Åtteåring må betale overgripers sakskostnader

5 måneder bare? Det er helt latterlig.

Jeg orker ikke bruke dånesmileyen. Jeg er for kvalm.

Altså - her er det bevist at mannen har begått overgrep mot en liten jente - hvordan kan han da ikke være pliktig å gi henne oppreisning?

Og det er rom for skjønn for fordeling av saksomkostninger. Det er urimelig at jenta skal dekke omkostningene her mener jeg, fordi det absolutt ikke var urimelig å anke avgjørelsen om erstatningen all den tid mannen er dømt.

Alt dette med forbehold om at jeg jo ikke har lest saksdokumentene og at det der kan hende det står ting som gjør at det kommer frem at dette er riktig.

Ellers er jeg enig i bina sitt poeng om at det er dumt om man kan dra noen inn for retten så mye man gidder og tvinge dem til å dra egne saksomkostninger enda de vinner. Men det er da tross alt ikke så uvanlig at dette skjer likevel - i så og si alle barnefordelingssaker ender partene opp med å dekke egne saksomkostninger uansett hvor på bærtur søksmålet var og uansett hvor grundig man vinner. Det er meget få unntak hvor en av partene pålegges alle omkostningene der.

Niobe skrev:

Jeg blir litt redd når noen hevder at livet til jenta er ødelagt. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep, og livet mitt har kanskje ikke vært lett, men jeg håper ikke folk synes det er ødelagt. Det var ikke en gang ødelagt da overgrepene skjedde, det bare føltes slik. Jeg er glad jeg fant folk som mente det annerledes.

Jeg er utsatt for det selv, og mitt liv er heller ikke "ødelagt" men at jeg har fått varige mén er helt sikkert, og NOE er ødelagt, uten at jeg skal gå innpå alt her. Men klart, folk opplever sånt forskjellig. Jeg tror sjelden man kommer fra sånt uten varige mén av en eller annen sort, kanskje avhengig av hvor grove overgrepene er og over hvor lang tid de skjer.

smilefjes skrev:

Og det er rom for skjønn for fordeling av saksomkostninger. Det er urimelig at jenta skal dekke omkostningene her mener jeg, fordi det absolutt ikke var urimelig å anke avgjørelsen om erstatningen all den tid mannen er dømt.

Nettopp!

Niobe og Iset - jeg tror ikke man mener ødelagt som i betydningen at det bare er revematen igjen. Jeg tror man mener ødelagt sånn som i at hun er endret for alltid. Og det stemmer jo. Men man kan få et godt liv og reise seg fint likevel. Bare med det at man har med et preg etter overgrep i bagasjen sin resten av livet også.

Det er klart man må bruke skjønn.
Mannen var dømt for seksuelle overgrep mot jenta, og dermed skulle ikke hun bli pålagt hans saksomkostninger i en egen sak ang oppreising.
Hvorfor han ikke ble dødmt til å betale oppreisning i den første rettsaken er jo også ganske urimelig synes jeg.

Selv om det rent juridisk er slik i dette landet at man kan risikere å måtte betale motpartens saksomkostninger hvis man ikke blir tilkjent erstatning i en sak, synes jeg det blir veldig, veldig feil i saker som dette. Her er det snakk om barn som blir utsatt for overgrep av voksne. Det er snakk om noen som allerede er svake, som allerede bare så vidt orker å gå gjennom en rettssak. Og som allerede nesten ikke orker det på tross av at de kan bli tilkjent erstatning. Jeg synes man i slike tilfeller burde få prøve evt rett til erstatning uten å måtte tenke på at man kan bli påført økonomisk tap i form av saksomkostnader istedenfor. Virkelig.

smilefjes skrev:

Altså - her er det bevist at mannen har begått overgrep mot en liten jente - hvordan kan han da ikke være pliktig å gi henne oppreisning?

Jeg er ikke enig. Jeg er ikke fan av at økonomiske erstatninger blir brukt i straffesaker uansett. Jeg skjønner godt at man krever økonomisk kompensasjon hvis man har kjøpt et ubrukelig hus, og må ut med en masse penger for å leie mens det ordnes opp. Men det å prissette traumer/skader etc er umulig og jeg liker ikke tendensen til å blande inn penger i slike saker-

Mams skrev:

Hvorfor han ikke ble dødmt til å betale oppreisning i den første rettsaken er jo også ganske urimelig synes jeg.

Jeg er helt for strengere straffer for seksuelle overgrep, men jeg er ikke for økonomisk kompensasjon. Det hadde vært fint om dere som mener at det å betale er en selvfølge fortalte hvorfor dere mener det.

him - er du motstander av erstatning generelt eller både generelt og i denne saken?

Jeg personlig er ikke opptatt av at det er viktig med oppreisning, men jeg anser at dette med å betale for seg om man har begått en urett overfor noen er en av de viktigste prinsippene som har gjort dette landet fra et barbari med blodhevn og over til en noe mer fremtidsrettet rettsstat. Er man gjort urett skal man kunne forvente oppreisning fra gjerningsmannen - slik har det vært siden man avviklet ting under vkingtiden, og med bakgrunn i denne skikken så mener jeg at det burde være nok at man er dømt til straff for en gandling for å kunne si at man også skylder oppreisning.

Fra gammelt av måtte man betale oppreisning også i straffesaker, som drap, voldtekt osv som ikke direkte påførte økonomiske tap.

Om hele ordningen med erstatning til voldsofre skal avvikles nå eller ikke føler jeg at jeg må ha en annen tråd for å kunne diskutere. For meg personlig er økonomisk oppreisning helt uinteressant, men jeg anser at det kan være viktig for andre likevel, og at det da også bør brukes når vi har et system som praktiserer dette.

smilefjes skrev:

him - er du motstander av erstatning generelt eller både generelt og i denne saken?

