Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

Kommer til å presse på for at det får seg en ferdig utdannelse. Om dette er via generell studiekompetanse og studier eller yrkesrettet utdanning har ingen betydning. Har allerede i noen år brukt meg selv som skremsel. Jeg fullførte 3 årig handel- og kontor, fikk generell studiekompetanse. Var skolelei så jeg begynte å jobbe, kom meg aldri videre. Har "hatet" jobben min i veldig mange år. "Sånn ender dere også dersom dere ikke fullfører en utdanning"

Maverick skrev:

Hvorfor ikke?

Fordi jeg kjenner dem og vet hva de interesserer seg for. Hva trodde du jeg mente?

For meg blir dette bare en teoretisk øvelse, for jeg har to tiendeklassinger som er klinkende klare på at studiespesialisering er det eneste rette for dem (begge slet voldsomt med å finne to andre utdanningsprogram å føre opp på søknaden i Vigo ...), men jeg håper og tror at jeg hadde støttet dem fullt ut hvis de hadde ønsket å gå yrkesfag. Jeg har hatt mange elever på stud.spes. som absolutt burde ha gått noe annet, og vet godt hvor nedbrytende det kan være å bare oppleve å mislykkes i vgs, så jeg har ingen illusjoner om at studier er for alle.

007 skrev:

Man trenger ikke ha et fysisk arbeid om man velger fagbrev. En kan ta fagbrev innen kontorfag, logistikk, transport, legesekretær, salgsfag, resepsjonsfag, laboratoriefag, butikkfag, tannpleier, tannlegesekretær, design, interiør, prosessoperatør, elektro osv osv. Det er en misforstått "sannhet" at yrkesfag = fysisk arbeid.

Tannpleier er bachelor. 😉

Inagh skrev:

Når jeg ser hva de fetterne til Guttungen tjener, som har fagbrev og ferdig med det, så vil jeg si at de har gjort veldig så glupe valg av utdannelser. Når jeg veit at de stortrives i jobbene sine også, er det i tillegg en bonus. (Og som -ea- er inne på, ene fetteren med samboer er 24 år, begge har fagbrev og trygge jobber, og de er nå på sin andre enebolig og er langt mer etablert enn jeg som 24-årig høyskolestudent kunne drømme om å være.)

Både mannen og jeg har akademikerbakgrunn, Guttungen ønsker seg, i skrivende stund, en yrkesrettet utdannelse, og får han til den, blir mor stolt og ungen fornøyd, og gutten bør være sikret en god jobb innen hans intetessefelt. (Men hallo, han er 14, han kan fort endre mening. )

Jeg begriper ikke at noen kan se på en yrkesfagutdannelse som noe mindreverdig i forhold til en akademisk utdannelse.

Fikk ikke prikket deg. Men er så hjertens enig med deg.

Jeg kommer til å framsnakke yrkesfaglig utdanning for mine to, er temmelig sikker på at studiespesialiserende blir for teoretisk. Så får de modnes i fred og ro, og sikte inn mot en mer akademisk retning hvis det skulle bli av interesse med tiden. Det viktigste for meg er at de beholder troen på seg selv og sine evner gjennom skoleløpet, og kommer seg gjennom det helskinnet som dugelige mennesker.

Jeg har selv akademisk utdannelse, og det har vært riktig for meg.

Jeg håper de kan velge noe de mestrer og som de vil trives med over flere år etter ferdig skolegang. Jeg kommer til å råde eldste til noe ikke-teoritungt for det er ikke hans styrke. Begge foreldre har høyere utdannelse, far på masternivå, jeg har to bachelors.

Nenne skrev:

Fordi jeg kjenner dem og vet hva de interesserer seg for. Hva trodde du jeg mente?

Jeg trodde ingenting. 🙂 Bare lurte på hva som gjør at man ikke tenker at ungene vil være fornøyd med er fagbrev innen yrket man har valgt hvis det er i interessefeltet, men så klart kan det jo være grunner til det.

Jeg har to barn som selv om de er små helt klart er faglig sterke (minstemann i ganske ekstrem grad). Både jeg og mannen min er de første i hver vår slekt til å både ta vgs og senere høyere utdanning. Jeg konstaterer jo at vi har et helt annet økonomisk slingringsmonn enn resten av slekta, og vi har jobber vi liker og som man kan bli gamle i. Jeg kommer til å oppmuntre ungene til å ta høyere utdanning. Særlig hvis jeg fortsetter å mene at de har anlegg for det.

Jeg har to fagbrev og en akademisk utdannelse (i tillegg til en kvasiutdannelse som verken er fugl eller fisk, tror jeg), men yrkesfag er det som står mitt hjerte nærmest, og som jeg fremsnakker så snart jeg har mulighet.
Mitt håp for arvingene har vært at de skal følge hjertet sitt og ta en utdannelse de føler er riktig for dem, og som de ser for seg å kunne jobbe med i mange år.
Den ene av de gjorde det og er havnet på sånn passelig sin hylle. Hun har nok et hode i matematisk retning, så når småbarnstid er unnagjort gjetter jeg at hun vil gjøre noe for å kunne jobbe mer i den retningen.
Den andre startet på en utdannelse hun kjapt innså var helt feil og hoppet av, og jobber nå i påvente av å se lyset i form av hva hun vil bli når hun blir stor.

