Den tradisjonelle julepyntkrangelen

Krangel hadde det neppe blitt, men for meg som mistrives når noe er estetisk grelt, hadde det ikke vært lett å være overbærende og la huset overpyntes på den måten. Jeg er ingen interiørfreak og jeg forlanger ikke perfeksjon, men jeg får vondt i estetikken (og det er ikke å kimse av!) når det blir for mange farger og glitter og bling på én gang. Det høres jo flott ut å være en sånn laid-back person som ikke nedlate seg til å krangle om uvesentligheter, men for min del høres det verken kjipt eller overdrevent anstrengt ut å synes det er et problem å feire en hyggelig høytid i schtøgge omgivelser.

Jeg har altså dessverre ingen gode råd, men jeg kan fortelle deg at jeg ikke synes du er dum og teit og sånn som føler det slik!

veobra skrev:

Jeg hadde blitt trist hvis jeg ikke kunne pyntet med de Picassoinspirerte nissene fra barnehagen. Vi har som Myria pynt med minner og kunne ikke hatt et fargekoordinert tre.

Jeg pynter også med alt selvlaget fra barna - jeg oppfattet ikke at det var issuet her?

Jeg ser for meg flere løsninger:

1. Dere bestemmer "tema" annethvert år.

2. Dere kompromisser og finner en middelvei hvor både delikate georg jensen-engler og glorete nisser får plass, i moderate mengder

3. Dere har to juletrær, ett med delikat pynt kun til visuell nytelse, og ett med barnepynt til å ha gavene under

4. Dere samler ulike typer pynt i "tablåer" rundt om i stua

Lykke til!

Jeg har også en sånn slags idé om smakfullt pyntet tre, spesielt når jeg står i en butikk og finner en ny juletrepynt. Men når vi nå står der og pynter treet, er det point of no return helt plutselig, og ALT hives på treet. Vi pleier å bli fornøyd, da.

Jeg er også estetiker, men har valgt å svelge vondtene jeg får - det er jo ikke sånn at jeg skal bestemme hvordan alt skal se ut her i huset, selv om jeg vet best, liksom.

Vi har glorete, blinkende tivolilys i hagen. Mannen elsker dem, sikkert mest fordi jeg synes de er så grusomt stygge, men de kommer opp hvert år, uansett. Jeg tenker at kompromiss er viktig når det gjelder ting som handler om tradisjoner. Og så synes jeg selvsagt at hvis man har sterke meninger om hvordan noe skal være, så må man også ta del i utførelse og opprydning og nedpakking.

Eller dere tar en prat om hva denne julepynten egentlig symboliserer for dere. Er det slik at han med sin julepyntbonanza ønsker å gjenskape julefølelsen han fikk som barn, og opplever at du ikke ser hvor viktig dette er for han, at du ikke "ser" han og den stemningen han ønsker at dere skal ha i familien, og han vil at barna skal huske? Mens du kanskje ønsker å ha et stilfullt og vakkert hjem som du kan trives i og være stolt av? Eller kanskje synes han at du bestemmer mye av andre ting og at han ønsker å få bestemme i allefall denne ene tingen? Eller kanskje er det helt andre ting som skjuler seg bak denne i utgangspunktet litt bagatellmessige og meningsløse konflikten?

Det er lett for andre å si at dette er en idiotisk ting å krangle om, men det er jo egentlig ikke julepynten i seg selv de krangler om, tror jeg.

pøbelsara skrev:

Jeg er også estetiker, men har valgt å svelge vondtene jeg får - det er jo ikke sånn at jeg skal bestemme hvordan alt skal se ut her i huset, selv om jeg vet best, liksom.
.

Jeg bestemmer heller ikke alt, men vi sparer alle hverandre for farger/pynt/interiør noen i familien synes er direkte stygt.

Zoë skrev:

Jeg bestemmer heller ikke alt, men vi sparer alle hverandre for farger/pynt/interiør noen i familien synes er direkte stygt.

Der er ikke vi, dessverre. :serutpåblinkelysihagen: Ergo må jeg svelge en sirkuskamel i året.

Input skrev:

Selvfølgelig kan det det. Og da mener jeg oppriktig at om man krangler om julepynt, må man seriøst ta seg sammen.

Vi har tatt oss ganske sammen, i hvertfall med tanke på tidligere år.

Men, at det blir litt murring og noen dumme kommentarer slengt til hverandre er nok en realitet.

Jeg har inntatt "what ever" holdningen, så vi skal til byen etterpå og kjøpe enda mer julepynt i alle slags farger.....


Jaja, jula forsvinner ut av huset 1.januar, så jeg overlever nok.

Så at noen skrev at en løsning kanskje var å skille seg, jeg fant heller ut at jeg ga bort mannen til ei som trengte pyntehjelp.

Voila, fiksa!

Vi har to juletre. Et der barna går bananas, ett der jeg sjefer.
Jul er uansett more is more is more i Hundremeterskogen.

Jeg har kastet inn håndkleet. Det er bare jeg som vil ha fine hvite lys f.eks. - mann og barn liker fargebonanza. Så da blir det det, både ute og inne. Jeg har satt ned foten mot blinking ute, da. Der går grensen. Inne kan de blinke så mye de vil, men man har da naboer.

