Hva er din mentale alder?

Charlie skrev:

Antar det er helt normalt å synes at man selv holder seg bedre enn jevnaldrende, så er like lite plaget av selvinnsikt i så måte.

Jeg sammenligner ikke meg selv med noen som helst når det gjelder "mental alder". Men klart jeg ikke føler meg som 32 hele tiden, jeg føler meg rimelig ofte som min egentlig alder også. Men langt inne i meg så er jeg like leken som når jeg var 32, men selvsagt klokere.

Utvilsomt over 65. Jeg har vært pensjonist i hodet fra barnsben av. Fysisk er jeg nok yngre enn mine 50 år. (Tenker da ikke på utseende, men plager og funksjonsnivå.)

Jeg tas ofte for å være yngre enn jeg er. Jeg er 48, og kjenner meg egentlig godt igjen i alderen min. Men jeg ser jo at det er folk på jobb som jeg er jevngammel med og som jeg føler er fryktelig satt.

Så jeg går for 42. Siden det uansett er svaret på alt. 😀

Charlie skrev:

Føler meg som den alderen jeg er, egentlig. Og er fornøyd med det.

Antar det er helt normalt å synes at man selv holder seg bedre enn jevnaldrende, så er like lite plaget av selvinnsikt i så måte.

Fysisk er jeg på den dårlige siden av jevnaldrende og mentalt blir jeg raskere sliten enn de fleste på min alder. Jeg er klar over det

Tja, jeg er ihvertfall friskere, altså har bedre helse enn mange på min alder.
Synes de fleste har ett eller annet å slite med.

Jeg er 54. Fyller 55 i oktober. Jeg strevde fælt med å bli 40. Snakket det vekk til jeg ble 46. så har bestemt meg for å ikke unnskylde alderen. Jeg er det jeg er.

Har litt å slite med indre demoner fra oppveksten så er heller veldig stolt av å ha klart meg greit privat og å alltid ha vært i full jobb. Selv om jeg kjenner på at ting kommer mer tilbake etter jo eldre jeg blir. 🙁

Jeg synes det er vanskelig å skille fysiske plager fra mental alder, for meg henger det sammen. Den reduserte helsa gjør at jeg føler meg veldig mye eldre, nettopp fordi det begrenser meg. Jeg føler meg ikke som en tjueåring når jeg sliter med å gå i trapper, liksom. Jeg får jo også flere gamlis-hobbyer av å være fysisk redusert.

Kiropraktoren min sa at kroppen min var som en skrøpelig 75-åring da jeg var 34
Men mentalt føler jeg meg i underkant av 40. Definitivt ikke begynnelsen av 30-åra, men jeg føler meg ikke mentalt hjemme i min 50-årige alder.

Rundt 100 vil jeg tro. Jeg har tross alt en bil- og begravelseskonto. Whatever comes first.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg og dattera mi på 27 stadig blir tatt for å være søsken. Dattera? Not so much 😀

Input skrev:

Mens jeg ikke klarer å skjønne hvordan man kan føle seg som noen alder i det hele tatt. Alder er jo ingen følelse.

Presist!

Jeg har dødsmye ansvar. Barn, alene om huslån, krevende jobb. Det vet jeg jo om, hvert sekund av dagen. Så gammel føler jeg meg. Ellers er interessene de samme som de har vært store deler av livet. Jålerier, populærkultur, trening (nuvel), venner, gutter ... Så om det føles som 32, 46 eller 58 vet jeg ikke.

Snippa skrev:

Jeg er veldig fornøyd med at jeg og dattera mi på 27 stadig blir tatt for å være søsken. Dattera? Not so much 😀

Haha, min eldste sønn (28) og jeg har også blitt tatt for å være søsken et par ganger - og to ganger den siste måneden har folk trodd vi har vært på date - én gang vi var på kino og én gang vi var ute og spiste. Jeg syntes det var skikkelig pinlig, han bare lo og sendte snap til alle kompisene

Jeg aner ikke faktisk. Er visst enig med Input.

Jeg er den eneste som føler meg som 65 pluss. Kom igjen, vi er da flere mentale pensjonister her inne!

Jeg føler meg også som om jeg er rundt 40. Altså rundt 9 år yngre enn jeg er. Jeg føler meg på ingen måte som snart 50.

Føler meg yngre enn jeg er ca. 10 år yngre. Flere ytre omstendighet som gjør at jeg har "mistet" noe tid. Samme følelse som i ferier, hva er klokken? Hvilken uke er det? Hvilken dag er det?

Jeg tenker at den som sa (input?) at aldersfølelsen henger sammen med livssituasjon har er poeng. For meg er det denne type ting som påvirker meg

Bluen skrev:

Jeg er den eneste som føler meg som 65 pluss. Kom igjen, vi er da flere mentale pensjonister her inne!

You and me, Blue. Jeg er minst 70.

nolo skrev:

You and me, Blue. Jeg er minst 70.

Du och jag!

Jeg tror jeg føler meg omtrent like gammel som jeg er, pluss minus noen år etter dagsformen, kanskje. Jeg blir 49, og merker at jeg har blitt stødigere i meg selv på en måte jeg liker godt, de siste årene. Har ikke noe behov for å tenke at jeg er så ung, jeg kan fint gjøre "unge" ting likevel.

Jeg har problemer med å føle alder. Jeg gjør liksom det samme som jeg alltid har gjort. Har litt mer livserfaring da, men fremdeles elsker jeg konserter, nye tatoveringer, kjøre snowboard, sykle fort, gå med håret løst () osv.

Jeg sykler fortere enn mange på min alder, men ellers går det i Wordfeud, puslespill og langsomme joggeturer langs den samme ruta år etter år. Det er null risikotagen, null eventyrlyst, intet ønske om å prøve noe nytt. Jeg beveger meg i små sirkler og har alltid gjort det. Når noe først trekker ned i alder, er det bare negative ting som dårlig taper-egenskaper og et hissig temperament. Ellers er det i hovedsak et ønske om å unngå støy og få være i fred. Sånn ca. 76 der, altså.