en fase som straks er over.

Jeg merker det allerede med minsten her i huset. Han er mye mer "baby" for meg enn de andre var da de bikket halvtannet år...

Sånn sett er jeg glad at mine minste er tvillinger. Er ikke like lett å være nostalgisk og dullete når det er to av dem.

Jeg er attpåklatt.

Teofelia skrev:

Jeg mener at når fire søsken kjøper til sin far, så er det søsknene som spleiser og da kan de betale like mye. (I dette tilfellet er jeg altså enig med deg.)

Hvis vi er fem venner som spleiser på gave til felles venn, så kan summen deles på fem, selv om to eller fire av de som spleiser er gift. (I dette tilfellet er jeg altså enig med svigermor.)

Vi delte ca på tre da vi kjøpte gaver til foreldrene våre for et par år tilbake. I tillegg var en ekstra flott middag en del av gaven, men da betalte jeg og mannen en god del mer - siden vi tross alt er to voksne og tre barn, mens lillesøster er bare en. Den tredje søsteren vår kunne ikke være med på den festen.

I venneflokken er det standard at vi gir gaver til store bursdager, da er det kr 200,- per person. Det fungerer helt greit for alle oss, men man kan sikkert lage andre regler i andre venneflokker...

Når man ikke er samstemte i slike saker, må man nesten enten vlege å bli med på det flertallet bestemmer, eller å kjøpe egen gave. Jeg tror det blir vanskelig for HI å forklare sitt syn og få forståelse for det i en slik sak - rett og slett fordi dette ikke dreier seg om hva som er rett eller galt, men hvilke følelser ulike personer av hva som er rett eller galt. Og følelser er det vanskelig å gjøre noe med.

Jeg ville bare sagt meg enig i hva "slekta" finner ut av og deretter lagt den bak meg.

Tito skrev:

Gjett om jeg gleder meg til hun forhåpentligvis en gang får barn. Jeg kommer nok ikke til å dy meg fra å komme med noen kommentarer når hun oppdager at barn og hunder er to helt forskjellige ting.

Jeg tror faktisk ikke det er så helt forskjellig jeg. Å belønne ønsket adferd, være konsekvent osv er ikke så veldig dumt å ha med i bagasjen.

Jeg har "vært" svigerinnen din, untatt det hundefokuset. Og jeg fikk barn sent og forventet å svelge mange kameler. Det er nesten skremmende hvor få kameler jeg har måttet svelge, og hvor mye jeg har lært av å observere og reflektere over andres feil.

Polyanna skrev:

Ikke fordommer, aC. Erfaringsbaserte antagelser. Ikke småsøsken generelt, tror jeg, men attpåklatter. Rart at det skal være så mye vanskeligere for dem å ordne opp med banker og studier og bolig og hva-har-du enn det var for oss...

Det verste er at de har et eller annet med seg som gjør at man blir helt sugd opp i det, og støtter og hjelper og trøster og ordner. For stakkars, det er så synd på dem. 😮 Det var ingen som kom og hjalp meg da jeg måtte lete under sofaputene etter mynter til å kjøpe middag. 😛

Notert...

:mamma-til-attpåskatt:

Tito skrev:

Hun mener at å oppdra barn er like lett som å oppdra hunder, og siden hun er så flink til å oppdra hunder vil det bli en enkel sak for henne å være mor en gang - bare hun finner seg en mann og får barn da. Og hun er veldig "flink" til å påpeke alle feilene vi andre gjør i vår oppdragelse av våre barn.

Gjett om jeg gleder meg til hun forhåpentligvis en gang får barn. Jeg kommer nok ikke til å dy meg fra å komme med noen kommentarer når hun oppdager at barn og hunder er to helt forskjellige ting.

Åh herregud, sånne folk får jeg flass av. Klart mange barnløse kan uttale seg og faktisk følge opp meningene sine når de en gang får barn, men når de er direkte belærende overfor de med barn, på en usympatisk måte, blir jeg forbanna. Har vært borti sånt selv, og jeg gleder meg også til den dagen de får barn. Jeg gleder meg spesielt til den dagen svogeren min blir pappa.

Hasselnøtt skrev:

Enig.

Umiddelbart tenker jeg at familie = dele beløp på antall søsken. Imidlertid har vi i vennegjengen gjort det anderledes, når vi har spleiset til hverandre. Da har vi gitt en sum pr hode, der single altså betaler halvparten.

Slik har det vært i vår vennegjeng også.

I familien til mannen er det teknisk umulig å kjøpe spleisegaver. Attpåklatter, stesøsken, halvsøsken, enorme inntekstforskjeller ...... you name it. Det er uendelig mange kilder til konflikter.

Verst av alt er mannens yngste søster. I alder er hun voksen nå. Hun bare oppfører seg som hun fremdeles er barn. Behøver jeg å nevne at hun er 14 år yngre enn mannen min?