Ari, deprimert alkoholiker eller mann med evnen til å lage snakk?

Jeg tenker at dette er en mann som har et enormt oppmerksomhetsbehov og som desperat prøver å finne måter å havne i media på ettersom bøkene hans ikke gir han nok oppmerksomhet, ei heller det å være prinsessegemal.

Elinblu:

Min lesbiske venninne sier at Ari har en helt enorm (på grensa til filskiftende) utstråling.

Jeg liker Ari. Dessuten er han fryktelig pen. :shallow:

Veronal skrev:

Dette er så far out at jeg ikke klarer å lese det som annet enn en form for performance art eller hva man kan kalle det.

Jeg er en av de som liker Ari, da. Jeg har vært små-fan siden han dukket opp på Karl Johan i Team Antonsen. Og påfuglsuppeterrinen er fantastisk. Men dette var besynderlige greier. Hva slags magasin er det? Jeg fikk litt Natt & Dag-vibber.

Smule enig. Men han er til tider far out. Jeg synes av en eller annen grunn synd på Martha. Og det irriterer meg. Hvorfor skal jeg synes synd på henne ? Det var det som irriterte meg mest med den artikkelen, at det tilsynelatende var synd på henne.

Deprimert alkoholiker som drikker på dagtid? Har han ikke unger?

DM skrev:

Deprimert alkoholiker som drikker på dagtid? Har han ikke unger?

De har englevakt

Primrose skrev:

De har englevakt

Sannheten er at jeg ikke hører hjemme sted. Jeg kunne ønske det var koketteri, men det er sant.

- Elsker du virkelig mennesker? Alle? Se og Hør-redaktør Harald Haave også?
- Det er ikke sant at jeg elsker mennesker.
- Det er du som har uttalt det, ikke meg.
Det var i så fall ikke sant. Jeg er som kjent latterlig flink til å snakke med folk, kommer i prat med hvem som helst og får så godt som alle til å åpne seg opp og fortelle hva det skal være. Jeg er god til å lytte og tror at jeg også er god til å gi råd, analysere og virke oppmuntrende på folk. Problemet er at jeg aldri virkelig åpner opp selv, til tross for at jeg later som også her. Jeg elsker aller minst meg sjøl, det er kanskje en av grunnene til at jeg virkelig aldri klarer å bli kvitt jaget og rastløsheten.

- Er du lykkelig?
- Nei. Kona og jentene mine er de fineste i verden, men som ektemann er jeg vanskelig å ha med å gjøre. Dessverre. Jeg er forferdelig dårlig på praktiske ting og det irriterer vettet av alle. Også meg selv.

Er du ensom?
- Ja. Mer og mer, ser det ut til. Ukjente folk blir nervøse når de møter meg, tror de vet alt om personen Ari Behn og det gjør det vanskelig for begge parter å møtes. Men igjen, jeg liker å være ensom. Det gir meg en stor grad av uforpliktende frihet.

Fantastisk! Hvordan tror du at du blir oppfattet?
- Overlegen og proppfull av selvtillit. Det er hver gang like forunderlig.
- Hvorfor er det forunderlig?
- Jeg opplever meg ikke som overlegen eller proppfull av selvtillit. Jeg forsøker kun å være oppriktig, men det oppleves kanskje som blærete og ufyselig.

Når jeg tror slike ting er ekte faller jeg pladask. Jeg føler på ett eller annet vis at jeg skjønner og forstår ham eller noe.

DM skrev:

Deprimert alkoholiker som drikker på dagtid? Har han ikke unger?

Det finnes mange deprimerte alkoholikere med barn. Synd, men slik er det.
Og man får håpe han er i stand til å ta seg av barna sine likevel. Jeg regner med det raskt blir sendt bekymringsmeldinger om han vanskjøter barna.

Kirsebær, når du fremstiller ham som det der så er det lett å la seg overvinne kjenner jeg. Det er bra jeg husker både hvordan gliset ser ut og hvordan stemmen lyder.

Jeg er med Bæret her (også), altså.

Hvis man virkelig mener de tingene der, Kirsebær, på 100% ekte, så rimer det ikke med å la seg avbilde slik han gjør. Han prøver så febrilsk å være så annerledes og mystisk at det bare ikke blir noe orginalt igjen, synes jeg.

Sivert Høiem, derimot. Han er mystisk og autentisk - i min bok.

