Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

I en annen tråd diskuteres det om barn bør få hjelp av foreldrene i studietiden. I og med at mange her på FP har høyere utdannelse i form av vekttall eller studiepoeng (se tidligere tråder), er det da slik at man automatisk tenker at de håpefulle vil gå samme vei?
Forskning viser at barn av foreldre med høyere utdannelse velger samme utdanningsform, men forskning viser også at Norge vil trenge flere fagarbeidere i fremtiden. ("Norge trenger mester, ikke master", er vel et slagord)

Det snakkes mye om frafall i vgs. Et stort frafall som sjelden nevnes er alle de som tar generell studiekompetanse, men som aldri studerer videre. Disse ungdommene er i realiteten ufaglærte, og sliter på et fremtidig arbeidsmarked.

Tar vi det for gitt at barna vil velge samme utdanningsform som oss selv? Er det viktig for deg at barnet ditt får generell studiekompetanse og studerer videre? Er yrkesfag og fagbrev lavstatus?

Yrkesfag og fagbreve er ikke lavstatus og jeg håper ungene mine velger å studere noe de vil selv og har lyst til samt at det er muligheter for jobb senere i livet.

Vi kommer ikke til å pushe ungene inn i akademiske studier. Vi har unger som er ganske ulike og jeg ser for meg at den ulikheten også vil gjenspeiles i utdanningsvalg.

Jeg har yrkesfag uten fagbrev og håper ungene velger noe annet enn meg.

Jeg skulle ønske jeg tok et fagbrev i videregåendeperioden. Det er ikke noe vanskelig å studere videre seinere om man vil, men mulighetene er så voldsomt mye større. Ikke minst kan man få bedre lønte deltidsjobber i studietida og en verdifull kontakt med arbeidslivet.

For meg er det ett fett, så lenge de gjør en noenlunde innsats på den linjen de bestemmer seg for.

For meg er det viktig å gi barna råd utfra forutsetningene de har. Jeg mener det er mye dårlig rådgiving i skolen. Barna blir rådet til å "følge drømmen", men en god rådgiver må tørre å si i fra om urealistiske forventninger og muligheter.
Jeg jobber selv som rådgiver innen fagopplæring og ser absolutt ikke på yrkesfag som annenrangs. Eldste har høyere utdanning her,mens mellomste skal ta fagprøve i elektrikerfaget om noen måneder. Tror de har valgt rett begge to. 😮

Egentlig så håper jeg de gjør begge deler For det tror jeg det vil bli bruk for.

Mine ønsker for barna:
1. At de vil noe og klarer å gjennomføre det.
2. At de ikke tenker kun interesse, men også muligheter for jobb.

Studentlivet var noe spesielt for meg og derfor ønsker at de kan få oppleve det. Men det har ikke noe med at jeg synes fagbrev ikke er bra nok på noe vis.

Om de tar fagbrev så håper jeg de tar påbygning slik at de senere kan studere om de vil. Min bror føler seg nok litt fanget nå og ser litt mørkt på å ta påbygning nå som voksen.

Når jeg ser hva de fetterne til Guttungen tjener, som har fagbrev og ferdig med det, så vil jeg si at de har gjort veldig så glupe valg av utdannelser. Når jeg veit at de stortrives i jobbene sine også, er det i tillegg en bonus. (Og som -ea- er inne på, ene fetteren med samboer er 24 år, begge har fagbrev og trygge jobber, og de er nå på sin andre enebolig og er langt mer etablert enn jeg som 24-årig høyskolestudent kunne drømme om å være.)

Både mannen og jeg har akademikerbakgrunn, Guttungen ønsker seg, i skrivende stund, en yrkesrettet utdannelse, og får han til den, blir mor stolt og ungen fornøyd, og gutten bør være sikret en god jobb innen hans intetessefelt. (Men hallo, han er 14, han kan fort endre mening. )

Jeg begriper ikke at noen kan se på en yrkesfagutdannelse som noe mindreverdig i forhold til en akademisk utdannelse.

