Diskusjonstråd om Hundehode

Skapte ikke så mye diskusjon denne..

Jeg ble ferdig med boken i går.

Alt i alt likte jeg boken godt. Den satte igang en del følelser i meg mens jeg leste den. Jeg vet ikke om den vil gi meg noe i det lange løp, men kanskje.

Jeg sitter og irriterer meg noe grenseløst. Det er et eller annet utrolig kjent med Anne Kathrine og foreldrene som ikke vil innse at hun er tilbakestående. Klarer bare ikke å finne fram til den romanen jeg har sett noe lignende.

Det ble jo ikke den helt store diskusjonen her, men jeg er glad jeg fikk lest en bok igjen. Det er lenge siden jeg har satt av tid til det. Min svigermor lånte boka, og vi har diskutert den litt her hjemme, så jeg fikk mye ut av dette 🙂

Gleder meg til flere gode lesetips!

For å avslutte min Hundehode-opplevelse: Jeg likte boka. Jeg likte å kunne diskutere noe jeg hadde lest med andre. I dette tilfelllet ble det med noen her hjemme, men jeg regner med (etter å ha lest litt av Middlesex) at det blir mye å snakke om etter neste bok 🙂

Kan ingen hjelpe meg med å finne en familie fra Bergen som har to barn, den ene tilbakestående og med en far som nekter for det?

Jeg er forresten ikke helt ferdig med boka.

Jeg leste ferdig boken i kveld. 🙂 Jeg syntes den var veldig godt skrevet, og eksepsjonelt godt konstruert. Forfatteren holdt imponerende godt i alle trådene og visste hva han gjorde med all "klippingen" frem og tilbake i tid. Det er en sånn bok som "begynner på alle tidspunkter i historien på én gang" (som mannen min sa om Slaughterhouse 5 en gang i tiden), og jeg synes frampeik og tilbakeblikk ble brukt veldig effektivt, at han greide å strø nok hint om hva som hadde skjedd eller skulle skje, uten å røpe for mye før han faktisk kom dit i handlingen. Og jeg mistet heller aldri oversikten over hvor og når vi var eller hvem personene var i forhold til hverandre. Det er ganske sjelden en såpass lang roman ikke gir meg følelsen av at den burde vært strammet inn litt her og der.

Men jeg savnet en hovedperson. Jeg syntes Asger ble veldig usynlig i sin egen historie, han havnet i skyggen av alle de store personene rundt seg, kanskje særlig den monstrøse farfaren. Og da han (Asger) omsider dukket opp i historien henimot slutten, syntes jeg ikke han engasjerte så veldig. Ikke så mye som alle de andre som fikk lov til å være hovedperson i sine egne historier.

Jeg syntes ellers jeg hørte ekkoer fra både Blikktrommen og latinamerikansk magisk realisme, dessuten fra bl.a. Hotel New Hampshire og filmen Royal Tenenbaums.

Skilpadda skrev:

Men jeg savnet en hovedperson. Jeg syntes Asger ble veldig usynlig i sin egen historie, han havnet i skyggen av alle de store personene rundt seg, kanskje særlig den monstrøse farfaren. Og da han (Asger) omsider dukket opp i historien henimot slutten, syntes jeg ikke han engasjerte så veldig. Ikke så mye som alle de andre som fikk lov til å være hovedperson i sine egne historier.

Veldig enig i dette. Jeg brydde meg sannelig ikke særlig mye om maleriene hans på slutten. Men kanskje det var Flappøre-Niels som var hovedpersonen?