Barn dopes i søvn

Vet det finnes såkalt "søvngruppe" på noen av helsestasjonene i Bergensområdet ihvertfall. Det er psykologen som har ansvar for.

Melatonin har en sterk medvirkning til at vi henger på greip her i huset. Vi kan rett og slett snakke om livet før- og livet etter at Lillemann begynte sove om nettene, både av hensyn til oss voksne, som også fikk sove til slutt, og av hensyn til en liten kar som har mindre epilepsiaktivitet og som orker en god del mer i løpet av en dag enn hva han gjorde før.

Jeg er aldeles ikke for et ukritisk bruk av sovemedisiner til barn, det kunne ikke ramlet meg inn å gi det til Guttungen, da han var liten og hadde våkenetter. Dette går på kvota mi for "sånn er det å ha småunger."

Men - i noen tilfleller - så er det faktisk ganske så nødvendig for at familien ikke skal ramle i grøfta med et brak.

Det er faktisk helt sant, det som Inagh sier her. Familielivet her i huset er ikke bra. Vi foreldre er utslitt hele tiden, og får aldri hentet oss inn igjen. Vi kvier oss ekstra for å be om barnepass og avslastning også, når vi vet hvordan lillemor er å få til å sove. Barnevakt sparer vi til vi virkelig trenger det.

Så lenge leger er veldig, veldig restriktive med å skrive ut dette, og følger bruken veldig, veldig nøye opp, så tror jeg de negative effektene av sovemedisin oppveies av de negative helsemessige effektene det har for et barn (og resten av familien) å over lang tid sove for lite.

Vi brukte det en kort periode på gutten vår.
Han sov knapt nok om natta fra han var 6 uker, til han var godt over 3år.
Så etter over 1, 5 år uten søvn, var vi desperate etter hjelp.
Da fikk vi prøve vallergan. Det hjalp i en uke, så var ikke det noe virkning på dette.
Så da kuttet vi ut.

Jeg serselvsagt at dette kan være vanedannede og i det lange løp ikke bra.
Men når man er desperat etter å få søvnen som en del av hverdagen, så prøver man det meste.

Vi har aldri brukt det.
Ble rådet til det av lege med førstemann, men holdt ut.
Med andremann slet vi også veldig, men der var det en manuellterapeut som reddet oss.

Jeg er litt delt når det gjelds dette kjenner jeg. Jeg er virkelig ikke for unødvendig medisinering av barn, samtidig så kan jeg forstå at folk er desperate og kan bruke det i en kort periode for å få stoppet en vond sirkel.
Vi har noen venner som brukte det på barnet sitt. De behøvde ikke å bruke det mange ganger før gutten var kommet inn i rett rytme.

Jeg har kjent hangoveren av vallergan på kroppen, så jeg skulle ha vært vannvittig desperat for å ha brukt det på mitt barn.

dharma skrev:

Jeg har kjent hangoveren av vallergan på kroppen, så jeg skulle ha vært vannvittig desperat for å ha brukt det på mitt barn.

Det har jeg også, det var pyton.

Jeg klarte å hisse meg skrekkelig opp da en bekjent skrev på facebook:

Huff - kunne aldri falt meg inn å gi barna sovemedisin...... Utrolig at noen faktisk gjør dette.

Det er veldig lett å si for de som har unger som sover. Vi ga aldri sovemedisin til snuppa nettopp fordi jeg tenkte at sånt gjør man ikke mot barna sine. Dette til tross for at både helsesøstre og leger etterhvert sa at dette nok var veien å gå.

I ettertid tror jeg slett ikke at det hadde vært en dum ide. Både hun og vi var jo ganske så desperate på søvn etterhvert. Vi snakker 15 måneder med nesten ingen søvn på noen av oss. Vi gikk jo rundt som vandrende zoombier.

