Vi overholder ikke alltid båndtvangen, det gjør vi ikke, men hunden vår får aldri, aldri løpe og snuse på noen. Han går alltid i bånd der vi kan regne med å treffe folk, men det hender han får gå uten i skogen bak huset vårt. Det går en tursti der, men man treffer stort sett ingen, så av og til får han snuse litt på egen hånd. Jeg slipper ham aldri ut av syne, jeg roper ham inn om han går mer enn fem - åtte meter fra meg, da har jeg kontroll om noen skulle komme. Han merker før meg om noen kommer, så da roper jeg ham inn på plass og setter på bånd. Han er litt sky, så han tar aldri initiativ til å hilse på andre. Hadde han vært sånn som ville hilse, hadde jeg nok vært enda strengere på båndbruk (og trening). Vi praktiserer det samme i perioder uten båndtvang, bare at han får gå oftere løs da, og så får han gå (relativt) fritt andre steder enn her hjemme også.
Jeg virkelig hater å bli nedløpt av andres hunder, selv de jeg kjenner. Jeg liker ikke at andres hunder vil snuse heller. Vi gikk tur i skogen med et vennepar med hund en gang, de slapp bare hunden sin, og borte blei han. Et kvarter seinere kom han galopperende mot oss fra en helt annen retning enn han stakk, løp videre, og så samme opplegget resten av turen. Gud veit hvem han hadde løpt ned i mellomtida. Jeg var litt småsjokkert, men det nytter ikke å snakke med dem. Får ikke bikkja løpe, så er han umulig å ha i hus. Med andre ord burde de ikke hatt ham. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De fleste hundeeiere burde ikke ha hund. Ikke jeg heller, enda min er nokså lydig og får mosjon hver dag.
(Og mens jeg først er i gang - hvorfor kan ikke folk lære bikkjene sine å ligge pent i en krok mens folk spiser? Og så ha det som en regel ved hvert måltid, så holder kanskje bikkja kjeft også? Det er liksom ikke så sjarmerende med sikkel på asjetten. Hmmm. Skinner det gjennom at jeg egentlig ikke liker hund så mye?

)