Er du en lytter eller en nynner/med-sanger?

Ja, hvordan ser du deg selv her? Er du typen som nynner/synger med på mye av/alt du lytter til av musikk, eller foretrekker du utelukkende å lytte?

Selv er jeg definitivt en med-sanger. Jeg husker sangtekster veldig lett og synger som regel med når jeg hører på musikk. Ikke alt og ikke i alle sammenhenger så klart - men veldig ofte, ja. Ikke fordi jeg syns jeg er så flink til å synge, men fordi jeg med dette har større glede av mye musikk, på en måte. 😮 Men nå er jeg ganske altetende på musikkfronten, og har favoritter innen alt fra klassisk til heavy.

Hvordan er det med dere?

Jeg synger i vei, og merker det ikke selv. Til mannens ergrelse legger jeg ofte på en annenstemme av noe slag, og når sangen er ferdig, synger jeg videre. I dag er det Gummibjørnsangen som har flyttet inn.

Definitivt en medsanger. Jeg er vokst opp i en familie som sang mye, og sang selv i kor hele oppveksten. Gutta mine synes ofte jeg ødelegger musikken med synginga mi.

Medsanger. Men alt til sin tid, selvsagt.

Skal jeg synge mens sangen spilles, må jeg være alene, for de fleste sanger går så høyt at jeg sjelden klarer å synge rent. Men ellers så synger jeg hele tiden, for da kan jeg justere ned toneleiet. Men ofte bare samme strofe om og om igjen, noe som gjør mannen min halvgal.

Også må jeg husker å IKKE begynne å synge med når jeg hører Preyed Upon med Tanita Tikaram på iPoden. Den sangen kan jeg synge nærmest identisk som henne, og jeg har alltid synget med når jeg hører den, så jeg gjør det nærmest på instinkt. Ikke noe særlig når man sitter på bussen.

Mannen min synger alltid med i bilen, og jeg klikker nesten. Han har ikke sangstemme, og legger inn en liten knekk på slutten av hver strofe.

Jeg er definitivt en lytter.

Stort sett sanger, ja. 😮 Jeg har klisterhjerne når det kommer til tekst, og ofte er tekstene en så stor del av selve opplevelsen av sangen for meg.

Lytter. Og hater medsangere på konsert. Det er ikke de jeg er der for å høre.

Medsangere på konsert?

Divine skrev:

Mannen min synger alltid med i bilen, og jeg klikker nesten. Han har ikke sangstemme, og legger inn en liten knekk på slutten av hver strofe.

Jeg synger ofte med på sanger, og ihvertfall når jeg kjører bil. Prøver å ta det litt med ro når jeg er i nærheten av skolen til jentene da. 😮:o

Medsanger. Men IKKE på konsert.

Medsanger. Til og med på konsert. Trur eg.

Synger og danser. Også på konsert frykter jeg litt for

Medsanger, men stort sett bare på det melodiske. Husker ikke tekster så godt, men jeg kan godt nynne med en melodi jeg ikke har hørt før nesten uten å bomme så veldig. Og jeg kan godt synge/nynne med på konsert om det er av typen med høy og mye lyd.

Jeg synger. Jeg kan veldig mange sangtekster. Tekst er viktig for meg og jeg leser ofte sangtekster på nettet.

Medsanger, og må ta meg i det når jeg hører på radio på jobben.

Jeg ikke bare nynner, jeg synger høyt når jeg hører på musikk. Jeg synger i grunn irriterende mye.

Nå er jeg aldri på konsert lenger, men den tiden jeg frekventerte slike arenaer, så jeg an settingen. Jeg ville aldri sunget med om det var type "lyttekonsert" hvor jeg satt pent på et plastsete/plysjsete i ro og mak. Store arenakonserter har heller aldri "invitert meg" til å synge med.

Type festekonserter, derimot - på Pouges, Dubliners, Proclaimers og den type greier, hvor halve moroa var å drikke øl og danse til musikken, ja, da sang jeg med, sammen med resten av gjengen som var på samme konserten.

Jeg synger om det er en tekst jeg kan.

Jeg husker sjelden teksten, kan kun noen refreng av og til. Men jeg synger med, og til mannens store fortvilelse, høyt og utydelig.

Jeg er en lytter, men kan dra til med noen falske strofer på konsert når bandet inviterer til det.