Kirsebær skrev:

Det finnes mange deprimerte alkoholikere med barn. Synd, men slik er det.
Og man får håpe han er i stand til å ta seg av barna sine likevel. Jeg regner med det raskt blir sendt bekymringsmeldinger om han vanskjøter barna.

Jeg vet det, men de kringkaster det ikke i media, det var litt poenget mitt. Det er vel mest vanlig å ville skjule det dersom man har et skikkelig alkoholproblem. Jeg misstenker at dette kommer i kategorien kontrollerbart, der han stort sett tar seg selv i nakken og ikke gjør det selv om lysten er der, at det er den indre trangen han snakker om, og ikke et reelt alkoholproblem som går ut over familien.

Elinblu skrev:

Det går da ikke an å ta denne fyren høytidelig. Hovedoppslag?!

Jeg er ikke enig med bæret. Jeg tror han faker. Sånn fra en som er flink å fake til en annen.

alfaCharlie skrev:

Jeg liker Ari. Dessuten er han fryktelig pen. :shallow:

Samme her. :enkel sjel fra landet:

Jeg syns det blir litt fjernt å synse om han har et reelt alkoholproblem eller ikke, bare fordi han snakker om det i media. Jeg er ganske sikker på at Ari Behn er ekte for Ari Behn, og jeg syns ikke dette intervjuet er spesielt rart, eller virker som det er løgn fra ende til annen. Han er steinerbarn, og ikke blant de verste.

Cille skrev:

Hvis man virkelig mener de tingene der, Kirsebær, på 100% ekte, så rimer det ikke med å la seg avbilde slik han gjør. Han prøver så febrilsk å være så annerledes og mystisk at det bare ikke blir noe orginalt igjen, synes jeg.

Jeg har en greie på at jeg syns folk skal være åpne og på grensa til ubehagelig ærlige til en hver tid. Det at folk flest ikke fronter de såre/negative/de annerledese siden i seg selv, betyr ikke at det ikke er ekte når folk gjør det.

DM skrev:

Jeg vet det, men de kringkaster det ikke i media, det var litt poenget mitt. Det er vel mest vanlig å ville skjule det dersom man har et skikkelig alkoholproblem. Jeg misstenker at dette kommer i kategorien kontrollerbart, der han stort sett tar seg selv i nakken og ikke gjør det selv om lysten er der, at det er den indre trangen han snakker om, og ikke et reelt alkoholproblem som går ut over familien.

Det er umulig å vite hvordan han lever livet sitt, men om han går ut og sier han er deprimert og drikker oftere og oftere på dagtid så går jeg ut ifra at det er sant. Og jeg ser ikke at det trenger å være et problem at han er familifar likevel.
Han fronter noe som få andre fronter, og selv om jeg tror han er oppriktig, så er det mulig han ikke er det. Likevel syns jeg det er flott at han går ut som han gjør. Åpner døren for en litt annen verden enn den standardverden de fleste lever i.

Noen er annerledes. Og om det er på den ene eller andre måten så syns jeg det er fint at vi blir innviet i akkurat det.
Og det han sier om at han regner med å dø alene uten å være ensom er en sånn bra greie.

Noen er kronisk nedfor/deprimerte. Det er slik de og livet deres fungerer. En slags iboende tristhet som bare ligger der uansett hva godt som skjer. Om man går ut å forteller om det eller bare holder det for seg selv gjør ikke store forskjellen på hvordan man er, annet enn at de som forteller om det gjør at de andre skjønner at de ikke er alene.

Ari Behn er ikke redd for oppmerksomhet, og oppsøker det i mange sammenhenger, men jeg ser liksom ikke noe galt i det. Jeg er ikke veldig tilhenger av jantelov og andre holdninger som fører mennesker igjennom samme trakten.

Fritt etter husken; mener jeg leste i dag (rekker ikke sjekke nå) at han endte opp med Märtha og tre barn ut i fra en "prosaisk forelskelse i en vidunderlig Askerjente".



Jeg måtte faktisk sjekke ordboka for om "prosaisk" betyr det jeg mente det betyr.

Ellers klarer jeg ikke å engasjere meg særlig. Selv om jeg ble småimponert og sjarmert over at han hjalp meg med krykker en tilfeldig gang på en kafe i Oslo - pre Märtha og superkjendistiden. Og så lurer jeg på om han har diskutert innholdet i dette intervjuet med Askerjenta?