Chablis skrev:
Det er det sikkert men med en pode som var umoden da han ble født++ så var ikke amming det som var tingen å styre med, at ei på sykehuset mener at mme ikke er bra for barna irriterer meg. Å for min del er det viktigere at barnet får i seg mat gitt. Om det er mm eller mme spiller ingen rolle. Du får si hva du vil, jeg synes uansett ikke det er rett å la en nyfødt ligge å hyle fordi han ikke får i seg nok mat.
Klart det aller viktigste er å få i ungen mat, men det spiller faktisk en rolle om det er mme eller mm, hvis ikke hadde vi skippet ammingen alle i hop, da, vi ammer jo fordi det er det beste for barnet, vel? Jeg er enig i at mme er et bra alternativ, men det er nå en gang det det faktisk er - et alternativ. Å få ammingen etablert med en gang er veldig viktig, og det øker sjansen for å lykkes betraktlig. Jeg slet med ammingen med nr. 2, og opplevde press den andre veien - de ville ta henne og gi mme så jeg fikk sove. Det var ikke snakk om, ikke fordi mme er farlig eller dårlig, men fordi jeg ville få det til. Det hjalp nok å være andregangsfødende, der jeg satt på stua og byttet bryst natta gjennom. Amming er viktig, og det er på sykehuset man skal komme i gang, lære teknikker og "lære" babyen om gaping og alt dette her. At noen ikke takler hjelpen går jeg ikke med på at er ammepress - hadde barselpleierne gitt beng og overlatt mødrene til seg selv hadde det vært feil, det også. Noen foretrekker å bli pushet litt, andre ikke, og de ansatte på sykehuset kan være pushere, men de kan også være mer tilbakeholden. Husker en pleier jeg måtte virkelig mase på for å få tilstrekkelig hjelp.
At det kan være tungt og vanskelig, og man er hormonell og det gjør vondt - så klart, ingen som nekter for det.