Barn dopes i søvn

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article686922.ece

Hva syns dere om dette? Har dere noen gang sett dere "nødt" til å bruke sovemedisn til barna deres?

Nei vi var heldige og hun lærte seg å sove selv etterhvert, selv om vi måtte prøve mange metoder for å lære henne det. Jeg vet om flere som har prøvd melatonin og etter å ha hatt barn som ikke sover selv så skjønner jeg at folk blir desperate. Jeg følte ikke at det var mye hjelp å hente hos helsestasjonen (jf. "la de gråte") og vurderte midt-i-mellom-senteret. Det er ikke alle som har råd til det eller har sånne ressurser i nærheten. Jeg synes det er trist å lese at mange må gi ungene sovemedisiner, men etter å ha gått nærmere ett år på max to timer sammenhengende søvn selv, så skjønner jeg som sagt at folk blir desperate.

Vi har ikke brukt det, har fått tilbud om det men jeg ville ikke. Poden her sov lite over lang tid, jeg var alene med han og sleit med min egen søvn derfor fikk vi tilbudet.

Jeg må innrømme at jeg jeg synes 20.000 var et høyt tall.

Ja, ifjor. Vår sønn på nå 9 år har nattskrekk og går i søvne og til slutt gikk vi til legen.
Det ble en uke på vallergan for å bryte mønsteret. Det fungerte ganske bra, han hadde noen perioder igjen i vinter, men det har blitt mye mindre hyppig, mindre kraftig når det skjer.

http://www.snl.no/.sml_artikkel/nattskrekk

http://www.oblad.no/nyheter/nattskrekk-for-de-minste-1.3754748

Ja, lillegutt har fått Melatonin siden han var 3 mnd. Før det sov han egentlig ikke noe særlig. Etter det sov han opp til 10 minutter i strekk, heldigvis i mange strekk da men våken mellom (måtte roes og sees til pga pustestopp/problematikk). Og etterhvert som han ble større sov han lengre og lengre.
Nå som han er 8 får han fortsatt melatonin, legger seg 2030, er oppe 1-2 ganger og våkner rett før 0600 på en god natt. Oppe flere ganger og gjerne i timesvis, og våkner 0400 på en dårlig natt.

Både for hans og min skyld er melatonin helt, helt nødvendig. Vallergan har han aldri tålt, han slutter å puste av det - gjorde hvertfall det da vi prøvde på sykehuset Og det var jo litt mer enn den effekten vi var ute etter Nå har jeg ikke tenkt å prøve det igjen, så lenge han sover såpass greit med melatonin. (diett og magnesiumtilskudd/bad gjør også at han sover bedre nå av en eller annen grunn) Uten melatonin "roterer" han mye mer. "sover som en hjulvisp".

Mine to eldste har hatt et par runder med Vallergan da de var små.

Jentene mine har hatt en runde med Vallergan da de var små. Tror de var rundt 2-2,5 år og begge to hylte i timesvis om natten fordi de ikke ville sove lenger. De gikk på det en uke og det var med på å få orden på søvnmønsteret deres igjen. Synes en uke med dopede unger var vel verdt det for å slippe å stå midt på stuegulvet med en unge i armene, kvalm og omtåket av søvnmangel og snerre til mannen fordi man er så trøtt at man ikke klarer å bli enige om hva man skal gjøre videre og begge er like nærmt sammenbruddet.

Ja. Eldste har hatt to runder på Valergan da hun var liten. Jeg var alene og hverken jeg eller hun sov mye sammenhengende. Og det er sannelig ikke lett å sove på kommando.

Heldigvis så har mine barn sovet godt og sovnet greit på kveldene. Selvsagt har vi hatt perioder med dårligere søvnkvalitet hos både barn og foreldre men ikke noe alvorlig. Minstepropellen har likevel brukt Melatonin en preriode. Hun fikk store problem med søvnen pga bivirkninger av et annet medikament. Hun fikk derfor i en periode på 6 mnd Melatonin for å klare å sovne på kvelden.

Det var et veldig høyt tall. Det er fristende å undes over om det er våre krav til at alt "skal virke" hele tiden som er årsaken. Vi lever i et samfunn med høyt tidspress, og at ungene sover om natta er kanskje mer prekært når hele familien skal ut av huset klokka sju neste morgen - enn på 70-tallet da man kunne sove litt frampå etter ei dårlig natt (vi av oss som hadde hjemmeværende mødre vel og merke).

Jeg syns i alle fall at det er trist at man løser problemer i så stor grad ved bruk av medisiner i dag.

Nei, aldri - det har ikke falt meg inn som mulig må jeg innrømme, men så har jeg barn med veldig godt sovehjerte også da.

