Benevninga "polakk"

I mi bygd er det omlag 800-1000 arbeidarar frå aust-Europa, fortrinnsvis Polen. Dei vise sjølvsagt godt igjen i bygdebildet. I det siste har eg begynt å reagere på ordet polakk og har sjølv gått over til å seie "ein/han frå Polen". Eg får same følelsen i munnen som eg fekk då eg for 15 år sidan slutta seie neger.

Det toppa seg då ungane ikkje ville vere med på butikken her om dagen "fordi det er polakktid" etter arbeidstid. Og eg kjente på ein skikkelig uggen følelse.

Er dette fordi eg bor slik eg bor og høyrer dette ordet heile tida eller er det meir og meir ei allmenn nedsettande betegning på ei folkegruppering?

Polakktid? Hva i all verden er det?

På engelsk er Polac nedsettende, men det er vel ikke helt det samme på norsk. Uansett, å knytte etnisitet opp mot egenskap er jo ugreit uansett, sånn sett er jo utrykket "polakktid" ikke ok.

Polakkarbeid høres ofte i min bransje. Dvs arbeid utført av ufaglærte, det kan faktisk være faglærte som har utført jobben, men kan ikke forvente å få like godt betalt pga sin opprinnelse, evt benevnelse for svart arbeid. Jeg syntes ikke benevnelsen er OK, i mine øyne er det rasistisk.

Vi har hatt en runde på dette her før, og jeg er enig med deg, det klinger ikke helt bra. Det er vanskelig å forstå hva det er som gjør at et begrep går fra å være nøytralt til å være ladet, men det er i hvert fall sånn for meg når det begynner å bety noe annet enn en ren beskrivelse. "Å få tak i en polakk" har jo ingenting med den polske nasjonen eller kulturen å gjøre, men betyr egentlig at man vil ha billig arbeidskraft, kanskje svart, til en praktisk lavstatusoppgave. Personen kan like godt være fra et annet (lavkost)land, men sjelden norsk.

Jeg sier polsk.

Mellom klokka fem og sju omtrent køyre dei i buss til næraste Rema og handle. Blant anna skape det stor irritasjon over at mange kjøper mange brød og køa foran brødskjæremaskina er lang. Eg tippe dei har fått uttrykket frå sin far

Utrykket polakktid er heilt uttafor, men eg lurer på om eg går for langt når eg også får følelsen av setningar som "Det er ein polakk som bygde garasja", "Det var han polakken som blei oppsagt" osv.

Jeg kjenner en mann på 29-30 år som er vokst opp i Norge med polske foreldre. Har diskutert dette med ham, og han sier at mange fra Polen opplever ordet polakk som nedsettende. De kan si det om seg selv hvis de vil, i følge ham, men de liker ikke å bli omtalt som det av andre. Jeg har egentlig alltid følt at det er noe rart med det ordet, og har derfor ikke brukt det tror jeg. Og gjør det ihvertfall ikke nå.

Candy Darling skrev:

Vi har hatt en runde på dette her før, og jeg er enig med deg, det klinger ikke helt bra. Det er vanskelig å forstå hva det er som gjør at et begrep går fra å være nøytralt til å være ladet, men det er i hvert fall sånn for meg når det begynner å bety noe annet enn en ren beskrivelse. "Å få tak i en polakk" har jo ingenting med den polske nasjonen eller kulturen å gjøre, men betyr egentlig at man vil ha billig arbeidskraft, kanskje svart, til en praktisk lavstatusoppgave. Personen kan like godt være fra et annet (lavkost)land, men sjelden norsk.

Jeg sier polsk.

Eg fann ingenting på det, eg søkte altså. Æresord

Det er vel ikke ordet som er problemet, men den nedsettende bruken av det?
I betydning er det jo det samme som nordmann.
I Spania har jeg flere ganger hørt "las putas noruegas" og det er vel ikke en hedersbetegnelse på nordmenn heller? Uten at jeg nødvendigvis føler at jeg passer inn i kategorien.
Det er vel mange som har opplevd at store grupperinger blir dratt inn i negativ, generell omtale.

Filifjonka skrev:

Jeg kjenner en mann på 29-30 år som er vokst opp i Norge med polske foreldre. Har diskutert dette med ham, og han sier at mange fra Polen opplever ordet polakk som nedsettende. De kan si det om seg selv hvis de vil, i følge ham, men de liker ikke å bli omtalt som det av andre. Jeg har egentlig alltid følt at det er noe rart med det ordet, og har derfor ikke brukt det tror jeg. Og gjør det ihvertfall ikke nå.

Det var interessant. Eg kjenne jo mange frå Polen på jobb men har aldri komt meg til å spørre. Ein anna ting er at eg sikkert ikkje hadde fått eit ærlig svar, i kraft av mi stilling kunne eg sikkert sagt kva som helst til dei og dei hadde svart "Yes, madam".

Ordet polakk er vel i utgangspunktet det samme som å si at vi er nordmenn, men at ordet polakk veldig ofte blir brukt nedsettende, det er det vel ingen tvil om.

