Spyler bort de narkomane

Obelix skrev:

Jeg tror ikke det tilbudeter helt borte.
Broren min jobber også for trygd. Men jeg tror det er forskjell fra bydel til bydel og hvor i landet.
Det kommer også helt sikkert an på NAV og saksbehandleren der.
Hadde ikke foreldrene mine vært såpass oppegående som de er og stått på, tviler jeg på at broeren min hadde fått til dette. I det hele tatt levd.
Men dette er en annen diskusjon : avsporer litt:

Tilbudet har de her også, ble bare overrasket ovet at et slik tilbud har blitt borte i andre kommuner. Det går vel sikkert på økonomi vil jeg tro.

Her er det min bror som har stått på selv. Han har virkelig ønsket dette og det har ikke vært like lett for det er mange hindringer i det offentlige.

En annen ting er jo det at det er ikke alltid at det er sånn at man blir hektet på harde stoffer først og så blir hjemløs. Noen faller utenfor systemet fordi de ikke evner å ta vare på seg selv, en leilighet eller alt papirarbeidet som det tross alt er i et «vanlig» A4 liv, havner på gata og begynner med harde stoffer etter hvert.

Tross alt så har hjemløse ofte ganske mye penger mellom hendene i løpet av et år, det er ikke økonomien alltid som er hovedproblemet for dem, det er andre faktorer som spiller vel så stor rolle.

Jeg har tenkt ganske mye på dette, hvor mye administrasjon det kreves for å leve et vanlig liv nå i forhold til hvordan det var før i tiden. Vi skal administrere og organisere regninger, forsikringer, selvangivelse, husleie, bilkontroller etc etc. Det kreves en egen form for selvdisiplin som en del ikke har, og jeg tror at dette ganske høye kravet til selvadministrasjon, som også er økende, kommer til å gjøre at flere ikke greier å følge med, og havner på gata.

Esme skrev:

En annen ting er jo det at det er ikke alltid at det er sånn at man blir hektet på harde stoffer først og så blir hjemløs. Noen faller utenfor systemet fordi de ikke evner å ta vare på seg selv, en leilighet eller alt papirarbeidet som det tross alt er i et «vanlig» A4 liv, havner på gata og begynner med harde stoffer etter hvert.

Tross alt så har hjemløse ofte ganske mye penger mellom hendene i løpet av et år, det er ikke økonomien alltid som er hovedproblemet for dem, det er andre faktorer som spiller vel så stor rolle.

Jeg har tenkt ganske mye på dette, hvor mye administrasjon det kreves for å leve et vanlig liv nå i forhold til hvordan det var før i tiden. Vi skal administrere og organisere regninger, forsikringer, selvangivelse, husleie, bilkontroller etc etc. Det kreves en egen form for selvdisiplin som en del ikke har, og jeg tror at dette ganske høye kravet til selvadministrasjon, som også er økende, kommer til å gjøre at flere ikke greier å følge med, og havner på gata.

Det tror jeg du har helt rett i Esme.
Det er mange som mangler boevne og det er sikkert en grunn til at Jeppe drikker.

For å hive inn litt PK, siden det pleier å være noen som er opptatt av det her. Jeg syns egentlig ikke «narkoman» er en ok betegnelse på folk, det kommer litt i samme klasse som «neger» og høres ut som et slags dyr. Og det i tillegg ganske upresist, siden betydningen i dagligtale ser ut til å dekke alt fra de virkelig tunge brukerne av heroin til noen som en sjelden gang røyker marijuana. Nå er jeg ikke helt sikker på hva som er riktig betegnelse, men jeg bruker gjerne «heroinist» når jeg prøver å høres seriøs ut. Jeg håper og tror, som Skilpadda, at vi som samfunn kommer til å skjemmes over hvordan vi behandlet disse menneskene, og også over hva vi kalte dem egentlig.

Jeg har gått av T-banen på Oslo S daglig i mange år, og hvis jeg må velge vil jeg heller ha heroinistene der enn de vekterne som frekventerer området. Både vekterne selv, og den privatiserigen av politioppgaver som de representerer, virker for meg mye mer truende og samfunnsnedbrytende enn heroinistene. Helst burde naturlgivis de som kjøper, selger og bruker tunge rusmidler der fått et bedre tilbud, og andre steder de kunne være, men det skal i så fall være av hensyn til dem, og ikke av hensyn til folk som ikke tåler å se noen som har klart seg dårligere enn dem selv.