Generelt sett. Jeg liker ikke at straffesaker kommer opp i den sivile domstolen i etterkant. (og det er slik jeg har forstått denne saken.) Jeg har forståelse for at når de ikke greier å bevise strafferettslig skyld, så gir de offret sivilrettslig erstattning som et "plaster på såret". Se feks denne saken.

smilefjes skrev:

Jeg personlig er ikke opptatt av at det er viktig med oppreisning, men jeg anser at dette med å betale for seg om man har begått en urett overfor noen er en av de viktigste prinsippene som har gjort dette landet fra et barbari med blodhevn og over til en noe mer fremtidsrettet rettsstat.

Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal ha en rettsstat, men i straffesaker er jeg sterk motstander av økonomisk straff. I sivile saker, ja, men ikke etter at folk er blitt funnet skyldig.

him - her er det motsatt. Mannen er bevist skyldig og skal i fengsel for forbrytelsen sin. Men av en eller annen grunn nekter man offeret oppreisning.

I de tilfeller, som Tengs saken, hvor en er frikjent i straffesaken og deretter dømmes i en sivil sak så ser jeg poenget ditt. Her har vel også menneskerettighetsdomstolen uttalt noe om at dette ikke går an.

Det med økonomisk straff er feil. Prinsippet er at offeret skal anerkjennes som en som er utsatt for noe feil og dermed har krav på erstatning for dette. Det er ikke å anse som økonomisk straff i likhet med en bot - dette er en oppreisning til offeret.

Him har et godt poeng. Vi har en tradisjon i Norge for å i svært liten grad gi økonomisk oppreisning for annet enn direkte økonomiske tap (arbeidsuførhet, for eksempel, eller ødelagte klær under en voldtekt). I stedet har vi voldsoffererstatning.

Poenget er at vi (tror det er en arv fra det mer germanske juridiske systemet, i motsetning til det anglo-juridiske) lar en straffesak være en sak mellom SAMFUNN og forbryter. IKKE offer og forbryter. Det er et helt sentralt juridisk prinsipp i Norge.

For øvrig så syns jeg at man ikke skulle idømt saksøker saksomkostninger her. Det ER rom for skjønn, og det bruker man blant annet når man mener at "det skal være risikofritt å anke denne typen saker", og det syns jeg det skal være i denne saken.

smilefjes skrev:

him - her er det motsatt. Mannen er bevist skyldig og skal i fengsel for forbrytelsen sin. Men av en eller annen grunn nekter man offeret oppreisning.

Grunnen til at offret ikke får oppreisning/erstatning er at saken om erstatning/oppreisning er blitt avgjort at sivilretten og ikke strafferetten. Hvis disse to delene skal opptre uavhengig av hverandre spiller det ingen rolle om mannen er dømt i strafferetten. Og jeg antar at du vil at de skal opptre uavhengig av hverandre? (For hvis ikke er det ikke noe poeng å ha to domstoler, tenker jeg.)

smilefjes skrev:

I de tilfeller, som Tengs saken, hvor en er frikjent i straffesaken og deretter dømmes i en sivil sak så ser jeg poenget ditt. Her har vel også menneskerettighetsdomstolen uttalt noe om at dette ikke går an.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg brukte bare Teng saken for å eksemplifisere at det har skjedd tidligere at sivilretten og strafferetten kommer til forskjellige konklusjoner. Og det hadde vært rart om de ikke gjorde det i og med at bevisbyrden er anderledes.

I den saken jeg linken til ble mannen dømt sivilrettslig til å betale erstatning, men strafferettslig ble tiltalepunktene frafalt.

Om man tar utgangspunk i denne saken med 8 åringen mener jeg hun bør få en økonomisk erstatning til å dekke f.eks at foreldre event må være med til spykolog og annet som fører til tapt arbeidsinntekt for foreldrene.
Jeg er motstander av erstatninger i millionklassen for å brenne seg på kaffe (for å sette det på spissen)

Niobe skrev:

Jeg blir litt redd når noen hevder at livet til jenta er ødelagt. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep, og livet mitt har kanskje ikke vært lett, men jeg håper ikke folk synes det er ødelagt. Det var ikke en gang ødelagt da overgrepene skjedde, det bare føltes slik. Jeg er glad jeg fant folk som mente det annerledes.

Veldig, veldig enig.

Mams skrev:

Om man tar utgangspunk i denne saken med 8 åringen mener jeg hun bør få en økonomisk erstatning til å dekke f.eks at foreldre event må være med til spykolog og annet som fører til tapt arbeidsinntekt for foreldrene.

Ja, jeg tenker også automatisk på dette i slike saker. Ikke har jeg all verdens tro på at man får god nok oppfølging i det offentlige helsevesenet heller, og kan se god nytte av slike midler til privat psykolog. Behov for psykologhjelp oppstår ikke nødvendigvis rett i etterkant - det kan komme i perioder mye senere, og da er det poengløst å stille seg i kø i et år for å (kanskje) komme inn til BUP eller lignende.

Ser man det. Bare det kom litt pes i avisen så var det mulig å anvende fornuft likevel.

smilefjes skrev:

Ser man det. Bare det kom litt pes i avisen så var det mulig å anvende fornuft likevel.

Litt pes i avisen og anke til høyesterett på initiativ av en toppadvokat og en stiftelse mot barnemisbruk. Flott at de tok opp saken og går for voldsoffererstatning nå !