Dukker og homofili

Ja, man må ta det alvorlig. Man står foran et seriøst opplysningsproblem med den mannen.

Orkide skrev:

Jeg synes absolutt at ped.leder skal være tydelig på at dette er lov. Vi lever i en kultur hvor dette anses som naturlig og sunn atferd blant barn og det er ikke noe vi som omsorgspersoner skal gå inn å stoppe.

Signerer. Skal han bo her i landet, må han godta vår kultur, lover og regler.

Orkide skrev:

Hos oss endte det som sagt i retten.

Hva ble resultatet?

Nenne skrev:

Jeg synes dette er vanskelig. På den ene siden har jeg jo bare lyst til å si fillerist denne dustefaren og la ungene leke med det de vil, men på den andre siden så vil jeg jo gjerne vite at barnehager respekterer foreldrenes ønsker for barna så langt det lar seg gjøre. Han ber jo ikke om noe ulovlig denne faren, bare noe idiotisk og det kan jo være et slags overtramp å ikke prøve i det minste på å etterkomme ønskene hans.

Men hva gjør man om barnet selv virkelig liker og leke med dukkevogn i den forstand en toåring leker med dukker (går rundt og triller på vognen) og har en tendens til å kaste seg over alle barna for så å kysse de? Forteller man gutten at dette er fyfy for å imøtekomme faren? Barnets mor har tatt på seg "skylden" for at gutten hennes er så glad i å kysse de andre barna midt på truten. Hun gjør det veldig ofte på sin egen sønn.

Mams skrev:

Dette vil jeg sidestille med at en mamma til ei jente i barnehagen kom og sa at jenta hennes ikke skulle leke med biler for da ville hun bli medlem av kvinnegruppa Ottar....Altså så virklighetsfjernt som det er mulig å komme.

Skrekk og gru

kisha skrev:

Hva ble resultatet?

At mannen fremdeles synes vi begår overtramp ved å tillate det. Men dommeren avfeier det jo bare med at "sånn er det her, og det må vi godta"

m|nken skrev:

Forteller man gutten at dette er fyfy for å imøtekomme faren?

Jeg synes det er et større overtramp å nekte gutten å leke med dukker, enn det er å ikke høre på faren.


Hva for et barn skaper man ved å nekte slike ting da? Si at det fyfy? Det er jo nettopp slike ting som skaper den store avstanden i samfunnet vårt, at noen er så utrolig lite tolerante.

Syns det blir feil å i møtekomme denne faren. Han har jo ikke noe hold i å hevde at sønnen blir homofil ved å leke med dukker. Det kan ikke bevises hverken med koranen eller annen forskning.
Dessuten bor han i ett land der det er normalt for gutter å leke med dukker og jenter med biler, enten han liker det eller ikke. Og det bør han ta til etterretning.

Fara skrev:

Syns det blir feil å i møtekomme denne faren. Han har jo ikke noe hold i å hevde at sønnen blir homofil ved å leke med dukker. Det kan ikke bevises hverken med koranen eller annen forskning.
Dessuten bor han i ett land der det er normalt for gutter å leke med dukker og jenter med biler, enten han liker det eller ikke. Og det bør han ta til etterretning.

Orkide skrev:

Men dommeren avfeier det jo bare med at "sånn er det her, og det må vi godta"

Det er fint.

Benmurphy skrev:

Naturligvis ikke.

Men det er naturligvis synd hvis det fører til at barnet blir tatt ut av barnehagen, for som Sitron er inne på, virker det ikke som om denne faren har et særlig godt utgangspunkt for å forberede barn på hvordan ting faktisk er i den virkelige verden.

Kanskje barnehagen burde prøve å få til et møte mellom faren, pedagogisk leder og X? Der X er en eller annen person eller instans som kan virkelighetsorientere denne faren en smule. Fins det imamer som kan bidra med noe slikt f.eks? Og da tenker jeg ikke på å forsøke å overbevise om at det er greit å være homofil, men kanskje å prøve å få forklart ham at man faktisk ikke blir homo av å leke med dukker eller gi noen en klem.

Ben "Bizzaro World" Murphy

Det synes jeg var et konstruktivt og flott råd.

Mams skrev:

Dette vil jeg sidestille med at en mamma til ei jente i barnehagen kom og sa at jenta hennes ikke skulle leke med biler for da ville hun bli medlem av kvinnegruppa Ottar

Sorry, men nå lo jeg høyt og støyende.

He he - mannen her var heller ikke begeistret da eldstegutten fattet interesse for dukker. Her er det nok litt informasjon til far som må til. (det hjalp her i allefall )
De små barna leker jo ting som de kjenner igjen. Det er helt naturlig at de leker med dukker, gir dem mat og triller dem - det er jo hverdagslige aktiviteter.
Min erfaring fra barnehage er at særlig guttene etterhvert ikke bryr seg om hva som er oppi vogna, det er det å kjøre som blir interessant. (argument for å "berolige" far)

Hvilke alternativer har barnehagen for å imøtekomme fars ønsker?
Hvis bare han ikke skal få holde på med dukkene vil det nok føles urettferdig, og skape mange negative situasjoner for gutten.
Hvis barnehagen rydder vekk alle dukker o.l vil det være helt urimelig overfor de andre barna. (jeg hadde i allefall reagert kraftig på vegne av min egen sønn på snart 2 år som elsker å trille med vogn)

Har dere prøvd å ha en samtale med både mor og far for å komme til enighet? Ha i såfall gjerne med styrer.

