Likte du å gå gravid?

Nei, eg likte det ikkje.

Jeg likte det godt, i grunnen. Jeg hadde ikke de helt store plagene, syntes jeg kledde det og var litt forbløffet over hvor magisk og rørende jeg syntes det var. Uten at jeg ble helt Polyanna-i-første-graviditet (som jeg også husker godt).

Polyanna skrev:

Første: Ja! Jippi! Livet er deilig, jeg er VAKKER og GRAVID og BÆRER FREM ET BARN og SE de vakre sommerfuglene!

Teofelia skrev:

Jo takk, jeg husker deg på Snartmamma i 2002.

Jeg er veldig glad jeg ikke husker deg fra SM.

Jeg liker ikke å gå gravid. Det eneste positive jeg kan huske fra den tiden er at det var fint å kjenne liv og at sexlysten var på topp. Og at jeg ventet på noe fint.

Nope, det var ikke noe for meg. Jeg likte tanken på hva som skulle komme etterpå, men opplevde det ikke som noe positivt underveis. Kvalm, uggen, bekkenløsning, konstante gallestensanfall, følelsen av å være stappa, ikke ligge på magen, opp å tisse, halsbrann.... Lystige greier. Jeg misunner egentlig rosaskygravide, selv om jeg blir litt humrete av de.

Første gang, ja. Selv om det var slitsomt og jeg var lei, så nøt jeg det samtidig. Andre gang var det bare pes.

Nei.

Jeg blir litt småloco som gravid, og synes det er ett forferdelig stort ansvar.
Jeg har også hatt litt komplikasjoner i begge svangerskap som ikke har gjort det noe bedre.

Jeg har likt godt å være gravid, selv med alle små eller store plager. Eneste var de siste 2 månedene av tvillingsvangerskapet. Det var TUNGT. Siste 3 uker var helt pyton. Mageskinnet verka, og jeg måtte sove sittende for å få puste.

Jeg har to fullgåtte svangerskap bak meg, og for å si det enkelt, men alikevel veldig beskrivende, så er vel det de 18 beste månedene av mitt liv.

Ja! Jeg elsket å være gravid, og gleder meg veldig til å (forhåpentlig) få oppleve å være gravid flere ganger. Jeg var stort sett i god form selv om jeg etterhvert lignet Flodes tvillingsøster, og hadde ingen store plager eller komplikasjoner før de siste ukene av svangerskapet.

Jeg stortrivdes som gravid. Det var en ekstra flott periode i mitt liv, litt som Polyanna.

Nei. 7-8 kilo ekstra på magen var ikke behagelig.

Jeg elsket det! På tross av halsbrann og bekkenløsning (men slapp nesten helt unna kvalme). Det er magisk!

Enkelte elementer ved å være gravid elsket jeg. Som magen som vokste, det syntes jeg var kjempegøy. De synlige endringene ved kroppen generelt var spennende, som synlige blodårer, puppene som vokste, en annen rundhet i ansiktet osv. Fascinerende å følge med på. Og sparkene var fint, og følelsen av å knytte seg til barnet. Jeg merket ikke noe til det andre kaller hormonhelvetet, og det gjorde nok ting enklere. Næh, det var mye jeg likte.

Men på den negative siden? Oh, mye fælt. Komplisert svangerskap, med fryktelig mye skumle inngrep og sånt. Og mye fysiske smerter. Og jeg var skrekkelig redd i lange perioder. Og så var det belastende å ligge i 24 uker (!). Så jeg er veldig glad jeg ikke skal gjøre det igjen.

Både ja og nei.
Ja, jeg elsket det når den lille runde kulen kom og jeg var gravid-gravid og Afipranen virket og jeg kunne spise noe uten å kaste opp. Formen var finfin på midten av svangerskapet og alt var bare blomster og sommerfulger.
Og så nei. Nei-nei-nei. Fyttirakker'n, det finnes artigere ting enn å stå med hodet i do hver dag.

Nå har jeg jo i tillegg utviklet svangerskapsangst, og blitt helt nevrotisk etter å ha mistet to ganger.

glitterchick skrev:

Det greide min lokale bartender å "avsløre". Etter å ikke ha vært der på en stund kom jeg inn høygravid en lørdags ettermiddag omtrent hele rocke-oslo var der og spiste hang over-frokost og han brølte "NÆMMEN GLITTER, HARRU P***!? "

Jeg likte det, på tross av kvalme, spying og halsbrann. Men jeg ropte ikke hurra liksom.

Første gang elsket jeg det. Sov masse, var kvalm uten å kaste opp, var vakker og kåt, liten leilighet med nix å gjøre, ingen barn som tok overskuddet mitt osv. Hadde heller ikke vondt et eneste sted. Andre gang var mer tja, hadde en unge, større leilighet og plutselig vondt i bekkenet mm. Tredje gangen var et mareritt. Merkelig at jeg ikke ble skilt da - og at de to eldste flytta.

Konklusjon: Jeg skal aldri ALDR mer ha unge i magen

Graviditet er ene og alene et middel for å nå et mål. Jeg trivdes overhodet ikke som gravid, selv om det å kjenne på sparkene var veldig koselig. Når det er sagt så er jeg utrolig taknemlig for at jeg har fått oppleve det to ganger. Og premien, den gjør det verdt alt slitet!

Jeg synes at det var greit nok. Begge mine svangerskap og fødsler var enkle og ukompliserte, men jeg var ukomfortabel med å legge på meg så mye. Likevel er jeg fryktelig babysyk nå og drømmer om nr 3. (men det har mest med premien å gjøre!)

JA!