Jeg har noe lunde samme jobb som deg, amo.
For oss var det nok en selvfølge at de to eldste valgte studiespesialisering, men da ut fra interesse. Begge liker teori og er typisk akademiske, og finnes ikke praktisk anlagt.
Yngste er også veldig teoretisk flink, men er langt mer praktisk enn de to eldste. Hun kan nok lande på yrkesfag, og kanskje allmenn påbygg. Eller kanskje ikke.

Det viktigste for meg er at de velger noe de trives med, om det er høyere studier eller yrkesfag er ikke så nøye. PR nå så er storebror sikker på at han skal studere på universitet, men han går bare i sjette, så han har god tid til å bestemme og ombestemme seg mange ganger.

Fagbrev er bra så lenge du holder deg frisk og rask. Men dessverre er det en tendens til at skader gir uførhet, i større grad enn hos kontorarbeidere. Og for dem som har funksjonshemminger i utgangspunktet er oddsene verre.

http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Nyheter/Stor_skjult_ledighet_blant_funksjonshemmede/1224698397897&lang=no
"- I begge landene har funksjonshemmede lavere utdanning enn befolkningen for øvrig, samtidig som utdanning er en faktor som har sterk positiv betydning i forhold til sysselsetting, sa Skog Hansen. - Også andre studier har vist at sysselsettingseffekten av utdanning er høyere for funksjonshemmede enn for befolkningen for øvrig."

Interessant, gajamor. Takk for link.

Jeg håper at begge ungene fullfører utdannelse. Om det er fagbrev eller akademisk er ikke like nøye.

Jeg har snart en mastergrad, i tillegg til mye andre studier mellom bachelor og denne. Mannen har fagbrev og tjener mer enn meg.

Som sagt håper jeg på en ferdig utdannelse uansett grad. For meg er det ikke en selvfølge. Min eldste er utrolig smart og ansett som evnerik. Men med autisme og adhd er ikke skole lett.

Jeg håper virkelig at barna mine tar høyere utdannelse, og jeg kommer til å fortsette til å oppmuntre og tilrettelegge for det. Det er fordi de ikke kan gjøre regning med å ha en helse som egner seg for de aller fleste fagutdanninger. Det er jo ikke til å skyve under en stol at de fleste av de yrkene medfører langt større fysisk belastning.

Særlig eldstemann er jeg ganske sikker på at kommer til å gå i farens fotspor og bli IT-ingeniør av noe slag. Han har tre onkler med fagbrev som tjener langt mer, men de jobber også veldig mye hardere. Jeg tror forskjellen er lett å se.

For meg er det viktigste at de får seg en jobb og inntekt som de kan forsørge seg selv med. Så klart en jobb de også trives , men om det er universitet eller fagbrev, det er ikke viktig.

Jeg håper Hiawata velger noe som gjør ham lykkelig, og akkurat passe rik. Hvordan han kommer seg dit er ikke like viktig.

Det er ikke noe galt med yrkesutdannelse og fagbrev, men jeg tror ikke noen av mine ville være fornøyd med det i lengden. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt som et grunnlag for videre påbygging etterpå, men å stoppe etter fagbrev tror jeg ingen av dem ville trives med.

Man trenger ikke ha et fysisk arbeid om man velger fagbrev. En kan ta fagbrev innen kontorfag, logistikk, transport, legesekretær, salgsfag, resepsjonsfag, laboratoriefag, butikkfag, tannpleier, tannlegesekretær, design, interiør, prosessoperatør, elektro osv osv. Det er en misforstått "sannhet" at yrkesfag = fysisk arbeid.

Nenne skrev:

Det er ikke noe galt med yrkesutdannelse og fagbrev, men jeg tror ikke noen av mine ville være fornøyd med det i lengden. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt som et grunnlag for videre påbygging etterpå, men å stoppe etter fagbrev tror jeg ingen av dem ville trives med.

Hvorfor ikke?