Rull inn puppen

Dette var fornøyelig lesing. Hun følte sikkert at hun hadde ordlagt seg kjempebra da hun sendte inn kronikken. Om det hadde vært en opplest sannhet at de som er hjemme med barna i 2,5 år er bedre mødre enn de som hadde tiltet ved tanken, så har jeg definitivt ikke fått barn.

Når det gjelder foreldrepermisjon i sammenheng med likestilling, tror jeg mange er på ville veier. Så lenge mor og far ikke deler omsorgsoppgavene, altså fraværet fra jobb, 50/50, blir det ikke likt. Skal man velge mellom en arbeidstaker som har 30% av permisjonen eller 70? 40% eller 60%? Enten må mors permisjon kuttes ytterligere (vil vi det?), eller fars forlenges kraftig. Syns debatten til tider er snodig. Som om enkelte kvinner tror at jo mindre foreldrepermisjon de får, og mannen tilsvarende mer, jo mer likestilling og bedre liv får de. Om det ikke handler om det, men det er som mange av disse kvinnene sier - de gjør det fordi barna trenger far, hvorfor er det ikke mennene som fører kampen?

Formulert meg klønete. Håper det går an å se hva jeg mener for det, selv om jeg ikke regner med massiv støtte.

Jo, også syns jeg dupering av motdebattanter, trekke inn ammetåke, er ganske kvinnefiendtlig og fiendtlig mot morsrollen.

:gjentar meg selv: Likestilling betyr ikke at alt skal være likt, men at begge kjønn skal ha like muligheter.

For min del handler det egentlig ikke om den debatt om kvinners (eller fedres rett) men behov for realitetsorientering i henhold til hvor priviligert vi er i landet her med tanke på permisjonsrettigheter.

- Noe svaret Fnatten har sakset inn her har greid på en kjempefin måte.

Det er sant, Hattifnatten, den er ganske drøy den der. Overgrep er ikke et ord en bør slenge rundt seg med.

Leserinnlegget fikk meg til å tenke på "Urettferdig"-diskusjonen som var her inne sist uke, det er ikke urettferdig at ikke staten sponser mødre som vil være hjemme med barna i to år og hun har ingen rett til å være indignert over at hun "bare" får 6,5 måned betaling for å være hjemme med babyen sin, det blir som når Skilpaddas pode ble sur fordi han "bare" fikk gå innom kiosken en gang i måneden, når alternativet var å aldri gå innom.

Hattifnatten skrev:

Det jeg hang meg mest opp i er at hun mener at hun blir utsatt for overgrep ved at ikke samfunnet vil sponse hjemmetilværelsen hennes i 2 år fordi HUN mener at det er det som er optimalt for henne.

Jeg kunne bare ha fliret av dette, men dette setter veldig tydelig ord på noe som jeg har hørt uttalt i litt andre ordelag i andre sammenhenger.
Jeg er veldig glad for at det finnes permisjonsordninger, men det må aldri bli slik at man skriker "overgrep" når man ikke får det man ønsker seg.

Det du sier her gjelder ganske mange områder i samfunnet og ikke bare permisjonsrettigheter. Det er så mange rettigheter og ordninger i dette landet at folk blir helt månebedotne når de havner i en situasjon det ikke finnes en lønnskompensasjonsordning for. Og da er staten urimelig, det er urettferdig, det er overgrep og det oppleves som fullstendig urimelig. Og det hører man veldig ofte. Vi er så godt vant det at vi forventer at det er en ordning for absolutt alt, enten finansiert av staten eller av arbeidsgiver.

Excrews me, men HÆ?! Jeg skjønner ikke at noe såpass fjernt kan skape debatt engang, hvordan kan folk ta dette på alvor?

Jeg var kjempeflink og lot meg ikke provosere FØR jeg begynte å lese kommentarene nederst. Faen så mange gærninger det finnes, jeg gremmes.

Er det bloody mulig.
Hilsen fra et land hvor Kristin Halvorsen aldri ville sett rikspolitikk og de norske permisjonsreglene blir misunt paa det grundigste.

Jeg er ikke overrasket i det hele tatt Ikke nå lenger... (men lot meg overraske før)

Også her inne har jeg blitt overrasket over folk syn på rettigheter og hvor snurte man blir når staten ikke "stiller opp", men jeg tror vel kanskje egentlig ikke det grunner i at folk er domme eller sære - mer at vi er så bortskjemt at vi, som Katta skriver, tar det som et overgrep når det ikke finnes ordninger for å dekke oss.

F.eks 60-80%-stillinger ift manglende opptjening av (egen) pensjon, samboeravtaler / hva man faktisk får ved ekteskapsbrudd, hvor lite man risikerer å sitte igjen med om man ikke er forsikret og huset brenner/man kræsjer og blir sittende i rullestol/det skjer noe med et av barna (ung ufør - som vel er på vei ut - er ikke mye å bli rik av, det er nå helt sikkert), trua på at Norge kommer og redder en om en ikke er reiseforsikret i utlandet, denne Trude dyrlege-diskusjonen om hjemme med barn kontra barnehagen, osv, osv. Det finnes nok av diskusjoner hvor vi har overraskende varierende oppfatning av hva som er "rett og rimelig".

Og debatten går videre i Fædrelandsvennen. http://www.fvn.no/lokalt/article924780.ece

Det har fått veldig mange støtteerklæringer sier de, og hele 80 likes på Facebook. Disse "nye feministene" danner kanskje snart sitt eget parti, som skal kjempe for egen "gå hjemme med barn i 2 år"-trygd?