Vi fikk hjelp i flere runder av såkalt søvnpedagoger osv. Det hjalp ingenting. Til slutt fikk vi hjelp av en familieterapeut, men det var da snuppa var så stor at det var noe poeng, og hun mener bestemt at det hun gjorde ikke skulle ha utslag på søvn (men det hadde det altså). Jeg tror hele den lille familien vår hadde hatt det bedre om vi hadde fått sove.

dharma skrev:

Jeg har kjent hangoveren av vallergan på kroppen, så jeg skulle ha vært vannvittig desperat for å ha brukt det på mitt barn.

Vi fikk besøk så jeg fikk ikke fullført. Jeg forstår at man kan bli vannvittig desperat altså. Jeg har hatt to unger som har sovet lite og vi voksne har lidd veldig under dette, spesielt jeg som sliter med kroniske smerter i tillegg.
Så, det jeg skulle fram til var at jeg ikke har tenkt å sette meg på noen høy hest og dømme de som bruker det, jeg vet hva det gjør med en å ikke få sove over lenger tid.

Jeg sa jeg var delt i utgangspunktet, sant ja?

Tjorven: svaret mitt ville vært enkelt: Refleksjon er en fin ting!

Jeg tror ingen gir dette uten at det er veloverveid og at man trenger det.

Nei!
Jeg fikk det anbefalt av legen til Lille etter nesten 2,5 år uten søvn, men så fikk hun dren i ørene og vips så sov hun og på natten.
Hun er fremdeles ikke noe sovebarn altså, men hun er mye bedre, og våkner somregel bare 1 gang i løpet av natten og sovner stort sett greit på kvelden bare vi holder oss i rutinen.

Terskelen for å be om hjelp er jo veldig forskjellig fra foreldre til foreldre. Jeg tror fort vekk at både foreldre og leger kan be om og gi sovemedisin uten at det er tvingende nødvendig. Jeg har så pass liten tillit til legestanden, egentlig. Og mange nye foreldre legger stor vekt på hva de leser på nett og får tips om i forum.

Selv har vi fått Vallargan til eldsta. Hun var rundt 2 år og hadde startet i barnehagen. Hun sov ikke mer enn en time pr natt i en drøy uke. Hun endte opp med over 40 i feber og var bælsjuk. Snakka med legen, og da det kom frem at hun ikke hadde sovet noe særlig, og hun var sjekket ut for masse annet, ble det alternativet å prøve dette. Hun snakket ikke mye, men om kvelden spurte hun etter "namnam" etter første nattan. Hun fikk ikke noe hangover av den, og det er faktisk ganske vanlig at barn ikke får det, mens voksne derimot, kan gå fulle i dagevis. Hubbien fikk Vallargan for å sove på, og han var full og jævlig i 3-4 dager følte han!

Vår yngste fikk Vallergan i to uker da hun var rundt 15 måneder. Da var vi desperate og nær psykotiske, hele familien og hadde prøvd alle trisk i boka, som vi overhodet kunne komme på.

Effekten var ganske skuffende, så det ble med det ene forsøket.

Jeg var jo alene med min sønn, og etter 2 år nesten uten søvn forsøkte jeg Vallergan 1 uke. Det fungerte ikke. Litt etter forsøkte vi Melatonin. Etter noen få uker med det hadde vi fått orden på søvnen, og med noen få unntak har vi ikke trengt det senere. Uten Melatonin er jeg overbevisst om at noe alvorlig hadde skjedd. Jeg var tilnærmet psykotisk, skvatt når noe kom inn i synsfeltet mitt og hadde kræsjet bilen inn i stillestående objekter fire ganger. Samspillet led også. Problemet mitt var vel heller at medisinbruken satt for langt inne, det var mye mer skadelig å gå så lenge på så lite søvn.

Jeg har heldigvis to barn med godt sovehjerte. Men jeg forstår godt at i noen tilfeller er dette eneste utvei.

dharma skrev:

Jeg har kjent hangoveren av vallergan på kroppen, så jeg skulle ha vært vannvittig desperat for å ha brukt det på mitt barn.

Fælt å lese, for oss som har Knerten fast på vallergan i uoversiktelig fremtid. Han virker dog ikke plaget, vi fulgte nøye med på det når ham begynte. Det er den medisinen som funker best, både på kroppskløe og øyekløe, så vi føler ikke vi har så mye valg.