Jeg ville helst hatt det annerledes, men siden det er jeg som bestemmer resten av året ( ) kan de få styre på i jula. Ungene syns det er stas, og det er jo det viktigste.

Neket skrev:

Jeg har kastet inn håndkleet. Det er bare jeg som vil ha fine hvite lys f.eks. - mann og barn liker fargebonanza. Så da blir det det, både ute og inne. Jeg har satt ned foten mot blinking ute, da. Der går grensen. Inne kan de blinke så mye de vil, men man har da naboer.

Jeg skulle ønske flere tenkte som deg. Jeg syns det er utrolig slitsomt med all blinkingen som eieren ikke selv ser (fordi den henger på ytterveggen deres), men som lyser opp resten av gata som et diskotek eller lyser så sterkt at den lyser opp naboenes stuer og soverom. Akkurat det jeg ønsker meg til jul: 24 timer om dagen med diskolys i stua. (Heldigvis har våre nærmeste naboer bare dannet utebelysning, men jeg er jammen glad for at jeg ikke har soverom rett mot det diskoteket som er rett oppi gata her.)

Jeg jobber fortsatt med kamelen om at barna skal pynte treet. Selv er jeg vokst opp med julemagien, å komme til magisk julepyntet tre og hus julaften morgen. Barna derimot vil helst pynte treet selv, med alt hva det innebærer av dill og dall. I fjor snikpyntet jeg treet mens barna var ute. Det ble ikke godt mottatt, og et fargekoordinert tre er virkelig ikke verdt den stemningen.

Så ja, jeg skjønner både dem som kan synes dette er vanskelig, og de som har valgt julefred framfor julestil. Det første er tross alt det viktigste.

Her i huset er vi alle enige om at juletreet skal være personling og ikke stilig. Vi samler på rare kuler og gutta får en i kalendergave hvert år. - Det er ymse. I år kommer det en dinosaur på treet og noe annet. Det skal jo være litt som å være på skattejakt for andre å se på treet, tenker jeg!.

Som barn ønsket jeg meg farget lys på juletreet - gutta ønsker det samme, så i år har jeg kjøpt en farget lenke - men jeg vet ikke om den får komme på treet eller ikke. (det blir en farget og en hvit i såfall)

Vi prøver å få magien til å være alle pakkene som kommer under treet etter at gutta har lagt seg på lille julaften.

pøbelsara skrev:

Jeg er også estetiker, men har valgt å svelge vondtene jeg får - det er jo ikke sånn at jeg skal bestemme hvordan alt skal se ut her i huset, selv om jeg vet best, liksom.

Vi har glorete, blinkende tivolilys i hagen. Mannen elsker dem, sikkert mest fordi jeg synes de er så grusomt stygge, men de kommer opp hvert år, uansett. Jeg tenker at kompromiss er viktig når det gjelder ting som handler om tradisjoner. Og så synes jeg selvsagt at hvis man har sterke meninger om hvordan noe skal være, så må man også ta del i utførelse og opprydning og nedpakking.

Dette. Ingen blinkelys hos oss, men mye annet som jeg kunne vært foruten. Jeg er dessuten minimalist når det gjelder innredning, mannen not so much, og i og med at jeg stort sett får viljen min ellers, kjenner jeg på at det er greit å gi litt i forbindelse med jul. Og påske. Men vil han ha julegardiner, må han kjøpe, henge opp og ta ned selv. Så det har vi heldigvis ikke!

Når vi snakker om kameler..

Og ja, det blinker.

Jeg er vant med at mamma pyntet treet, og vi sto opp på julaften til ferdigpyntet hus.
Men sånn ble det ikke her. Ungene pynter treet. Nå har jeg kjøpt inn det meste av pynten over år, så mye 'henger sammen' der. Men likevel er det innslag av andre ting også, og det må bare være greit. Det kommer år senere der vi kan/må pynte alene. Mannen mener ikke så mye om sånt, men når han først mener noe så er det noe som betyr noe.

Kjenner at jeg er litt glad for at mannen ikke har noen sterke preferanser når det kommer til pynting. Vi er nok litt minimalistiske akkurat der begge to.
Ingen av oss ønsker for mye stæsj her og der.

Vi pynter selvfølgelig med ungenes kreasjoner. Og senest denne uken hadde vi juleverksted hvor enda mer ble produsert. Men ikke juletrepynt!
Juletreet er fargekoordinert ja. Og jeg er sjeleglad for at ungene aldri har kommet hjem med hjemmelaget juletrepynt. For da måtte det jo på mitt fargekoordinerte tre.

Hadde vi hatt masse arvet pynt, hadde sikkert saken vært en annen altså. Men da vi flyttet sammen måtte alt kjøpes nytt. Ingen av oss hadde noe fra før. Så da ble det fargekoordinert da. :enkle sjeler:
og ellers, mest mulig engler og minst mulig grelle nisser.

Neket skrev:

Jeg ville helst hatt det annerledes, men siden det er jeg som bestemmer resten av året ( ) kan de få styre på i jula. Ungene syns det er stas, og det er jo det viktigste.

Akkurat dette mener mannen også at jeg skal gjøre, han bryr seg ikke om interiør ellers i året.

Jeg er nok bare ei vanskelig surmegge..

Vi pynter også med pynt som barna har lagd, på treet også.

Skulle lagt inn bilde av juletreet vårt, ferdig pyntet.