Ja, eldste fikk melatonin en periode.

Storebror har gått på melatonin i korte perioder. (autist)

Vi bruker Vallergan til lillemor nå. Hun har aldri sovet noe særlig. Da hun var ca 3 mnd var hun gjerne våken i ett strekk fra kl 00.30 og til kl 13 neste dag. Nå har hun store problemer med å sovne, og sovner sjelden før midnatt om hun ikke får vallergan. Uten Vallergan våkner hun også flere ganger om natta.
Det satt langt inne å prøve sovemedisin, men når det helt tydelig går ut over hennes livskvalitet å sove så lite, så valgte vi å prøve, i håp om å få orden på dette før skolestart neste høst.

Knerten går, som jeg skerv i den andre tråden om temaet, på Vallergan.
Det har han gjort siden mars, og vi har ingen umiddelbare planer om å slutte. Det funker. Bedr enn Zyrtec, Aerius og Polaramin/Phenamin gjorde. For ja, han får det pga allergi.

Jeg skal ikke nekte for at det har hjulpet på søvnen, den første natta etter han hadde fått allergimedisin sov han til klokka var 5 på morgenen, natta etter sov han til 6, og siden har han baer unntaksvis våknet på natta. Det var deilig for morshjertet. Det handlet ikke så mye om min nattesøvn, som og gleden over at gutten ikke lenger våknet av kløe på natta.

Vi pleier av og til spøke med at vi doper ham så han blir lett å legge, når vi gir kvedsdosen av Vallergan. Men det er jo bare en spøk, vi ba aldri legen om medisin fordi gutten ikke sov. vi ba legen om hjelp fordi gutten klødde seg til blods.

Jeg fikk, etter en søvnløs sommer for både store og små, sovemedisin til datteren vår. Tror det kan ha vært Vallergan, ja (er ikke det egentlig allergimedisin som virker søvndyssende?)
Vi forsøkte en gang, men hun var ikke det minste motivert til å ta pillen, så det ble med den ene gangen. Etter hvert har vi erfart at rutinebrudd gjør at søvnmønsteret hennes rotes til, og når ting kommer i vanlig gjenge igjen, roer alt seg.

Min eldste gutt fikk Vallergan en kort periode som baby, da han var innlagt på sykehus og fikk en heftig kortisonbehandling som bl.a. medførte at han bare sov et par timer i døgnet på det verste. Sovemedisinen hadde uansett minimal effekt, så det ble bare med forsøket.

Mulig jeg ble temmelig herdet av denne tøffe starten med det første barnet, det har ihvertfall aldri falt meg inn å vurdere sovemedisin ved "normalt" nattevåk med babyer.

Samme diskusjon her forøvrig
http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=118043

Hannah skrev:

Vi bruker Vallergan til lillemor nå. Hun har aldri sovet noe særlig. Da hun var ca 3 mnd var hun gjerne våken i ett strekk fra kl 00.30 og til kl 13 neste dag. Nå har hun store problemer med å sovne, og sovner sjelden før midnatt om hun ikke får vallergan. Uten Vallergan våkner hun også flere ganger om natta.
Det satt langt inne å prøve sovemedisin, men når det helt tydelig går ut over hennes livskvalitet å sove så lite, så valgte vi å prøve, i håp om å få orden på dette før skolestart neste høst.

Men det er jo dette artikkelen sier, barn kan bli avhengi hvis de får det så tidlig i livet.

Jeg er nyskjerrig siden du har erfaring med dette, - utredes ikke barn i samme grad som voksene hvis de lider av slike ekstreme søvnvansker som du beskriver?

Lisa skrev:

Men det er jo dette artikkelen sier, barn kan bli avhengi hvis de får det så tidlig i livet.

Jeg er nyskjerrig siden du har erfaring med dette, - utredes ikke barn i samme grad som voksene hvis de lider av slike ekstreme søvnvansker som du beskriver?

Hun har ikke fått dette da hun var baby altså, vi begynte først med det nå når hun er 4,5 år.

Vi har søkt hjelp hos både fastlege og helsestasjon, uten å få noe hjelp annet enn tips om å lage rutiner, og følge de. Dette har vi jo selvsagt gjort før vi søkte hjelp. Nå når barnehagen ville melde henne opp til PPT, så har de også kommet på banen, så nå endelig ser det ut til å skje noe. PPT har nevnt på henvisning til BUP til høsten, om det ikke er bedre til da.

Men min erfaring er altså at det er vanskelig å få skikkelig hjelp med dette. Det virker ikke som helsepersonell skjønner hvor stort problemet er, og tenker at det er vanlig at barn har litt søvnproblemer.