Er du en lytter eller en nynner/med-sanger?

Synger definitivt med!

Medsynging er greit, det er nynnere og plystrere jeg har noe imot.

Jeg er en som stort sett lytter. Teksten er viktig, og gjerne også hvordan det synges så jeg liker å få med meg det hele. Synger med når jeg er alene i bilen eller hjemme og det er en sang jeg ikke 'trenger' å lytte til lenger. "Life on Mars" for eksempel, den må lyttes til. "Try" også. "You Spin Me Round" og andre klassikere fra åttitallet er ikke noe som må lyttes til. Der kan jeg synge med.

Begge deler, noen ganger lytter jeg bare, andre ganger synger jeg med.

Jeg er en synger/nynner. Er generelt sett lite opptatt av teksten i en sang derimot - for meg er musikken 90%.

Helt klart en medsanger. Min største musikkglede er å kunne synge med. Sang i kor tidliger og skulle gjerne gjort det igjen, men verken tiden eller selvtilliten strekker til. Synger rent, men det betyr ikke at det er pent.

På tredemølla mimer jeg, og jeg får noen rare blikk om det kommer noen gående min vei som jeg ikke oppdager og dermed ikke får sluttet mimingen i tide.

En medsanger.
Meg og Dido i bilen hjem fra jobb. Dere skulle bare hørt!

Medsanger.

Jeg oppdaget rekkevidden av lyden ved bilsynging tidligere i høst, da jeg stoppet på rødt lys mens jeg gaulet med på "Somebody that I used to know", og kikket bakover i speilet, og møtte et stort knegg fra den ukjente sjåføren bak meg, som hadde vinduet sitt åpent. Noterte meg å huske å bare synge i fart, helst over 50 kmt.

DM skrev:

Medsanger.

Jeg oppdaget rekkevidden av lyden ved bilsynging tidligere i høst, da jeg stoppet på rødt lys mens jeg gaulet med på "Somebody that I used to know", og kikket bakover i speilet, og møtte et stort knegg fra den ukjente sjåføren bak meg, som hadde vinduet sitt åpent. Noterte meg å huske å bare synge i fart, helst over 50 kmt.

Jeg er også definitivt en medsanger, men legger bånd på meg "blant folk". Men på konsert? Kommer favorittlåta så gauler jeg med av full hals. En skikkelig bra konsert medfører tidvis hes stemme dagen etterpå er jeg redd. 😮

Og jeg har et slags mareritt om å glemme meg å synge med på en eller annen favorittlåt på T-banen på vei til jobb.

Jeg sang med på "The Passenger", passende nok, på t-banen da jeg hørte på Spotify her en dag.

Ellers er jeg en nynner/medsynger når jeg føler for det, og en lytter når jeg føler for det.

Maverick skrev:

Jeg sang med på "The Passenger", passende nok, på t-banen da jeg hørte på Spotify her en dag.

Jeg synger med, men av hensyn til andre mennesker så gjør jeg det kun når jeg er alene...

Jeg synger, hele tiden...med og uten stemme, hefter ikke. (litt asmatisk i kulda).

Musikk man ikke kan synge til blir sjelden lyttet til. Gubben investerte i trådløse headset til meg til jul, mon om han angrer for nå synger jeg uten musikk, i hans ører. I mine lyder det jo uendelig vakkert :-D

Jeg synger, både med og alene.

Om det passer seg i tid og sted, så synger jeg. Jeg kan ikke synge, så jeg synger helst ikke med så mye publikum. Mannen må tåle at jeg synger i hjemmet og i bilen, ungene likeså, men der stopper det egentlig.

Definitivt en medsanger, til det pinlige. 😀

Medsanger. Men jeg kan også være i lyttehumør. Det kommer jo litt an på dagsform og musikk, og jeg velger ofte musikk til min egen "stemning".

Jeg bruker alltid å ha med musikk når jeg er hos tannlegen, og da er det en beroligende faktor at min tannlege tramper takta og synger og nynner med.