Her er det nok nordmenns fordommer mot fremmedarbeidere som kommer inn, og det spiller liten rolle om det sies polakk, polsk, øst-europeer eller hva det nå måtte være. Det er innholdet i resten som blir sagt som blir helt feil.

Det er nedsettende på både engelsk og tysk (det nøytrale ordet er henholdsvis "a Pole" og "ein/eine Pole"), så det er ikke rart om folk fra Polen oppfatter det som negativt i utgangspunktet. Dessuten brukes det jo åpenbart ofte nedsettende. Jeg har samme reaksjon som jeg oppfatter at du beskriver i HI, og har sluttet å bruke ordet selv. (Og vi har snakket om det før, ja, blant annet i denne tråden. 🙂 )

Men hva kan man si om en som er polsk? Jeg unngår også å si polakk, men jeg snakker jo om russere, svensker, dansker ig amerikanere, så hva skal jeg kalle naboen som er fra Polen?

pøbelsara skrev:

Men hva kan man si om en som er polsk? Jeg unngår også å si polakk, men jeg snakker jo om russere, svensker, dansker ig amerikanere, så hva skal jeg kalle naboen som er fra Polen?

At han er polsk?

Jeg bruker, om det er relevant i sammenhengen, å si at jeg jobber i lag med ei fra Polen, og at det og det barnet har polske foreldre.

Jeg oppfatter "polakk" som nedsettende - i hvertfall ble det brukt slik i bygda jeg vokste opp i, hvor folk fra polen generelt ble sett litt ned på. (Jordbærpellere. )

pøbelsara skrev:

Men hva kan man si om en som er polsk? Jeg unngår også å si polakk, men jeg snakker jo om russere, svensker, dansker ig amerikanere, så hva skal jeg kalle naboen som er fra Polen?

"Naboen", kanskje? 🙂 Eller "naboen fra Polen", eller "Maria, som er polsk". Det er jo flere andre land der det ikke er noe vanlig nasjonalitetssubstantiv. (Og hvis naboen, Maria, er norsk, vill du neppe omtalt henne som "nordmann" heller?)

Skilpadda skrev:

"Naboen", kanskje? 🙂 Eller "naboen fra Polen", eller "Maria, som er polsk". Det er jo flere andre land der det ikke er noe vanlig nasjonalitetssubstantiv.

Ikke så veldig mange, tror jeg? Det er jo det som gjør det litt kinkig. Jeg er jo helt enig i at man ikke skal kalle folk ting de selv finner støtende, men her har vi et i utgangspunktet nøytralt ord som har glidd over i støtende og etterlater et hull i systemet. Så selv om jeg synes folk fra Polen har rett til å frabe seg ordet, synes jeg det er dumt at det gikk sånn, og håper på et nytt nasjonalitetssubstantiv. Poler? Polsker?

pøbelsara skrev:

Men hva kan man si om en som er polsk? Jeg unngår også å si polakk, men jeg snakker jo om russere, svensker, dansker ig amerikanere, så hva skal jeg kalle naboen som er fra Polen?

Seksåringen kaller våre polske naboer for kineserne. Men det er jo ikke helt korrekt.

Vi kaller de stort sett for "de på enden" (bor i rekkehus) eller naboene fra Polen.

Toffskij skrev:

Ikke så veldig mange, tror jeg? Det er jo det som gjør det litt kinkig.

Nei, de fleste land har vi jo slike ord for. Men når jeg satt og tenkte etter her i sted, er det ganske få av dem jeg faktisk bruker. Det er mye oftere jeg bruker adjektivet eller "fra Xland". Forsåvidt en avsporing, men jeg ble bare sittende og prøve ut setninger i hodet mitt. Kollegaene mine fra Marokko, Somalia og Bosnia tror jeg f.eks. aldri jeg har omtalt som henholdsvis marokkaner, somalier eller bosnier.

Og "nordmann" og "engelskmann" bruker jeg veldig sjelden om enkeltpersoner (naturlig nok særlig når det gjelder kvinner). Da bruker jeg en eller annen konstruksjon med "norsk" i stedet. Og det er jo ikke noe problem å gjøre det samme med "polsk".

Her måtte jeg faktasjekke litt, men så vidt jeg kan forstå, betyr det polske ordet polak helt nøytralt «mannlig person fra Polen», noe som jo gjør det hele enda noen omdreininger snurrigere. Litt som om vi skulle bli veldig fornærmet når svenskene refererer til oss som norrmän. Men vi kunne sikkert greid å få det til, for all del. (Jeg argumenterer ikke imot at ordet er i ferd med å få en ny og negativ konnotasjon, altså, jeg bare sier at det er historisk underlig.)

Skilpadda skrev:

Og "nordmann" og "engelskmann" bruker jeg veldig sjelden om enkeltpersoner (naturlig nok særlig når det gjelder kvinner). Da bruker jeg en eller annen konstruksjon med "norsk" i stedet. Og det er jo ikke noe problem å gjøre det samme med "polsk".

Jeg bruker nasjonalitetssubstantivene over en lav sko, og synes de kan være hendige til så mangt. Jeg synes det ville være uøkonomisk av oss å begynne å sky dem systematisk.