Ben "any questions?" Murphy

Heroinist høres mye værre ut enn narkoman.
Jeg kaller ikke en som røyker marijuana en sjelden gang for narkoman.

Jeg er litt usikker på bruken av ordet "narkoman", jeg synes det kan være en grei samlebetegnelse på en tilstand mennesker kan være i, men ikke en grei beskrivelse av et enkeltmenneske.
Nå har jeg også vært på fylla i Oslo i taxikø uten kjernefamilien til stede, og det gikk bra med meg. Å gå rundt og være redd på dagtid i Oslo, selv i downtown (eller på Downtown, for den saks skyld), det skjønner jeg ikke helt.

Angående bruk av begrepet "narkoman" er ikke det på linje med bruk av ordet "alkoholiker"? En narkoman lider av narkomani og en alkoholiker lider av alkoholisme. Og begge går inn under betegnelsen rusmisbruker.

Jeg liker ikke å gå i Oslo sentrum alene på nattetid, men det skyldes ikke de såkalt narkomane. Det er nok av andre gærninger rundt omkring. Narkomani dreier seg om avhengighet til et illegalt stoff, da snakker man ikke om å ta seg en pipe i ny og ne. De som befinner seg på gata er gjerne de som er heroinavhengige, og som i tillegg bruker rohypnol og andre stoffer i tillegg. Når man snakker om narkomane, så snakker man jo da gjerne om de heroinavhengige, selv om begrepet strengt tatt innbefatter flere.

For meg står begrepet heroinist på linje med narkoman, av den grunnen jeg nevnte over her. Man definerer hele personen, framfor å fortelle om et problem som personen har. "Han er heroinist" og "Han har en heroinavhengighet" er iallefall for meg to ganske forskjellige omtaler. Jeg tenker at språk er svært viktig i møte med folk, og at det jeg sier og gjør i møte med en person med narkotikaavhengighet (eller alkoholavhengighet eller hva_har_du) også gjør at de speiler seg i det, og måler sin verdi og endringsmuligheter. Bare små ting som å skrive "Bjarne Bjarnesens individuelle plan" isteden for "Individuell plan for Bjarne Bjarnesen" gjør forskjell. Jeg merker iallefall at jeg får en helt annen respons fra de jeg har fulgt opp etter at jeg har forsøkt å bli mer bevisst på språkbruken.

alfaCharlie skrev:

Jeg er litt usikker på bruken av ordet "narkoman", jeg synes det kan være en grei samlebetegnelse på en tilstand mennesker kan være i, men ikke en grei beskrivelse av et enkeltmenneske.

Det er nettopp det. Ett trekk eller én egenskap ved et menneske blir brukt til å definere hele vedkommende - det er klart man kan ha bruk for det i noen sammenhenger, det må jo være mulig å snakke samlet om en gruppe mennesker som har ett trekk til felles. Men slik ordet "narkoman" brukes, og ikke minst oppfattes, i norsk språkbruk i dag, synes jeg det er uheldig å bruke ordet om personer, selv om det kanskje kan være greit som adjektiv i noen sammenhenger. "Heroinist" er mer - jeg vet ikke, "klinisk", kanskje, og dessuten mindre vanlig, og har dermed ikke de samme konnotasjonene; det kan kanskje høres verre ut sånn isolert sett, men man får i alle fall ikke de samme stemmene i hodet av forargede/skremte mennesker som snakker om "disse skrekkelige narrkomane".

Stoffmissbruker kanskje?

Innbiller meg at man ikke bruker enten eller av rusmidler.
Som i; ikke bare heroin eller bare hasj eller bare kokain osv.

Jeg skulle virkelig ønske at Oslo som by, og samfunnet generelt kunne komme opp med et tilbud som var verdig for folk som har et rusproblem. Å spyle mennesker bort fra ei trapp blir bare for dumt - det er en uverdig måte å behandle folk på, og det gjør overhodet ikke noe for å bedre situasjonen deres og problemet rusavhengighet generelt.

Og sånn på sidelinja - så godt å se at debatten rundt språkbruk endelig er kommet til Norge. Da jeg studerte sosialt arbeid i England på 90-tallet, ville jeg glatt ha strøket på en oppgave om jeg hadde valgt å omtale et mennenske som "han narkomane," "hun handicappede," etc - altså med hovedvekt på problemet.