Lille Ru skrev:

Jeg synes det er et større overtramp å nekte gutten å leke med dukker, enn det er å ikke høre på faren.


Hva for et barn skaper man ved å nekte slike ting da? Si at det fyfy? Det er jo nettopp slike ting som skaper den store avstanden i samfunnet vårt, at noen er så utrolig lite tolerante.

Jeg er enig i det, men det er allikevel hans barn og det blir også feil hvis barnehageansatte skal ignorere alle beskjeder de får vedr. ungene som de ikke er enige i. Det er viktig at de prøver å få faren til å endre standpunkt, ikke bare ignorere det han sier og avfeie det som dumt. Ben Murphy hadde en veldig konstruktiv tanke synes jeg.

Nenne skrev:

Jeg er enig i det, men det er allikevel hans barn og det blir også feil hvis barnehageansatte skal ignorere alle beskjeder de får vedr. ungene som de ikke er enige i. Det er viktig at de prøver å få faren til å endre standpunkt, ikke bare ignorere det han sier og avfeie det som dumt. Ben Murphy hadde en veldig konstruktiv tanke synes jeg.

Det er jeg helt enig i, og jeg beklager om jeg formulerte meg sånn at det kunne se ut som det motsatte.

Jeg er utrolig glad jeg ikke var tilstede når han kom med dette. Ville hatt store problemer me å unngå å le.

Det er jo leker vi nekter barna å leke me også. F,eks våpenlignede saker. Det er jo generellt godtatt da.

Saken her er vel at om mannen ikke blir hørt så kan det bli enda værre for gutten. Nok et argument for ikke å ha ungen i barnehage. Om gutten nektes å leke med det andre leker med så er det feil i og med at gutten da blir utenfor.

Kunne jeg legge ned veto mot fotball? Jeg er redd Mazungen skal bli fotballspiller.

Lille Ru skrev:

Det er jeg helt enig i, og jeg beklager om jeg formulerte meg sånn at det kunne se ut som det motsatte.

Det var litt tilfeldig hvilket innlegg jeg siterte, så svaret var egentlig ikke bare til deg. 🙂

For meg ble det bare litt viktig å presisere at jeg synes det er viktig at foreldrene tas på alvor selv om de barnehageansatte er uenige. Det har kommet frem eksempler på tåpelige foreldre her, helt klart, og jeg skjønner at det kan være fristende å le det vekk, men det må være viktig å heller ta tak i det. Sånn, nå skal jeg slutte å gnåle.

Maz skrev:

Jeg er utrolig glad jeg ikke var tilstede når han kom med dette. Ville hatt store problemer me å unngå å le.

Det er jo leker vi nekter barna å leke me også. F,eks våpenlignede saker. Det er jo generellt godtatt da.

Saken her er vel at om mannen ikke blir hørt så kan det bli enda værre for gutten. Nok et argument for ikke å ha ungen i barnehage. Om gutten nektes å leke med det andre leker med så er det feil i og med at gutten da blir utenfor.

Kunne jeg legge ned veto mot fotball? Jeg er redd Mazungen skal bli fotballspiller.

Jeg kan ikke påstå at jeg lo da guttens svar forlangte dette. Men jeg ble skikkelig forundret og tenkte vel mer i den retning: stakkars uvitende far.

Barnehager rundt om i landet møter nok mange utfordringer og ønsker fra foreldre. Spørsmålet er vel hvor lang skal barnehagene strekke seg for foreldrenes ønsker?

Jeg sier, som Orkide her - at på den ene siden må man ikke gi etter for farens ønske i denne saken, da det overhodet ikke finnes noen dokumentasjon på at gutter blir homofile av å leke med dukker eller ta på hverandre. Han har heller ikke noen grunnlag for å nekte barnehagen dette ut i fra sin muslimske tro.

Men, som Orkide sier - man plikter faktisk å ta foreldre på alvor og behandle dem med respekt, selv hvor - for deg - hull i hodet meningen deres er.

I dette tilfellet syns jeg ped.leder, gjerne sammen med styrer, bør ta en prat med far - og mor, siden hun tydligvis er like forstokket, og forklare dem barnehagens grunnsyn og verdier.
Slik sier man tydlig i fra at man ikke aksepterer slike holdninger i barnehagen, og at man ikke vil gi etter for slike krav, men man viser også foreldrene respekt ved å gi dem en saklig begrunnelse på hvorfor kravet ikke etterkommes.

Jeg syns forøvrig også det var en god ide å ta kontakt med Islams råd for å få veiledning for hvordan gå fram i denne saken.

Ellers er min - aldeles ikke religiøse mann - overhodet ikke begeistret over å finne vår eldste sønn lykkelig dansende ikledd et glitrende strutteskjørt når han hentes i barnehagen...
Men, han tar det med stoisk ro - og håper ungen heller blir homse framfor å heie på Man U...

Fara skrev:

Dessuten bor han i ett land der det er normalt for gutter å leke med dukker og jenter med biler, enten han liker det eller ikke. Og det bør han ta til etterretning.

Og dessuten bor han i et land der det er normalt for menn å ha omsorg for småbarn, trille barnevogn, mate spedbarn og skifte bleier. (Det er helt rimelig om små gutter er mer opptatt av å leke med dukker i Norge enn de er i mange andre land, og også om de er det mer i dag enn de var i 1977.) Det er til og med primært heterofile "rollemodeller" som gjør det.