Malama skrev:

Knerten går, som jeg skerv i den andre tråden om temaet, på Vallergan.
Det har han gjort siden mars, og vi har ingen umiddelbare planer om å slutte. Det funker. Bedr enn Zyrtec, Aerius og Polaramin/Phenamin gjorde. For ja, han får det pga allergi.

Jeg skal ikke nekte for at det har hjulpet på søvnen, den første natta etter han hadde fått allergimedisin sov han til klokka var 5 på morgenen, natta etter sov han til 6, og siden har han baer unntaksvis våknet på natta. Det var deilig for morshjertet. Det handlet ikke så mye om min nattesøvn, som og gleden over at gutten ikke lenger våknet av kløe på natta.

Vi pleier av og til spøke med at vi doper ham så han blir lett å legge, når vi gir kvedsdosen av Vallergan. Men det er jo bare en spøk, vi ba aldri legen om medisin fordi gutten ikke sov. vi ba legen om hjelp fordi gutten klødde seg til blods.

Stor forskjell på å få medisiner av medisinske grunner, som f.eks allergier, enn pga søvnproblemer av psykiske grunner eller noe slikt. Høres jo ut som dere ikkje har noe valg og virkelig har behov for medisinene her da!
At han sover er bare en kjekk bieffekt!

På den ene siden vil eg si at eg syns medisinering av ting som kan behandles uten er veldig unødvendig og ofte en forhastet løsning, uansett om det gjelder voksen eller barn. Da spesielt sovemedisiner, antidepresiva og lignende.. Føler at det ofte blir skrevet ut medisiner hakket for kjapt fordi helsevesenet ikkje har tid eller kapasitet til å følge opp/behandle på andre måter. Mulig det er feiloppfatning, men de sier jo i denne artikkelen at vi er sannsynligvis på verdenstoppen med uskriving av disse preperatene til barn, så NOE er det jo som gjør at vi trekker opp denne statistikken.

På den andre siden vet eg ikkje ka eg hadde gjort om det var MITT barn som var "umulig" å få til å sove, eller våknet ørti ganger iløpet av hele natten i veldig lang tid. Har ikkje sovet igjennom en hel natt på flere måneder nå, men det er pga graviditet og liten baby og sånt "som hører med", men ikkje noe eg har noe ønske om å holde på med i flere år og er neppe i stand til å orke. Så om vi hadde prøvd alt vi kunne tenke på først, så kan eg ikkje garantere at vi hadde takka nei til "vårt siste håp" altså.....Vil jo ikkje at barnet mitt skal slite fordi eg absolutt skal holde fast på mitt prinsipp....

Jeg er litt overrasket over tallene og lurer på om de egentlig stemmer. I barneklinikkpopulasjonen er det svært få barn som bruker sovemedisiner nemlig. Jeg tenker at hvis man løser vanlige søvnproblemer med vallergan blir dette feil. Men når både barnet og familien er på bristepunktet av søvnmangel er det en bedre løsning å bryte den sirkelen med et medikament enn å fortsette til noen blir syke. Man skal tenke seg om før man bruker ethvert medikament på barn, men jeg synes ikke man skal tro at man har prøvd søvnvansker hos barn fordi man har hatt noen våkenetter og moralisere ut fra det. Det bruker dessuten sjelden å være snakk om noe langvarig behandling, det er snakk om kortere perioder for å bryte et mønster.

Våre to fikk melatolin da vi kom hjem fra USA. De var totalt døgnville og hadde problemer med å sovne når klokka var både 02 og 03 (og vi var for trøtte selv til å vekke dem grytidlig). Det var snakk om 3-4 netter. Nå legger de seg i 23-tiden og sover til 09-tiden. Totalt sett for lite søvn, særlig for minstemann, men vi stresser det ikke, siden de skal snus tilbake til USA tid om noen uker, og de har ferie.

Jeg kan ikke forstå at det er så mange som "doper barna i søvn". Jeg kjenner særdeles få som har valgt den løsningen i alle fall.