Som Irma sier - det betyr veldig mye for hvordan vi ser på et menneske hvordan mennesket blir omtalt. "Personen med et rusproblem," "kvinnen i rullestol..." Det høres utrolig PK ut og kanskje smør på flesk ut - må man liksom understreke at det er mennesker man har å gjøre med, er ikke det underforstått?

Vel - i tilfeller hvor man spyler "narkomane" vekk fra trappa, så tror jeg ikke lenger det er underforstått at det er mennesker man har med å gjøre...

Å spyle mennesker med et rusproblem vekk fra ei trapp - det er og blir uverdig.

Heroinist høres for meg enda mer stigmatiserende ut. Noen er organist, mens andre endte opp som heroinist, liksom. Mer korrekt er det vel å si rusmisbruker, heroinmisbruker, rusmiddelavhengig etc, det sier mer om situasjonen, eller hva man gjør, heller enn en tittel som man er.

Kanina skrev:

Mer korrekt er det vel å si rusmisbruker, heroinmisbruker, rusmiddelavhengig etc, det sier mer om situasjonen, eller hva man gjør, heller enn en tittel som man er.

Eller som vi fikk drillet inn i hodet under studietiden i England, som lå ca 10 mil foran oss nordmenn hva språkbruk og omtale av mennesker angikk, den gangen jeg var der:

En person med et rusproblem, en mann med et heroinproblem, en kvinne med en rusavhengighet etc etc. Altså - understrek, og understrek igjen at det er et menneske, en person, mann/kvinne det er snakk om, så kanskje man til slutt ser mennesket og ikke bare problemet.

Inagh skrev:

Eller som vi fikk drillet inn i hodet under studietiden i England, som lå ca 10 mil foran oss nordmenn hva språkbruk og omtale av mennesker angikk, den gangen jeg var der:

En person med et rusproblem, en mann med et heroinproblem, en kvinne med en rusavhengighet etc etc. Altså - understrek, og understrek igjen at det er et menneske, en person, mann/kvinne det er snakk om, så kanskje man til slutt ser mennesket og ikke bare problemet.

Ja, på samme måte som jeg har fått drillet inn: en person med schizofreni, med depresjon, etc, og ikke en schizofren... (men det blir gjerne litt langt å bruke i dagligtalen, da).

Kanina skrev:

(men det blir gjerne litt langt å bruke i dagligtalen, da).

Jepp! (Og det tok lang tid før vi nordmennene "fra steinalderen" fikk det naturlig inn i munnen.)

Inagh skrev:

Eller som vi fikk drillet inn i hodet under studietiden i England, som lå ca 10 mil foran oss nordmenn hva språkbruk og omtale av mennesker angikk, den gangen jeg var der:

En person med et rusproblem, en mann med et heroinproblem, en kvinne med en rusavhengighet etc etc. Altså - understrek, og understrek igjen at det er et menneske, en person, mann/kvinne det er snakk om, så kanskje man til slutt ser mennesket og ikke bare problemet.

Jeg har tenkte en del på dette med begrepene og jeg skjønte ærlig talt ikke hva som skulle være alternativet til narkoman, rusmisbruker, alkoholiker osv. Dette var en god og fornuftig forklaring.

Dette med ulike merkelapper man setter på folk er egentlig ganske viktig. Det gjelder like gjerne barn som voksne. Det er ikke hyggelig å bli stemplet som "ørebarn" eller "adhd-barn." Det høres jo ut som om hele ungen er et problem.

I dag kl 14. 🙄
En spylte, en stod "vakt" (skummelt å spyle).
Jeg er litt overrasket over at de fortsatt gjør dette jeg? Ikke minst.. dette var ca 30 min etter en ganske kraftig regnskur.

Bokormen skrev:

Dette med ulike merkelapper man setter på folk er egentlig ganske viktig. Det gjelder like gjerne barn som voksne. Det er ikke hyggelig å bli stemplet som "ørebarn" eller "adhd-barn." Det høres jo ut som om hele ungen er et problem.

Har tenkt det samme. Har faktisk reagert litt på enkeltes signatur her inne sånn sett. "Mamma til adhd-barn" og sånt.
Det sier egentlig ikke så mye om barnet annet enn at det har et navn på problemene det måtte ha. 🙄

Jeg syns egentlig narkoman er en veldig grei samlebetegnelse. Hvis jeg skal flisespikke litt, så er det ikke rusmisbrukere for de misbruker jo ikke rusen. Da er rusmiddelmisbruker et mye bedre uttrykk.