Jeg mener bestemt (og formidler til alle unge, håpefulle jeg har i min favn) at ingen utdannelse og yrke er mer høyverdig enn noe annet. Vi trenger fagarbeidere i renhold og konditorer like mye som vi trenger de som forsker på nordlysets aktivitet eller livssyklusen til en bjørk i granskog, og alle er like viktig.

Nenne skrev:

Det er ikke noe galt med yrkesutdannelse og fagbrev, men jeg tror ikke noen av mine ville være fornøyd med det i lengden. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt som et grunnlag for videre påbygging etterpå, men å stoppe etter fagbrev tror jeg ingen av dem ville trives med.

Men det er vel de færreste som stopper etter et fagbrev? Fagarbeidere jobber gjerne i bransjer som er langt fra statiske og trenger kurs og videreutdannelser for å holde seg oppdatert og innovativ.
For mange med fagbrev er jo også mesterbrev noe som er et mål der fremme og som gir mange muligheter.

Datteren min har komboen 10 tommeltotter og bra karakterer i typiske skolefag. Så det er ligger vel i kortene at det blir studier. Jeg håper hun blir noe, enten ingeniør, lege, sykepleier eller lærer. Altså at man passer inn i et konkretyrke. Og ikke bare et oppsop av fag som jeg gjorde.

Minstemann er bare 9, så det er litt tidlig å si. Foreløpig står det mellom bridgeproff, fotballproff eller artist.

Vi må nok flytte for at barna skal få andre interesser enn høy lønn.
http://www.aftenposten.no/osloby/I-host-begynte-1334-elever-pa-yrkesfag-i-Oslo-Kun-84-er-fra-skoler-pa-vestkanten-609741b.html

Ikke oss i mot, men vi kjenner heller ingen som har valgt yrkesfag og her vi bor er det ikke tema, 10 åringene snakker om å tjene mye penger, og det kommer ikke fra oss.

amo skrev:

Tannpleier er bachelor. 😉

Du har helt rett. Det samme gjelder dyrepleier, men jeg lurer på om dette er "nye" høyskolefag. At det tidligere var yrkesfag?

Nextlife: Mange stopper på fagbrev, særlig innen typiske kvinneyrker. (Helse, oppvekst) Overraskende få er klar over muligheten til å gå videre på teknisk fagskole i følge min kontakt på fylket.

007 skrev:

Du har helt rett. Det samme gjelder dyrepleier, men jeg lurer på om dette er "nye" høyskolefag. At det tidligere var yrkesfag?

Nextlife: Mange stopper på fagbrev, særlig innen typiske kvinneyrker. (Helse, oppvekst) Overraskende få er klar over muligheten til å gå videre på teknisk fagskole i følge min kontakt på fylket.

Det er leit å høre, de har jo så mange muligheter om de bare vil.
Jeg kjenner best til Horeca, og der virker det som om ungdommene er skikkelig sultne, og ikke gir seg ved fagbrevet.
Vi trenger virkelig et oppsving på denne fronten.

Lavender skrev:

Ikke oss i mot, men vi kjenner heller ingen som har valgt yrkesfag og her vi bor er det ikke tema, 10 åringene snakker om å tjene mye penger, og det kommer ikke fra oss.

Men da forteller du han vel at en fagarbeider ofte tjener mer enn enn akademiker? 🙂
Min unge nabo på 26 er entreprenør, og tjener mer enn sin mor med doktorgrad i kjemi. Og kompisen til sønnen, sveiser på 23, tjener mer enn meg som har over 400 stp.

Jeg håper de tar en utdannelse, de er ulike alle 3 men jeg håper de lykke smed å finne noe som de kan trives med.

Jeg stoppet på generell studiekompetanse etter å ha tatt påbygg, er student nå på 7. året.

Tallulah skrev:

Jeg håper Hiawata velger noe som gjør ham lykkelig, og akkurat passe rik. Hvordan han kommer seg dit er ikke like viktig.

Enig i dette. Mine to barn har to akademikerforeldre, men det er virkelig ingen krise om de velger en annen vei. 16-åringen går på yrkesfag, som er ganske lurt når man har zero peiling på hva man vil her i livet. Bedre hun får seg fagbrev og en jobb mens hun lurer på hva hun vil. Studiekompetanse og høyere utdanning kan hun ta når hun faktisk vet hva hun vil.

Selv er har jeg en cand. Polit og en bachelor. Og jobber med noe helt annet. I retroperspektiv burde jeg nok ha ventet med å ta min høyere utdannelse til jeg hadde litt mer peiling på hva jeg ønsker å bli når jeg ble stor.

Alle kan ikke være akademikere, og så lenge man har er ærlig yrke, kan forsørge seg selv og familien sin og er lykkelig med det man gjør, så er det det viktigste.

Det er vibtig for leg at de finner noe de trives med og gir dem mulughet timmå trives i lang tid xremover. Jeg tror det betyr at de velger bort yrkesfag.

Eldste tror jeg kommer til å velge et akademisk fag der det ikke er så mange jenter. Jeg vet ikke helt hvilket, men jeg blir ikke overrasket om hun går en slik retning. Det synes jeg også er verd å oppmuntre. Noen fag trenger definitivt flere jenter. På samme måte som noen fag fint kan ha fler gutter.

Jeg tror eldste vil ha mest glede av yrkesfag, og kanskje påbygg, mens yngste er nok en akademiker.

Jeg håper de velger det de har lyst til.